HELTIDSBOOM: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, utenfor Sandsli som ansatte over hundre helsefagarbeidere

HELTIDSBOOM: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, utenfor Sandsli som ansatte over hundre helsefagarbeidere

Er langvakter riktig kur for å løse deltidsklemma?

Bruken av langvakter for å fremme heltidskultur har økt kraftig i den kommunale helsesektoren. Men heltid som norm er fortsatt et mål i det fjerne.

kathrine.geard@fagbladet.no

ingeborg.rangul@fagbladet.no

I fjor var det gode tider for helsefagarbeidere i Bergen som jaktet på heltidsjobb. Kommunen lyste nemlig ut over hundre fulltidsstillinger for helsefagarbeidere til nye Sandsli bo- og aktivitetssenter.

– Ingen tvil om at kommunen gikk «all inn» når den skulle fremme heltidskultur. En av mange grunner til å flytte til Bergen, sier helsefagarbeider og plasstillitsvalgt i Fagforbundet, Christian Magnussen, med en latter.

Rett inn i full jobb

Sandsli har 120 sykehjemsplasser, 30 omsorg pluss-boliger og tilsammen cirka 190 ansatte. Rundt 40 av dem kom over fra to mindre sykehjem som Sandsli erstattet da det åpnet i september 2020. En god del av dem som ble med på lasset gikk fra deltid til heltidsstillinger, inkludert ufaglærte i små helgestillinger. De fikk tilbud om full jobb hvis de var villige til å ta fagbrev på jobb. Samtidig opplevde lærlinger som tok fagbrev i vår det uvanlige å få full stilling fra første arbeidsdag. Med mindre det er særskilte årsaker bruker Sandsli bare folk som vil jobbe heltid.

Rene ønskedrømmen for fagbevegelsen, som i 30 år har fremmet krav om økt grunnbemanning og flere heltidsstillinger. Sandsli vil nok telle positivt på statistikken over vikarbruk i 2020. Men for kommunen som helhet blir neppe bildet rosenrødt. En kartlegging som Sykepleierforbundet står bak viser at Bergen brukte drøyt 59 millioner kroner på innleide vikarer i 2019, en endring på 50 prosent fra året før. Mange kommuner har klart å redusere vikarbruken, men samlet sett er tendensen økende. Totalt brukte kommunene 1,2 milliarder kroner på leie av vikarer for alle de helsefaglige yrkesgruppene.

Flere som får det til

Heltidsboomen i Bergen er altså sjelden kost, men et annet eksempel i mindre skala finner vi på Lesja. Her sørget handlekraftige samarbeidspartnere i fagforeningen, ledelsen og kommunen for at ansatte i et nytt helsehus fikk større stillinger på rekordtid.

– Nå har alle ansatte mellom 75 og 100 prosents stilling, sier helsehussjef Marita Aaheim.

Les mer om Lesja her

HANDLEKRAFT: Ansatte ved Lesja helsehus, Tove Staurust Skaug, Anne Håkenstad, Tove Gundersen, Berit Kleiven, Ann Sillibakken Riis, Ruth Borgny Karlsen og Elin Bankhol sammen med helsehussjef Marita Aaheim (t.h), kommunedirektør Frank Westad og helse- og utviklingssjef Therese Hole.

HANDLEKRAFT: Ansatte ved Lesja helsehus, Tove Staurust Skaug, Anne Håkenstad, Tove Gundersen, Berit Kleiven, Ann Sillibakken Riis, Ruth Borgny Karlsen og Elin Bankhol sammen med helsehussjef Marita Aaheim (t.h), kommunedirektør Frank Westad og helse- og utviklingssjef Therese Hole.

Kathrine Geard

En tredje kommune som kan vise til gode resultater er Sauherad. Kommunen hadde i mange år en høy andel deltidsstillinger. Etter at heltidskulturprosjektet ble sparket i gang i 2016 har kommunen økt grunnbemanningen, gitt de ansatte større stillinger og etablert flere heltidsstillinger, uten at budsjettet har økt. Det fikk de til ved blant annet å nulle ut ekstravaktbudsjettet, redusere sykefraværsbudsjettet og jobbe hver fjerde helg i stedet for hver tredje helg.

Langvakter overalt

Det har vært eksperimentert med langvakter i enkeltkommuner helt siden 1990-tallet. Men etter at partene i kommunesektoren inngikk en forpliktende heltidserklæring i 2013, har omfanget arbeidstidsprosjekter eskalert. En rekke kommuner prøver ut turnuser med langvakter, som ifølge forskere er den mest effektive medisinen om man vil løse helgefloka og nå målet om heltid som norm i helsesektoren. For fem år siden innvilget Fagforbundet cirka 300 søknader om langvakter ut over 12,5 timer, i dag har det årlige antallet økt til rundt 500.

