Vibeke Liane

tips@fagbladet.no

Hjelpepleier Britt Holand har bare ett av ni hjemmebesøk igjen før lunsj. Hun leter seg fram til riktig nøkkel i det store knippet og låser seg inn i oppgangen.

I første etasje tar hun en dæsj hånddesinfeksjon på hendene før hun banker på døra.

Everlyn Kristensen (94) åpner smilende døra og stabber ustø inn i stua. Venstrebeinet svikter for hvert skritt. Etter å ha gitt Everlyn medisinene hjelper Britt henne med å finne en behagelig stilling i godstolen.

Marianne Otterdahl Jensen

• – Skit i måla, la oss gå for kvalitet

– Vil du at jeg skal lage formiddagsmaten til deg i dag?

– Ja, fire halve skiver, som du skal riste. Og jeg vil ha en halv skive med Østavind, den nye osten. En halv skive med nøkkelost, en halv skive med brunost og en halv skive med jordbærsyltetøy. Og jeg vil ha kaffe. Fire kopper vann, og fire strøkne skjeer med kaffe. Og appelsinjuice, i glass, ikke kopp.

Etter å ha gitt Everlyn medisinene hjelper Britt henne med å finne en behagelig stilling i godstolen.

Marianne Otterdahl Jensen

Og det er nettopp dette som er viktig nå, i den såkalte tillitsreformen, som ble innført av det rødgrønne byrådet i Oslo i 2015.

Nå skal hjemmetjenesten spørre: «Hva er viktig for deg?» i stedet for « Hva feiler det deg?»

• Støre: – Målstyringa nærmer seg det parodiske

Valgsak

I 2015 vant de rødgrønne makta i Oslo, blant annet med lovnad om å innføre en ny kultur i de kommunale tjenestene. Etter 20 år med borgerlig styre hadde den rådende styringsmodellen, New Public Management, spredd seg fra rådhuset til ytterste ledd i eldreomsorgen.

– De borgerlige politikerne veltet seg i et system som krevde mer og mer rapportering. Vi vil at de som er nærmest brukeren skal bruke minst mulig tid på rapportering, sier hovedstadens byråd for eldre og helse Tone Tellevik Dahl til Fagbladet.

Nå går hun til valg på å fortsette tillitsreformen, som har blitt en valgkampsak for rødgrønne partier i resten av landet.

• Professor: – Målstyring koster samfunnet milliarder

Sjef i eget liv

Inspirasjonen til den tillitsbaserte styringsmodellen er hentet fra København og prøves nå ut i hjemmetjenesten i bydelene Ullern, Gamle Oslo, Østensjø og Grorud i Oslo.

Høsten 2019 rulles den ut i alle bydeler. Poenget er at ansatte og brukere skal være sjef i eget liv.

Mål- og resultatstyring er ut. I stedet sørger ledelsen for at de ansatte forstår målene og stoler på at de ansatte finner den beste måten å løse oppgavene på.

Så hvordan fungerer dette i praksis?

I Østensjø er eldretjenesten nå organisert i tverrfaglige team, som består av sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere, totalt tolv stykker.

I tillegg jobber fysioterapeuter, ergoterapeuter og saksbehandlere på gruppenivå og rykker ut til brukerne sammen med helsefagarbeiderne når det er nødvendig.

Hjemmesykepleien kan for eksempel få beskjed fra sykehuset om at de skal sende en pasient hjem og som kommer til å trenge hjemmesykepleie. Da rykker teamet ut sammen med en saksbehandler for å snakke med brukeren.

De undersøker hva som er viktig for vedkommende før de setter opp en konkret bestilling og vurderer hvor lang tid de trenger på jobben.

Den store forskjellen fra tidligere er at disse vurderingene og bestillingene ble gjort langt unna dem som møter brukerne, og som ser hvordan behovene varierer. Nå er saksbehandlerne samlokalisert med hjemmesykepleien.

Resultatet er at vedtakene fattes fortere, noe som gir mer effektivitet og mindre byråkrati.

• De ansatte må føre logg for hver gang de går på do: – Voksne mennesker blir passet på og kontrollert i detalj

Spennende historier

Britt Holand går ut på kjøkkenet for å gjennomføre bestillingen til Evelyn Kristensen.

94-åringen peker på bildet av mannen Kjell som døde da han bare var 67 år gammel. Kjell lener seg mot et gelender og smiler ertelystent til fotografen.

– Jeg tok bildet da jeg var med ham på utenlandsoppdrag for statsministeren.

Kjell Kristensen var nemlig statssekretær og jobbet på statsministerens kontor på midten av 1970-tallet.

– Det har vært mange politiske samtaler rundt spisebordet vårt. Jeg har diskutert med de fleste Arbeiderparti-toppene, forteller den tidligere barneskolelæreren.

