KLARE FOR NYE OPPGAVER: Portør Ole Martin Hernes og portørlærling Thea Kanten Bjone på helikopterdekket ved Oslo Universitetssjukehus, Ullevål

KLARE FOR NYE OPPGAVER: Portør Ole Martin Hernes og portørlærling Thea Kanten Bjone på helikopterdekket ved Oslo Universitetssjukehus, Ullevål

Kathrine Geard

Stadig flere portører blir faglærte: – Vi kan gjøre mer av sykepleiernes jobb

Flere og flere portører blir faglærte og kan med fordel brukes blant annet ved hjertestans, mener Ole Martin Hernes.

kathrine.geard@fagbladet.no

På toppen av parkeringshuset ved inngangen til Ullevål sykehus er det en helikopterlandingsplass med heis og glassbro direkte over til akuttmottaket. Siden sykehuset har koronastengte dører er dette det nærmeste vi kommer arbeidsplassen til portør Ole Martin Hernes og portørlærling Thea Kanten Bjone (20). De er lommekjent i de gamle bygningene der de jobber på kryss og tvers, inkludert å hente pasienter på ytterpunktet her oppe.

– Det kan være en rolig dag, men plutselig får vi akuttoppdrag og beskjed om at helikopteret lander om to minutter. Da må vi være her på to minutter. Å være portør er en spesiell jobb, du veit aldri hva dagen bringer, sier Hernes.

Ei ukes opplæring

Han har 26 års fartstid som portør på Ullevål, som etter 2009 har vært en del av Oslo Universitetssjukehus. Veteranen kom skliende inn i yrket uten andre kvalifikasjoner enn frivillig arbeid i Røde Kors og tjeneste i saniteten i Forsvaret. Forholdene da og nå er som natt og dag, mener Hernes, som er med i faggruppa for portører i Fagforbundet.

– Thea må ha to år på skole og to år i lære for å få lov å kalle seg portør. Jeg kom hit og fikk ei ukes opplæring så var jeg portør.

Det var ment som en midlertidig jobb, men han trivdes veldig godt og fikk fortsette i vikariater. Midtveis i siste vikarperiode kom det brev i posten om at han var fast ansatt.

– Jeg hadde ikke søkt en gang, ler Hernes.

I dag har han ikke bare lang arbeidserfaring, også det formelle er på plass. Etter at det ble åpnet for at portører kunne ta fagbrev i 2016, tok han fagprøven som praksiskandidat, det vil si på bakgrunn av kurs og realkompetanse.

{f1}

Skoleveien

Veien til fagbrev i portøryrket går ellers via videregående skole. Helse- og oppvekstfag det første året, og enten helsearbeiderfag, ambulansefag eller helseservicefag det andre. Da kan du bli lærling i portørfaget. Det er altså ikke et eget utdanningsprogram, men det er utviklet tre lærebøker og en læreplan over hva de skal gå gjennom. Hernes synes ikke en egen portørfaglinje er nødvendig.

– Portør er et veldig praktisk fag. Du kan ikke sitte på skolebenken og bli portør, det er learning by doing.

Men kravet om helsefag på videregående er likevel viktig ballast for å kunne ivareta pasienten når de er ute og går med dem, mener han. Før visste de lite om hva de skulle gjøre dersom pasienten plutselig ble dårligere.

– Men nå lærer du å observere pasienten slik at du kan rapportere forandringer som skjer underveis i transporten når du kommer til avdelingen. Så tar sykepleierne det videre. Før trillet vi rundt og hilste på folk. Nå har portøren en viktig rolle som observatør.

Virket spennende

Thea Kanten Bjone ble interessert i portørfaget etter å ha lest om det på nettet. Etter to år med helsefag på Hadeland videregående skole søkte hun og fikk læreplass på Ullevål, der hun også hadde praksis mens hun gikk på skolen.

– Jeg må innrømme at jeg ikke visste så mye om portørfaget fra før, men jeg ble veldig positivt overrasket og syntes det er kjempegøy, sier Bjone, og trekker fram transport av og kontakt med pasientene som det hun liker aller best.