– Det jobbes langvakter i helger overalt. Det gjelder særlig i kommuner på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I innlandet er det noe mer skepsis, sier rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet, Siv Kjøllmoen.

LANGVAKTSBOOM: Siv Kjøllmoen i Forhandlingsenheten forteller at Fagforbundet får langt flere søknader om langvakter enn tidligere

LANGVAKTSBOOM: Siv Kjøllmoen i Forhandlingsenheten forteller at Fagforbundet får langt flere søknader om langvakter enn tidligere

Tri Nguyen Dinh

Dispensasjoner til beboeres beste

Arbeidsmiljøloven setter grenser for maksimum arbeidstid, men åpner for unntak som må avtales med fagforeningene for ett år av gangen. Vakter over 12,5 timer må godkjennes sentralt. For kortere langvakter tas avgjørelsen lokalt. I Fagforbundet har det vært betydelig skepsis mot lange vakter på grunn av økt risiko for helseskade. Men forbundet har gitt dispensasjoner fra arbeidstidsbestemmelsene i barnevernet, i rus- og psykiatriomsorgen, og andre bofellesskap, begrunnet i beboernes beste, og at deler av arbeidstida er passiv.

En slik type institusjon er Leistad ungdomstilbud i Trondheim, et botilbud for unge voksne mellom 18 og 23 år som har sammensatte behov og utfordringer knyttet til psykisk helse. Her går de ansatte langvakter hver sjette helg, og jobber ellers dag- og kveldsvakter. Ungdomstilbudet har egne nattevakter. Ønsketurnusen, som de legger selv, gjelder for et halvt år om gangen.

– Opplegget er vårt, vi har eierskap til vaktene våre og dermed ingen å klage til heller, sier miljøterapeut Rigmor Valleraunet Konst, som jobber i full stilling.

ARBEIDSTID SOM PASSER ALLE: På Leistad Ungdomstilbud er det de ansatte som selv setter opp turnusene. Miljøterapeut Rigmor Valleraunet Konst forteller at de har eierforhold til arbeidstiden og sammen tilpasser de arbeidshverdagen slik at den passer alle.

ARBEIDSTID SOM PASSER ALLE: På Leistad Ungdomstilbud er det de ansatte som selv setter opp turnusene. Miljøterapeut Rigmor Valleraunet Konst forteller at de har eierforhold til arbeidstiden og sammen tilpasser de arbeidshverdagen slik at den passer alle.

Ole Martin Wold

Sjeldne langvakter på Leistad

Langvaktene varer fra 07.30 til 19.30. De fikk tilbud om å jobbe hver tredje helg, men valgte muligheten med sjeldnere helgevakter.

– Vi er fornøyd med dette. Turnusene tilpasser vi familielivet vårt slik at konfirmasjoner og bursdager og høytidsdager kan feires sammen med dem, sier Konst.

De har hatt ordningen i to år. Fordelene er større forutsigbarhet for beboerne med langvakter i helgene og muligheter til å planlegge aktiviteter sammen med dem.

– Når vi legger turnus selv kan vi jobbe mye en periode og så få mer fri senere. Det kan føre til at vi er lite på jobb noen uker, og dermed lite tilgjengelig, men jeg tror egentlig ikke beboerne merker så mye til det.

Strittet imot

Fagforbundet sa lenge nei til lange vakter når det dreide seg om aktivt og ordinært arbeid på sykehjem og i hjemmesykepleien. Men for tre år siden ga forbundsstyret for første gang grønt lys for et prosjekt med langvakter på et sykehjem. Langvaktene det søkes om varierer fra 12,5 timer til over døgnet, men Siv Kjøllmoen anslår at de fleste avtalene handler om 14-timers vakter. Mange kommuner som prøver ut langvakter fortsetter med det. Men så langt har det omfattende arbeidet for heltid og gode enkeltresultater ikke gitt særlig utslag på statistikken. To av tre i helse- og omsorgstjenestene i kommunene jobber fortsatt deltid. Den gjennomsnittlige stillingsprosenten har økt svakt, fra 63 prosent i 2012 til 69 prosent i 2020. Fjerner man fulltidsarbeidende fra regnestykket er den gjennomsnittlige stillingsprosenten for deltidsansatte 52 prosent. Og bare 16 prosent av utlyste stillinger for helsefagarbeidere i fjor var heltidsjobber. Hele 18 prosent av stillingene var under 20 prosent.

Flere helgetimer må til

Deltidsklemma vedvarer med andre ord til tross for at myndigheter og arbeidsgivere i dag deler målet om mer heltid. Det er bakgrunnen for at seniorforsker ved Fafo, Leif E. Moland, har framhevet langvakter som det beste virkemiddelet for å oppnå ønsket endring. Han har forsket mye på arbeidstid og skrev nylig kunnskapsrapporten «Mulige og umulige løsninger på veien mot heltidskultur», på oppdrag for Oslo kommune.

