IRRITERT: Jeg blir så irritert når jeg ser politikere som på desperat stemmejakt oppsøker sykehjem og klapper de eldre på skuldra mens de ser inn i et TV-kamera, skriver grasrotstemme Gunhild M. Kvåle.
Illustrasjon: Øivind Hovland
Hovedverneombud i Kvinnherad kommune
Vi nærmer oss en ny valgkamp, og jeg ser med skrekk og gru på alt sirkuset som følger med. For hvem er det med vettet i forstand som lar seg omvende ved hjelp av blå ballonger, en rød rose eller et grønt handlenett?
I forbindelse med Stortingsvalget i 2017 ble det estimert at partiene ville bruke nesten 100 millioner på valgkampen.
Pengene kom hovedsakelig fra private bidrag, men en del kom også fra fagbevegelsen. Og hva ble de brukt til? Jo, ulikt materiale til valgbodene og promotering i sosiale medier.
Såpeboblevelgere over stødige velgere?
Jeg skjønner at det er viktig å ha valgboder slik at politikerne kan møte folk der de er. Jeg forstår også at det er viktig å være synlig i sosiale medier, særlig for å nå ut til de yngre velgerne. Men så var det disse duppedittene.
Overtales vi bare vi får en blå ballong, en rød rose eller et grønt handlenett? Er det slik, blir jeg i så fall bekymret. Jeg antar at de ulike partiene ønsker å satse på stødige velgere og ikke såpeboblevelgere?
Et parti hadde vært mer tjent med å bruke pengene til duppeditter til noe annet. Pengene kunne for eksempel ha gått til konsertopplevelser for beboerne på et sykehjem. Eller kanskje et glass rødvin til maten i ny og ne.
• Per Olaf Lundteigen(Sp): Det må ikke være tvil om at Høyre er Senterpartiets hovedmotstander
Nedverdigende
Ikke nok med at partiene bruker penger på unødvendigheter som uansett går i søpla. De driver også med nedverdigende stemmefisking. Jeg blir så irritert når jeg ser politikere som på desperat stemmejakt oppsøker sykehjem og klapper de eldre på skuldra mens de ser inn i et TV-kamera.
Dette er nedverdigende oppførsel, kjære politikere. Jeg fatter ikke at dere våger. I 2013 sto det et innlegg på trykk i Aftenposten som skrev nettopp om hvor lite omtenksomt det er av politikerne å bruke sykehjemmene som arena. Det er noen år siden, men har det egentlig blitt noe bedre?
• Nå er Arbeiderpartiet størst igjen blant studenter
En annen strategi
Politikerne har et stort problem hvis de opplever at partiprogrammet deres er så tynt at de må selge det inn med duppeditter og forsiktige klapp på hode til de eldre på sykehjem.
Vil du vinne min støtte før årets kommunevalg, må du nok velge en annen strategi som politiker. Jeg vil gjerne se en politiker som er genuint interessert i hverdagen til folk gjennom hele året og ikke bare under valgkampen. Jeg vil se en politiker som virkelig bryr seg om de eldre, de ansatte på sykehjem, barnehageansatte og barnehagebarn.
• Arbeiderpartiet samarbeider med høyresida i hver tredje kommune
Eget initiativ
Jeg vil se en politiker som på eget initiativ og uten et gedigent pressekorps i hælene, spør om han eller hun kan ta en vakt eller to på demensavdelingen. Jeg vil se en politiker som blir med ansatte i teknisk avdeling på jobb den natta de må stå ute i øsende regnvær fordi det har skjedd et brudd på vannrøret.
Jeg vil se en politiker som følger en ansatt i rus- og psykiatritjenesten eller en som blir med en lærer ut i friminuttet og tar jobben med å holde oversikt over altfor mange elever på en gang.
Vinner ikke min stemme
Politikeren min er en person som har skjønt hvem han eller hun skal jobbe for. Politikeren har skjønt at duppeditter hjelper lite når situasjonen for de eldre skal bli bedre, når arbeidshverdagen til helsefagarbeidere skal bli enklere eller når et vannrør plutselig blir ødelagt midt på natta.
Min politiker har også forstått at vi er avhengig av å rekruttere flere til omsorgsyrkene fordi ikke alle jobber kan utføres av maskiner.
Min politiker vet at duppeditter ikke vinner min stemme.
Min politiker har forstått at vi er avhengig av å rekruttere flere til omsorgssyrkene fordi ikke alle jobber kan utføres av maskiner
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Gunhild M. Kvåle
Atle Helland
IRRITERT: Jeg blir så irritert når jeg ser politikere som på desperat stemmejakt oppsøker sykehjem og klapper de eldre på skuldra mens de ser inn i et TV-kamera, skriver grasrotstemme Gunhild M. Kvåle.
Illustrasjon: Øivind Hovland
Gunhild M. Kvåle
Atle Helland