Fra skolen hadde hun allerede lært mye om anatomi og fysiologi og som lærling kurses hun i både medisinske og praktiske emner.

– Det er veldig fint og gjør at vi føler oss mer trygge når vi er med pasienten om det skulle skje noe.

YRKET FRISTER VELDIG: Portørlærling Thea Kanten Bjone trives ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål og håper på fast jobb etterhvert.

YRKET FRISTER VELDIG: Portørlærling Thea Kanten Bjone trives ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål og håper på fast jobb etterhvert.

Privat

Forflytningsteknikk

Bjone har for eksempel lært at forflytningsteknikker er helt essensielt. Men da Hernes var ny i yrket var ikke dette noe tema. De bare lempet pasientene dit de skulle. Gjengangerfleipen var at portørene og hjelpepleierne var ansatt for å ødelegge ryggene sine.

– Nå løfter vi ikke lenger pasienter, vi forflytter dem. Det sparer ryggene våre, sier Hernes, som er forflytningsveileder på sykehuset.

– Jeg lærer kollegene mine å bruke teknikker for få pasienter fra seng over til undersøkelsesbenk eller tilbake. Eller fra gulv og opp i seng, uten å løfte i det hele tatt.

Men de kunne drevet det enda lenger mener Hernes og viser til Rikshospitalet i København, som har egne fotportører som er spesialister på forflytning.

– Er det en krevende og tung pasient som skal flyttes fra a til b, kaller de opp en portør som har med masse forflytningsutstyr på en sykkel. Det kunne vi også hatt. Men det krever at vi har bedre bemanning, sier han.

Mens vi snakker om forflytning. Portører trenger ikke gå tur etter jobb for å oppnå anbefalt dagsdose skritt. Det er ikke uvanlig at de kommer opp i 30.000 skritt i løpet av en hektisk arbeidsdag.

• LES OGSÅ: Hvert år går Ole Martin Oslo – Istanbul på jobb

Mer ansvar

Generelt har portørene har fått stadig større ansvar og mer omfattende arbeidsoppgaver, men hva de gjør varierer fra sted til sted. Bjone kunne tenke seg flere av oppgavene hun leste om da hun undersøkte hva portører driver med.

– På noen sykehus driver portører med gipsing i mottak. Sånt gjør vi ikke på Ullevål, sier hun.

Oppgavedeling er noe som opptar faggruppa i Fagforbundet. Flere og flere med fagbrev i yrket vil åpne for at yrkesgruppa kan brukes på flere måter enn før, mener de.

– Vi kan uten tvil ta over en god del arbeidsoppgaver som sykepleiere gjør i dag. Men da må vi ha økonomi til å ansette flere folk. Med åtte-ti portører til kan vi gjøre mye annet på sykehuset og frigjøre spesialkompetanse, mener Hernes.

{s1}

Brukes på hjertestans

Han trekker fram Stavanger universitetssjukehus (SUS) som et fyrtårn. Får en pasient hjertestans på dette sykehuset settes en portør og en fra anestesi på saken.

– I Stavanger tar portøren med seg alt utstyret som trengs til pasienten og begynner med basal hjerte/lungeredning. Det er en portøroppgave. På Ullevål brukes spesialutdannede sykepleiere.

Hadde Ullevål hatt flere portører i staben kunne de med opplæring gått rett inn og gjort den jobben, mener Hernes.

– Det ville frigjøre to-tre anestesisykepleiere som må løpe ut fra operasjonsstua fordi det er en hjertestans.

Koronapandemien har aktualisert oppgavedeling ytterligere, og Hernes ser det som svært gledelig at Norsk Sykepleierforbund nylig kontaktet Fagforbundet med spørsmål om hvilke medlemsgrupper som kan ta over noe av arbeidet fra overarbeidede sykepleiere.