– For å få flere fulle stillinger i helsesektoren, uten å bemanne opp så mye at kostnadene blir for store, må de ansatte enten jobbe oftere i helgene eller på annet vis jobbe flere helgetimer per år, uttalte Moland.

FAFORÅD: Forsker Leif Moland mener langvakter må til for å løse helgefloka i helsevesenet, omman skal nå målet mer heltid.

FAFORÅD: Forsker Leif Moland mener langvakter må til for å løse helgefloka i helsevesenet, omman skal nå målet mer heltid.

Bjørn A. Grimstad

Han understreket at for å lykkes med endringer i turnuser må alle ansatte og tillitsvalgte delta i prosessen fra starten av. I Oslo kommunes prøveprosjekter ved Solfjellshøgda helsehus og Stovnerskogen sykehjem, har Fagforbundet en aktiv rolle. Ifølge Stein Olav Ringen i Fagforbundet Oslo hadde de lagt skepsisen til side for å teste løsninger som kan bidra til å skape en heltidskultur.

– Vi må løsrive oss litt fra de gamle ordningene, og det samme gjelder arbeidsgiver.

I trønderkommunene Melhus, Skaun og Midtre Gauldal er de i gang med et lignende pilotprosjekt med langvakter hver fjerde helg.

– De ansatte har fått være med på prosessen, og tillitsvalgte har vært involvert hele veien, sier helsefagarbeider Martin Engen ved Rossvollheimen i Skaun kommune.

Han mener det er verdt å prøve alternative turnuser hvis det fører til flere hele stillinger.

Les mer om Skaun her

DELAKTIG: Helsefagarbeider Martin Engen i Skaun kommune er med på et pilotprosjekt med langvakter

DELAKTIG: Helsefagarbeider Martin Engen i Skaun kommune er med på et pilotprosjekt med langvakter

Ole Martin Wold

Delte meninger

Medlemmene i Fagforbundet er splittet i synet på lange vakter. Leder i Yrkesseksjon helse og sosial, Iren Luther, har hele tida vært skeptisk. Det er hun fortsatt. Det skyldes først og fremst hensynet til de ansattes helse og pasientsikkerhet. Lange vakter og skiftarbeid øker risikoen for helseskade og faren for å gjøre feil på jobb, ifølge rapporten «Arbeidstid og helse» fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2014.

– Vi må også se på langtidseffektene av langvakter, sier Luther, som oppfatter Molands anbefaling av langvakter som litt unyansert. Skal arbeidstakere holde koken et helt yrkesliv er neppe langvakter svaret i alle typer virksomheter, mener hun.

– Det er store forskjeller i arbeidsintensitet mellom arbeidsplasser. Hadde jeg jobbet mer enn tolv timer på en demensavdeling hadde jeg tørna.

Luther er enig i at mer helgejobbing er nødvendig for å få bukt med deltidsproblemet, men mener det er fullt mulig også om man velger en alternativ vei.

– Om alle jobbet en til to helger mer i året på fast basis og fikk mer penger og mer fri som kompensasjon ville mye være løst, sier hun.

MOTARGUMENTER: Irene Luther er fortsatt skeptisk til langvakter ned tanke på helseplager og langtidsvirkning

MOTARGUMENTER: Irene Luther er fortsatt skeptisk til langvakter ned tanke på helseplager og langtidsvirkning

Birgit Dannenberg

Ny forskning

I den ferske rapporten viser Moland til nyere norske forskningsfunn om langvakter. Blant annet en studie fra STAMI (2018) der forskeren undersøkte hva langvakter gjorde med helsa hos ansatte ved Vea sykehjem på Karmøy. Hypotesen om at lange vakter fører til økt stress, søvnløshet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer, ble ikke bekreftet, skriver Moland.

Men forskeren bak undersøkelsen, Elisabeth Goffeng, ville verken anbefale eller fraråde langvakter basert på studien alene. Hun pekte blant annet på at Vea er et flaggskip blant sykehjem, som er godt bemannet med god sykepleierdekning, ingen ufaglærte og få og relativt friske pasienter. Et godt arbeidsmiljø kan i seg selv være helsefremmende.

I en annen undersøkelse om sykefravær har forskere ved Universitetet i Bergen studert 1538 jevnaldrende sykepleiere og helsefagarbeidere. Etter fire år var konklusjonen at ansatte som gikk lange vakter, var mindre syke enn kolleger som gikk vanlige vakter. Forskerne trekker fram de ekstra fridagene slik jobbing gir, som en mulig forklaring.

– Det er mange norske forskere som har funnet at langvakter kan være gunstig for brukerne og for de ansatte, fordi det sørger for mer kontinuitet, sier Moland.