– Det er dette som gjør at jeg aldri blir lei av jobben. Jeg får beretninger fra så mange spennende liv, sier Britt mens hun setter fram formiddagsmaten.

Hjelpepleieren går ut i gangen, tar av seg skobeskytterne, låser døra og finner fram antibacen. Det har gått 40 minutter siden Everlyn åpnet døra.

I bilen tar Holand fram den lille personlige digitale assistenten, en såkalt PDA-boks, for å registrere jobben som er gjort. Heller ikke denne gangen vil systemet samarbeidet.

Ikke knirkefritt

Ifølge Britt Holand som også er hovedtillitsvalgt for 290 Fagforbundet-medlemmer i Østensjø bydel, går ikke alt like knirkefritt når en stor reform skal innføres, og ansatte skal jobbe på nye måter.

– Det har gått litt over stokk og stein, og vi har et stykke igjen før alle greier å jobbe på den nye måten, innrømmer hun.

– Vi har fått mer å gjøre, og mindre tid. Vi kvitterer inn, og vi kvitterer ut på tid. Jeg har ikke merket mye til denne reformen, sukker helsefagarbeider Teobaldo Velazques. Han er tillitsvalgt for Fagforbundet i teamet til Britt.

Sykepleier Diana Sarmiento snur seg fra dataskjermen hvor hun sitter og rapporterer og blander seg i diskusjonen.

– Vi har fått mer ansvar for rapportering. Vi måles på tid, jeg trodde vi skulle bli kvitt stoppeklokka, sier hun.

Britt Holand minner om at endring tar tid. Hun tror reformen vil fungere på sikt.

– Dette må vi snakke mer om. Jeg har tro på at vi greier å løse det, sier Britt og finner fram skjemaene for de to brukerne hun skal besøke etter lunsjpausen.

Bo hjemme

Utgiftene til i hjemmetjenesten har økt etter at kommunen startet de første forsøkene med tillitsmodellen i november 2017. Det er forventet fordi brukerne nå får hjelp til å bo hjemme lengst mulig. Målet er nemlig at bruken av dyre sykehjemsplasser skal reduseres.

Britt Holand mener de fleste brukerne vil klare seg mest mulig selv, alderen tatt i betraktning. Etter 21 år i hjemmesykepleien vet hun at de eldste brukerne har levd et aktivt liv, og de fortsetter å være aktive etter at de gikk av med pensjon.

Selv er ikke 60-åringen redd for å bli gammel, men skrekken hennes er å komme på sykehjem. Den deler hun med brukerne.

Ingen kvikkfiks

Eldrebyråden Tone Tellevik Dahl understreker at det ikke er noen kvikkfiks å innføre den tillitsbaserte styringsmodellen. Hun viser til København der de brukte fem år på å få til kulturendringen som måtte til.

Byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl.

Kathrine Geard

– Derfor trenger vi velgernes tillit til å fortsette reformarbeidet, sier Tellevik Dahl.

James Stove Stove Lorentzen, som er komitéleder for Helse- og sosialkomiteen for Høyre i bystyret, går ikke med på Tellevik Dahls premisser.

– Man kan alltid forbedre systemene for rapportering. Men også Tillitsreformen krever rapporter, sier han, og viser til at også de borgerlige hadde på trappene en ny styringsmodell, kalt nabolagsorganisering, da de tapte forrige kommunevalg.

Tellevik Dahl er enig i at tjenestene fremdeles må holde tidene og budsjettene.

– Men vi vil at det er de som møter brukeren, som skal ta disse avgjørelsene, sier hun.

• Nå har Oslo snart fått 500 nye jobber i hjemmetjenesten

{S2}

Eiendomsskatten til eldreomsorg

Det rødgrønne byrådet gikk til valg i 2015 på å innføre eiendomsskatt. De lovet også å ansette 500 nye årsverk i hjemmetjenesten. Ved årsskiftet var 350 årsverk på plass. Resten kommer i løpet av året.

Tellevik Dahl forteller at de nye stillingene er fullfinansiert av eiendomsskatten.

– Det betyr 25 prosent vekst i hjemmetjenesten sammenliknet med 2015, og dette i en tid som antallet eldre har stått omtrent stille, sier hun.

Arbeidet med tillitsreformen skal evalueres før sommerferien. Hvorvidt den lille nedgangen i sykefraværet kan tilskrives reformen, er usikkert, men statistikken viser at sykefraværet i hjemmetjenesten i Østensjø bydel har gått fra litt over 9 prosent i 2017 til 8,4 hittil i år. Gjennomsnittlig sykefraværet i kommunale helse- og omsorgstjenester var i fjor på nær tolv prosent.