En annen interessant utvikling er at portører er på vei inn i sjukehjemmene. Foreløpig i form av et pilotprosjekt der lærlinger får praksis ved et sykehjem.

Blod i banken

På mange sykehus er portørene delt i to grupper. Medisinske portører som tar seg av transport av pasienter, medisiner og prøver. Forsyningsportører som har ansvar for å bestille utstyr og varer til avdelingene, og håndtere avfall, skittentøy, brukte instrumenter og utstyr. Eller som en portør på Haukeland uttrykte det: «Vi portører er på en måte sykehusets blodårer. Vi frakter både folk, medisiner, skittentøy og avfall.»

Ullevål har ikke egne forsyningsportører. Et eget sentrallager sørger for de fleste oppgavene på det feltet. Til gjengjeld har pasientportørene bokstavelig talt blod som spesialoppgave. Fordi Blodbanken i Oslo ligger på sykehuset frakter de blod rundt til andre sykehus i byen.

– Hvis det skjer noe og Rikshospitalet, Aker, Radiumhospitalet eller Lovisenberg må ha blod, så kjører vi og leverer det.

I ukedagene brukes portører til blodtransport fra ettermiddagen til tidlig neste morgen. I helger og på høytidsdager leverer de blod etter behov døgnet rundt.

Håper på jobb

Som tillitsvalgt er Ole Martin Hernes med på å plukke ut lærlinger. Han er opptatt av at de ikke tar inn flere enn de kan tilby jobb etterpå, og at kjønnsbalansen er god. De to siste lærlingene som ble ansatt var kvinner. Det er en utvikling Bjone glad for:

– Det er veldig fint at det har kommet mange flere jenter til. Det var et veldig mannsdominert yrke før.

Hun er inne i sitt siste halvår som lærling. Tar fagbrev til sommeren og har kontrakt ut august.

– Jeg trives veldig godt. Blir spennende å se om det blir stilling ledig når jeg er ferdig.

Privat

Thea må ha to år på skole og to år i lære for å få lov å kalle seg portør. Jeg kom hit og fikk ei ukes opplæring så var jeg portør.

Ole Martin Hernes

Portører

• Det er rundt 700–800 portører på norske sykehus.

• I 2016 ble det mulig å ta fagbrev som portør.

• Fram til 2019 hadde 174 tatt fagbrev som portør. 160 av dem på bakgrunn av kurs og realkompetanse.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

Privat

KLARE FOR NYE OPPGAVER: Portør Ole Martin Hernes og portørlærling Thea Kanten Bjone på helikopterdekket ved Oslo Universitetssjukehus, Ullevål

KLARE FOR NYE OPPGAVER: Portør Ole Martin Hernes og portørlærling Thea Kanten Bjone på helikopterdekket ved Oslo Universitetssjukehus, Ullevål

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

På toppen av parkeringshuset ved inngangen til Ullevål sykehus er det en helikopterlandingsplass med heis og glassbro direkte over til akuttmottaket. Siden sykehuset har koronastengte dører er dette det nærmeste vi kommer arbeidsplassen til portør Ole Martin Hernes og portørlærling Thea Kanten Bjone (20). De er lommekjent i de gamle bygningene der de jobber på kryss og tvers, inkludert å hente pasienter på ytterpunktet her oppe.

– Det kan være en rolig dag, men plutselig får vi akuttoppdrag og beskjed om at helikopteret lander om to minutter. Da må vi være her på to minutter. Å være portør er en spesiell jobb, du veit aldri hva dagen bringer, sier Hernes.

Ei ukes opplæring

Han har 26 års fartstid som portør på Ullevål, som etter 2009 har vært en del av Oslo Universitetssjukehus. Veteranen kom skliende inn i yrket uten andre kvalifikasjoner enn frivillig arbeid i Røde Kors og tjeneste i saniteten i Forsvaret. Forholdene da og nå er som natt og dag, mener Hernes, som er med i faggruppa for portører i Fagforbundet.