Ressursvakter på Sandsli

Christian Magnussen forteller at de ansatte på Sandsli i Bergen jobber langvakter hver fjerde helg. Til gjengjeld har de en sammenhengende lengre friperiode hver åttende eller niende uke. De dekker inn helgene med fire fast ansatte og gjerne en student ansatt i en 18 prosent stilling.

Alle som har full stilling jobber ellers 80 prosent i egen avdeling og 20 prosent såkalt ressursvakt. Dagen de har ressursvakt tilhører de huset og blir brukt på avdelinger med sykefravær, permisjoner, eller til beboere som ligger på det siste. Blir de ikke plassert et annet sted er de en ekstra ressurs i egen avdeling.

– Er folk fornøyd med denne ordningen?

– Mange var nok litt skeptiske til langvakt, og en del liker jo å bare være på en avdeling. Men alle jeg har snakket med sier det har gått overraskende bra når de har fått prøvd det litt. Jeg har hørt lite negativt.

En fordel med langvakter er at de ansatte er med beboerne fra de står opp til de legger seg og kan gjøre arbeidsoppgavene mer når det passer seg.

– Det blir litt roligere og så er det jo stabilt for beboerne at de har de samme fem ansatte å forholde seg til.

TILPASSET: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, er glad for at de ansatte så langt det lar seg gjøre får den tunusen de ønsker.

TILPASSET: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, er glad for at de ansatte så langt det lar seg gjøre får den tunusen de ønsker.

Langvakt i uka

På Sandsli har de også åpnet for at den enkelte, så langt det lar seg gjøre, kan jobbe en tilpasset turnus som varer ett år. Noen ville gå langvakter i uka også, som innebærer to lange vakter den ene uka og tre den neste. Magnussen har selv valgt det, blant annet fordi han får mer fri med denne turnusen. Som tillitsvalgt har han vært med å utarbeide turnusløsningen og mener de har lyktes godt.

– Vi skal se på ordningen og gjøre noen mindre justeringer, men jevnt over er folk fornøyd.

Magnussen jobber på demensavdeling og sier at flere der har valgt som ham. Han tror ikke langvaktene sliter dem ut.

– Jeg blir ikke mer sliten. Vi har en time pause midt på dagen der vi kan legge oss nedpå, gå en tur eller noe annet. Tilbakemeldingene jeg får fra kollegene er at det går helt fint. Vi har jo muligheten til å styre dagen i stor grad. Så klart kan det være utfordrende dager innimellom, men utslitte er vi ikke.

– Men hva med langtidseffekter?

– Det er umulig å si, dette er et nytt prosjekt. Men det er åpning for å endre på turnusen neste år om det skulle vise seg nødvendig.

Brannfolk liker monstervakter

I brann- og redningsetaten er langvakter normalen. Den mest ekstreme helgevakta varer 63 timer.

Ufrivillig deltid er først og fremst et problem i pleie- og omsorgssektoren, men også områder som skole, barnehage, skolefritidsordninger, kjøkken og renhold. I tradisjonelle mannsyrker som brann- og redningsetaten er heltidskultur og langvakter normalen. Flesteparten av såkalt døgnkasernerte brann- og redningstjenester i landet arbeider døgnvakter på ukedager og går doble døgn i helgene – altså 48 timer.

Trønderne går lengst

Men Trøndelag brann- og redningstjeneste begynte for noen år siden å prøve ut en ekstremvariant som innebærer 63 timers helgevakt. Monstervakta strekker seg da fra fredag ettermiddag til mandag morgen. Gevinsten er at de bare jobber en av fire helger, framfor annenhver helg. De ansatte har hele tida satt pris på ordningen som er inndelt i aktiv og passiv tid.

– Vi har et mannskap med en stor andel familiefolk som setter pris på tre frihelger på rad. HMS følges opp i like høy grad som før og i særskilte tilfeller hvor arbeidsmengden skulle bli for stor kalles det inn ekstra mannskaper, uttalte hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Trondheim Brannkorps Forening, Ketil Sivertsen, da ordningen ble omtalt i blladet Brannmannen.

Lokale muligheter

Fagforbundet sentralt har hatt innvendinger til ekstremvakta med tanke på helserisiko og kvaliteten på beredskapen. Men i forhandlingene i 2019 gikk Fagforbundet og Delta inn for at sentral særavtale skulle hjemle at partene lokalt kan avtale vakter på inntil 63 timer under visse vilkår. I brannavtalen står det at en helgevakt kan være inntil 48 timer sammenhengende. Men kravet ble avslått av KS, som samtidig pekte på at arbeidsmiljøloven åpner for at brannvesen som ønsker det kan avtale arbeidstidsordninger direkte med organisasjonene sentralt.

Flere positive

Trønderne har ennå sin særegne vaktordning. Koronapandemien har forsinket evalueringen og dermed også prøveordningen, opplyser Ketil Siversten.

– I de senere årene merker jeg en mer positiv innstilling til lange vakter generelt i Fagforbundet. Det vi hele tida har sagt er at det viktigste er at man får muligheten til lokale tilpasninger siden det som passer for oss ikke nødvendigvis passer for andre. Jeg får også telefoner fra andre brannvesen som er interessert i å innføre lignende turnuser med lang helgevakt. Hovedgrunnen til dette er at man får til fri tre av fire helger, sier han til Fagbladet.

– Det jobbes langvakter i helger overalt. Det gjelder særlig i kommuner på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge.

Rådgiver i Fagforbundet Siv Kjøllmoen

Vil lovfeste heltid

Fagforbundet har arbeidet for å lovfeste retten til heltid i et tiår. Det har også LO.

Blant partiene har SV frontet lovfesting, med Rødt på laget. I Arbeiderpartiet var det sterk motstand, med Jens Stoltenberg i spissen, da LO i sin tid fremmet forslaget.

På landsmøtet i 2011 endte striden med et kompromiss der partiet gikk inn for lovbestemt rett til økt stillingsandel tilsvarende det man reelt har arbeidet over en periode.

I 2014 kom en endring i arbeidsmiljølovens paragraf 14–4 a, som gir deltidsansatte rett til en stillingsprosent tilsvarende det de faktisk har arbeidet de siste tolv månedene.

I sitt nye program slår Ap fast at heltidsstillinger skal sikres ved å fremme retten til heltid i arbeidsmiljøloven og stille krav om at arbeidsgiver må sannsynliggjøre behovet for deltid. Partiet vil også opprette en statlig pott som skal gå til forsøk med heltid, øke støtten til heltidsprosjekter i kommunene og bevilge 3,5 milliarder mer, slik at kommunene kan øke grunnbemanningen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
TILPASSET: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, er glad for at de ansatte så langt det lar seg gjøre får den tunusen de ønsker.

TILPASSET: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, er glad for at de ansatte så langt det lar seg gjøre får den tunusen de ønsker.

HELTIDSBOOM: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, utenfor Sandsli som ansatte over hundre helsefagarbeidere

HELTIDSBOOM: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, utenfor Sandsli som ansatte over hundre helsefagarbeidere

kathrine.geard@fagbladet.no

ingeborg.rangul@fagbladet.no

I fjor var det gode tider for helsefagarbeidere i Bergen som jaktet på heltidsjobb. Kommunen lyste nemlig ut over hundre fulltidsstillinger for helsefagarbeidere til nye Sandsli bo- og aktivitetssenter.

– Ingen tvil om at kommunen gikk «all inn» når den skulle fremme heltidskultur. En av mange grunner til å flytte til Bergen, sier helsefagarbeider og plasstillitsvalgt i Fagforbundet, Christian Magnussen, med en latter.

Rett inn i full jobb

Sandsli har 120 sykehjemsplasser, 30 omsorg pluss-boliger og tilsammen cirka 190 ansatte. Rundt 40 av dem kom over fra to mindre sykehjem som Sandsli erstattet da det åpnet i september 2020. En god del av dem som ble med på lasset gikk fra deltid til heltidsstillinger, inkludert ufaglærte i små helgestillinger. De fikk tilbud om full jobb hvis de var villige til å ta fagbrev på jobb. Samtidig opplevde lærlinger som tok fagbrev i vår det uvanlige å få full stilling fra første arbeidsdag. Med mindre det er særskilte årsaker bruker Sandsli bare folk som vil jobbe heltid.

Rene ønskedrømmen for fagbevegelsen, som i 30 år har fremmet krav om økt grunnbemanning og flere heltidsstillinger. Sandsli vil nok telle positivt på statistikken over vikarbruk i 2020. Men for kommunen som helhet blir neppe bildet rosenrødt. En kartlegging som Sykepleierforbundet står bak viser at Bergen brukte drøyt 59 millioner kroner på innleide vikarer i 2019, en endring på 50 prosent fra året før. Mange kommuner har klart å redusere vikarbruken, men samlet sett er tendensen økende. Totalt brukte kommunene 1,2 milliarder kroner på leie av vikarer for alle de helsefaglige yrkesgruppene.

Flere som får det til

Heltidsboomen i Bergen er altså sjelden kost, men et annet eksempel i mindre skala finner vi på Lesja. Her sørget handlekraftige samarbeidspartnere i fagforeningen, ledelsen og kommunen for at ansatte i et nytt helsehus fikk større stillinger på rekordtid.

– Nå har alle ansatte mellom 75 og 100 prosents stilling, sier helsehussjef Marita Aaheim.