– Thea må ha to år på skole og to år i lære for å få lov å kalle seg portør. Jeg kom hit og fikk ei ukes opplæring så var jeg portør.

Det var ment som en midlertidig jobb, men han trivdes veldig godt og fikk fortsette i vikariater. Midtveis i siste vikarperiode kom det brev i posten om at han var fast ansatt.

– Jeg hadde ikke søkt en gang, ler Hernes.

I dag har han ikke bare lang arbeidserfaring, også det formelle er på plass. Etter at det ble åpnet for at portører kunne ta fagbrev i 2016, tok han fagprøven som praksiskandidat, det vil si på bakgrunn av kurs og realkompetanse.

{f1}

Skoleveien

Veien til fagbrev i portøryrket går ellers via videregående skole. Helse- og oppvekstfag det første året, og enten helsearbeiderfag, ambulansefag eller helseservicefag det andre. Da kan du bli lærling i portørfaget. Det er altså ikke et eget utdanningsprogram, men det er utviklet tre lærebøker og en læreplan over hva de skal gå gjennom. Hernes synes ikke en egen portørfaglinje er nødvendig.

– Portør er et veldig praktisk fag. Du kan ikke sitte på skolebenken og bli portør, det er learning by doing.

Men kravet om helsefag på videregående er likevel viktig ballast for å kunne ivareta pasienten når de er ute og går med dem, mener han. Før visste de lite om hva de skulle gjøre dersom pasienten plutselig ble dårligere.

– Men nå lærer du å observere pasienten slik at du kan rapportere forandringer som skjer underveis i transporten når du kommer til avdelingen. Så tar sykepleierne det videre. Før trillet vi rundt og hilste på folk. Nå har portøren en viktig rolle som observatør.

Virket spennende

Thea Kanten Bjone ble interessert i portørfaget etter å ha lest om det på nettet. Etter to år med helsefag på Hadeland videregående skole søkte hun og fikk læreplass på Ullevål, der hun også hadde praksis mens hun gikk på skolen.

– Jeg må innrømme at jeg ikke visste så mye om portørfaget fra før, men jeg ble veldig positivt overrasket og syntes det er kjempegøy, sier Bjone, og trekker fram transport av og kontakt med pasientene som det hun liker aller best.

Fra skolen hadde hun allerede lært mye om anatomi og fysiologi og som lærling kurses hun i både medisinske og praktiske emner.

– Det er veldig fint og gjør at vi føler oss mer trygge når vi er med pasienten om det skulle skje noe.

YRKET FRISTER VELDIG: Portørlærling Thea Kanten Bjone trives ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål og håper på fast jobb etterhvert.

YRKET FRISTER VELDIG: Portørlærling Thea Kanten Bjone trives ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål og håper på fast jobb etterhvert.

Privat

Forflytningsteknikk

Bjone har for eksempel lært at forflytningsteknikker er helt essensielt. Men da Hernes var ny i yrket var ikke dette noe tema. De bare lempet pasientene dit de skulle. Gjengangerfleipen var at portørene og hjelpepleierne var ansatt for å ødelegge ryggene sine.

– Nå løfter vi ikke lenger pasienter, vi forflytter dem. Det sparer ryggene våre, sier Hernes, som er forflytningsveileder på sykehuset.

– Jeg lærer kollegene mine å bruke teknikker for få pasienter fra seng over til undersøkelsesbenk eller tilbake. Eller fra gulv og opp i seng, uten å løfte i det hele tatt.

Men de kunne drevet det enda lenger mener Hernes og viser til Rikshospitalet i København, som har egne fotportører som er spesialister på forflytning.

– Er det en krevende og tung pasient som skal flyttes fra a til b, kaller de opp en portør som har med masse forflytningsutstyr på en sykkel. Det kunne vi også hatt. Men det krever at vi har bedre bemanning, sier han.

Mens vi snakker om forflytning. Portører trenger ikke gå tur etter jobb for å oppnå anbefalt dagsdose skritt. Det er ikke uvanlig at de kommer opp i 30.000 skritt i løpet av en hektisk arbeidsdag.