Les mer om Lesja her

HANDLEKRAFT: Ansatte ved Lesja helsehus, Tove Staurust Skaug, Anne Håkenstad, Tove Gundersen, Berit Kleiven, Ann Sillibakken Riis, Ruth Borgny Karlsen og Elin Bankhol sammen med helsehussjef Marita Aaheim (t.h), kommunedirektør Frank Westad og helse- og utviklingssjef Therese Hole.

HANDLEKRAFT: Ansatte ved Lesja helsehus, Tove Staurust Skaug, Anne Håkenstad, Tove Gundersen, Berit Kleiven, Ann Sillibakken Riis, Ruth Borgny Karlsen og Elin Bankhol sammen med helsehussjef Marita Aaheim (t.h), kommunedirektør Frank Westad og helse- og utviklingssjef Therese Hole.

Kathrine Geard

En tredje kommune som kan vise til gode resultater er Sauherad. Kommunen hadde i mange år en høy andel deltidsstillinger. Etter at heltidskulturprosjektet ble sparket i gang i 2016 har kommunen økt grunnbemanningen, gitt de ansatte større stillinger og etablert flere heltidsstillinger, uten at budsjettet har økt. Det fikk de til ved blant annet å nulle ut ekstravaktbudsjettet, redusere sykefraværsbudsjettet og jobbe hver fjerde helg i stedet for hver tredje helg.

Langvakter overalt

Det har vært eksperimentert med langvakter i enkeltkommuner helt siden 1990-tallet. Men etter at partene i kommunesektoren inngikk en forpliktende heltidserklæring i 2013, har omfanget arbeidstidsprosjekter eskalert. En rekke kommuner prøver ut turnuser med langvakter, som ifølge forskere er den mest effektive medisinen om man vil løse helgefloka og nå målet om heltid som norm i helsesektoren. For fem år siden innvilget Fagforbundet cirka 300 søknader om langvakter ut over 12,5 timer, i dag har det årlige antallet økt til rundt 500.

– Det jobbes langvakter i helger overalt. Det gjelder særlig i kommuner på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I innlandet er det noe mer skepsis, sier rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet, Siv Kjøllmoen.

LANGVAKTSBOOM: Siv Kjøllmoen i Forhandlingsenheten forteller at Fagforbundet får langt flere søknader om langvakter enn tidligere

LANGVAKTSBOOM: Siv Kjøllmoen i Forhandlingsenheten forteller at Fagforbundet får langt flere søknader om langvakter enn tidligere

Tri Nguyen Dinh

Dispensasjoner til beboeres beste

Arbeidsmiljøloven setter grenser for maksimum arbeidstid, men åpner for unntak som må avtales med fagforeningene for ett år av gangen. Vakter over 12,5 timer må godkjennes sentralt. For kortere langvakter tas avgjørelsen lokalt. I Fagforbundet har det vært betydelig skepsis mot lange vakter på grunn av økt risiko for helseskade. Men forbundet har gitt dispensasjoner fra arbeidstidsbestemmelsene i barnevernet, i rus- og psykiatriomsorgen, og andre bofellesskap, begrunnet i beboernes beste, og at deler av arbeidstida er passiv.

En slik type institusjon er Leistad ungdomstilbud i Trondheim, et botilbud for unge voksne mellom 18 og 23 år som har sammensatte behov og utfordringer knyttet til psykisk helse. Her går de ansatte langvakter hver sjette helg, og jobber ellers dag- og kveldsvakter. Ungdomstilbudet har egne nattevakter. Ønsketurnusen, som de legger selv, gjelder for et halvt år om gangen.

– Opplegget er vårt, vi har eierskap til vaktene våre og dermed ingen å klage til heller, sier miljøterapeut Rigmor Valleraunet Konst, som jobber i full stilling.

ARBEIDSTID SOM PASSER ALLE: På Leistad Ungdomstilbud er det de ansatte som selv setter opp turnusene. Miljøterapeut Rigmor Valleraunet Konst forteller at de har eierforhold til arbeidstiden og sammen tilpasser de arbeidshverdagen slik at den passer alle.

ARBEIDSTID SOM PASSER ALLE: På Leistad Ungdomstilbud er det de ansatte som selv setter opp turnusene. Miljøterapeut Rigmor Valleraunet Konst forteller at de har eierforhold til arbeidstiden og sammen tilpasser de arbeidshverdagen slik at den passer alle.

Ole Martin Wold

Sjeldne langvakter på Leistad

Langvaktene varer fra 07.30 til 19.30. De fikk tilbud om å jobbe hver tredje helg, men valgte muligheten med sjeldnere helgevakter.

– Vi er fornøyd med dette. Turnusene tilpasser vi familielivet vårt slik at konfirmasjoner og bursdager og høytidsdager kan feires sammen med dem, sier Konst.