• LES OGSÅ: Hvert år går Ole Martin Oslo – Istanbul på jobb

Mer ansvar

Generelt har portørene har fått stadig større ansvar og mer omfattende arbeidsoppgaver, men hva de gjør varierer fra sted til sted. Bjone kunne tenke seg flere av oppgavene hun leste om da hun undersøkte hva portører driver med.

– På noen sykehus driver portører med gipsing i mottak. Sånt gjør vi ikke på Ullevål, sier hun.

Oppgavedeling er noe som opptar faggruppa i Fagforbundet. Flere og flere med fagbrev i yrket vil åpne for at yrkesgruppa kan brukes på flere måter enn før, mener de.

– Vi kan uten tvil ta over en god del arbeidsoppgaver som sykepleiere gjør i dag. Men da må vi ha økonomi til å ansette flere folk. Med åtte-ti portører til kan vi gjøre mye annet på sykehuset og frigjøre spesialkompetanse, mener Hernes.

{s1}

Brukes på hjertestans

Han trekker fram Stavanger universitetssjukehus (SUS) som et fyrtårn. Får en pasient hjertestans på dette sykehuset settes en portør og en fra anestesi på saken.

– I Stavanger tar portøren med seg alt utstyret som trengs til pasienten og begynner med basal hjerte/lungeredning. Det er en portøroppgave. På Ullevål brukes spesialutdannede sykepleiere.

Hadde Ullevål hatt flere portører i staben kunne de med opplæring gått rett inn og gjort den jobben, mener Hernes.

– Det ville frigjøre to-tre anestesisykepleiere som må løpe ut fra operasjonsstua fordi det er en hjertestans.

Koronapandemien har aktualisert oppgavedeling ytterligere, og Hernes ser det som svært gledelig at Norsk Sykepleierforbund nylig kontaktet Fagforbundet med spørsmål om hvilke medlemsgrupper som kan ta over noe av arbeidet fra overarbeidede sykepleiere.

En annen interessant utvikling er at portører er på vei inn i sjukehjemmene. Foreløpig i form av et pilotprosjekt der lærlinger får praksis ved et sykehjem.

Blod i banken

På mange sykehus er portørene delt i to grupper. Medisinske portører som tar seg av transport av pasienter, medisiner og prøver. Forsyningsportører som har ansvar for å bestille utstyr og varer til avdelingene, og håndtere avfall, skittentøy, brukte instrumenter og utstyr. Eller som en portør på Haukeland uttrykte det: «Vi portører er på en måte sykehusets blodårer. Vi frakter både folk, medisiner, skittentøy og avfall.»

Ullevål har ikke egne forsyningsportører. Et eget sentrallager sørger for de fleste oppgavene på det feltet. Til gjengjeld har pasientportørene bokstavelig talt blod som spesialoppgave. Fordi Blodbanken i Oslo ligger på sykehuset frakter de blod rundt til andre sykehus i byen.

– Hvis det skjer noe og Rikshospitalet, Aker, Radiumhospitalet eller Lovisenberg må ha blod, så kjører vi og leverer det.

I ukedagene brukes portører til blodtransport fra ettermiddagen til tidlig neste morgen. I helger og på høytidsdager leverer de blod etter behov døgnet rundt.

Håper på jobb

Som tillitsvalgt er Ole Martin Hernes med på å plukke ut lærlinger. Han er opptatt av at de ikke tar inn flere enn de kan tilby jobb etterpå, og at kjønnsbalansen er god. De to siste lærlingene som ble ansatt var kvinner. Det er en utvikling Bjone glad for:

– Det er veldig fint at det har kommet mange flere jenter til. Det var et veldig mannsdominert yrke før.

Hun er inne i sitt siste halvår som lærling. Tar fagbrev til sommeren og har kontrakt ut august.

– Jeg trives veldig godt. Blir spennende å se om det blir stilling ledig når jeg er ferdig.