De har hatt ordningen i to år. Fordelene er større forutsigbarhet for beboerne med langvakter i helgene og muligheter til å planlegge aktiviteter sammen med dem.

– Når vi legger turnus selv kan vi jobbe mye en periode og så få mer fri senere. Det kan føre til at vi er lite på jobb noen uker, og dermed lite tilgjengelig, men jeg tror egentlig ikke beboerne merker så mye til det.

Strittet imot

Fagforbundet sa lenge nei til lange vakter når det dreide seg om aktivt og ordinært arbeid på sykehjem og i hjemmesykepleien. Men for tre år siden ga forbundsstyret for første gang grønt lys for et prosjekt med langvakter på et sykehjem. Langvaktene det søkes om varierer fra 12,5 timer til over døgnet, men Siv Kjøllmoen anslår at de fleste avtalene handler om 14-timers vakter. Mange kommuner som prøver ut langvakter fortsetter med det. Men så langt har det omfattende arbeidet for heltid og gode enkeltresultater ikke gitt særlig utslag på statistikken. To av tre i helse- og omsorgstjenestene i kommunene jobber fortsatt deltid. Den gjennomsnittlige stillingsprosenten har økt svakt, fra 63 prosent i 2012 til 69 prosent i 2020. Fjerner man fulltidsarbeidende fra regnestykket er den gjennomsnittlige stillingsprosenten for deltidsansatte 52 prosent. Og bare 16 prosent av utlyste stillinger for helsefagarbeidere i fjor var heltidsjobber. Hele 18 prosent av stillingene var under 20 prosent.

Flere helgetimer må til

Deltidsklemma vedvarer med andre ord til tross for at myndigheter og arbeidsgivere i dag deler målet om mer heltid. Det er bakgrunnen for at seniorforsker ved Fafo, Leif E. Moland, har framhevet langvakter som det beste virkemiddelet for å oppnå ønsket endring. Han har forsket mye på arbeidstid og skrev nylig kunnskapsrapporten «Mulige og umulige løsninger på veien mot heltidskultur», på oppdrag for Oslo kommune.

– For å få flere fulle stillinger i helsesektoren, uten å bemanne opp så mye at kostnadene blir for store, må de ansatte enten jobbe oftere i helgene eller på annet vis jobbe flere helgetimer per år, uttalte Moland.

FAFORÅD: Forsker Leif Moland mener langvakter må til for å løse helgefloka i helsevesenet, omman skal nå målet mer heltid.

FAFORÅD: Forsker Leif Moland mener langvakter må til for å løse helgefloka i helsevesenet, omman skal nå målet mer heltid.

Bjørn A. Grimstad

Han understreket at for å lykkes med endringer i turnuser må alle ansatte og tillitsvalgte delta i prosessen fra starten av. I Oslo kommunes prøveprosjekter ved Solfjellshøgda helsehus og Stovnerskogen sykehjem, har Fagforbundet en aktiv rolle. Ifølge Stein Olav Ringen i Fagforbundet Oslo hadde de lagt skepsisen til side for å teste løsninger som kan bidra til å skape en heltidskultur.

– Vi må løsrive oss litt fra de gamle ordningene, og det samme gjelder arbeidsgiver.

I trønderkommunene Melhus, Skaun og Midtre Gauldal er de i gang med et lignende pilotprosjekt med langvakter hver fjerde helg.

– De ansatte har fått være med på prosessen, og tillitsvalgte har vært involvert hele veien, sier helsefagarbeider Martin Engen ved Rossvollheimen i Skaun kommune.

Han mener det er verdt å prøve alternative turnuser hvis det fører til flere hele stillinger.

Les mer om Skaun her

DELAKTIG: Helsefagarbeider Martin Engen i Skaun kommune er med på et pilotprosjekt med langvakter

DELAKTIG: Helsefagarbeider Martin Engen i Skaun kommune er med på et pilotprosjekt med langvakter

Ole Martin Wold

Delte meninger

Medlemmene i Fagforbundet er splittet i synet på lange vakter. Leder i Yrkesseksjon helse og sosial, Iren Luther, har hele tida vært skeptisk. Det er hun fortsatt. Det skyldes først og fremst hensynet til de ansattes helse og pasientsikkerhet. Lange vakter og skiftarbeid øker risikoen for helseskade og faren for å gjøre feil på jobb, ifølge rapporten «Arbeidstid og helse» fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2014.

– Vi må også se på langtidseffektene av langvakter, sier Luther, som oppfatter Molands anbefaling av langvakter som litt unyansert. Skal arbeidstakere holde koken et helt yrkesliv er neppe langvakter svaret i alle typer virksomheter, mener hun.

– Det er store forskjeller i arbeidsintensitet mellom arbeidsplasser. Hadde jeg jobbet mer enn tolv timer på en demensavdeling hadde jeg tørna.

Luther er enig i at mer helgejobbing er nødvendig for å få bukt med deltidsproblemet, men mener det er fullt mulig også om man velger en alternativ vei.

– Om alle jobbet en til to helger mer i året på fast basis og fikk mer penger og mer fri som kompensasjon ville mye være løst, sier hun.

MOTARGUMENTER: Irene Luther er fortsatt skeptisk til langvakter ned tanke på helseplager og langtidsvirkning

MOTARGUMENTER: Irene Luther er fortsatt skeptisk til langvakter ned tanke på helseplager og langtidsvirkning

Birgit Dannenberg

Ny forskning

I den ferske rapporten viser Moland til nyere norske forskningsfunn om langvakter. Blant annet en studie fra STAMI (2018) der forskeren undersøkte hva langvakter gjorde med helsa hos ansatte ved Vea sykehjem på Karmøy. Hypotesen om at lange vakter fører til økt stress, søvnløshet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer, ble ikke bekreftet, skriver Moland.

Men forskeren bak undersøkelsen, Elisabeth Goffeng, ville verken anbefale eller fraråde langvakter basert på studien alene. Hun pekte blant annet på at Vea er et flaggskip blant sykehjem, som er godt bemannet med god sykepleierdekning, ingen ufaglærte og få og relativt friske pasienter. Et godt arbeidsmiljø kan i seg selv være helsefremmende.

I en annen undersøkelse om sykefravær har forskere ved Universitetet i Bergen studert 1538 jevnaldrende sykepleiere og helsefagarbeidere. Etter fire år var konklusjonen at ansatte som gikk lange vakter, var mindre syke enn kolleger som gikk vanlige vakter. Forskerne trekker fram de ekstra fridagene slik jobbing gir, som en mulig forklaring.

– Det er mange norske forskere som har funnet at langvakter kan være gunstig for brukerne og for de ansatte, fordi det sørger for mer kontinuitet, sier Moland.

Ressursvakter på Sandsli

Christian Magnussen forteller at de ansatte på Sandsli i Bergen jobber langvakter hver fjerde helg. Til gjengjeld har de en sammenhengende lengre friperiode hver åttende eller niende uke. De dekker inn helgene med fire fast ansatte og gjerne en student ansatt i en 18 prosent stilling.

Alle som har full stilling jobber ellers 80 prosent i egen avdeling og 20 prosent såkalt ressursvakt. Dagen de har ressursvakt tilhører de huset og blir brukt på avdelinger med sykefravær, permisjoner, eller til beboere som ligger på det siste. Blir de ikke plassert et annet sted er de en ekstra ressurs i egen avdeling.

– Er folk fornøyd med denne ordningen?

– Mange var nok litt skeptiske til langvakt, og en del liker jo å bare være på en avdeling. Men alle jeg har snakket med sier det har gått overraskende bra når de har fått prøvd det litt. Jeg har hørt lite negativt.

En fordel med langvakter er at de ansatte er med beboerne fra de står opp til de legger seg og kan gjøre arbeidsoppgavene mer når det passer seg.

– Det blir litt roligere og så er det jo stabilt for beboerne at de har de samme fem ansatte å forholde seg til.

TILPASSET: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, er glad for at de ansatte så langt det lar seg gjøre får den tunusen de ønsker.

TILPASSET: Tillitsvalgt for Fagforbundet, Christian Magnussen, er glad for at de ansatte så langt det lar seg gjøre får den tunusen de ønsker.

Langvakt i uka

På Sandsli har de også åpnet for at den enkelte, så langt det lar seg gjøre, kan jobbe en tilpasset turnus som varer ett år. Noen ville gå langvakter i uka også, som innebærer to lange vakter den ene uka og tre den neste. Magnussen har selv valgt det, blant annet fordi han får mer fri med denne turnusen. Som tillitsvalgt har han vært med å utarbeide turnusløsningen og mener de har lyktes godt.

– Vi skal se på ordningen og gjøre noen mindre justeringer, men jevnt over er folk fornøyd.

Magnussen jobber på demensavdeling og sier at flere der har valgt som ham. Han tror ikke langvaktene sliter dem ut.

– Jeg blir ikke mer sliten. Vi har en time pause midt på dagen der vi kan legge oss nedpå, gå en tur eller noe annet. Tilbakemeldingene jeg får fra kollegene er at det går helt fint. Vi har jo muligheten til å styre dagen i stor grad. Så klart kan det være utfordrende dager innimellom, men utslitte er vi ikke.

– Men hva med langtidseffekter?

– Det er umulig å si, dette er et nytt prosjekt. Men det er åpning for å endre på turnusen neste år om det skulle vise seg nødvendig.