Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– Saksøkersiden har fremstilt Baos som et selskap som utnytter bruk av oppdragstakere og på mange områder opptrer kynisk med økonomisk vinning. Baos er ikke enig og mener de har fokus på å levere gode tjenester til tjenestemottakere.

Slik startet advokat Marianne Kartum sin sluttprosedyre for Drammen tingrett tirsdag. Syv medlemmer i Fagforbundet har saksøkt det kommersielle velferdsselskapet Baos.

Baos holder til i Buskerud og regnes som en mellomstor aktør innen kommersiell velferd, med blant annet Oslo, Nedre Eiker, Drammen og Lier kommune som kunde.

• Baos-saken: – Kravet blir styrket av en ny dom i Høyesterett

Krever tilbakebetaling og faste jobber

Over flere år har de syv jobbet på selskapets avlastnings- og omsorgssenter i Buskerud. De har hatt kontrakter som selvstendig næringsdrivende, men mener at de i realiteten har vært ansatt. Dermed har de gått glipp av stillingsvernet i arbeidsmiljøloven og en rekke goder.

De krever etterbetalt overtid, feriepenger og tjenestepensjon, et krav som beløper seg til 3,3 millioner kroner. Flere av saksøkerne jobber fortsatt for Baos. Disse krever faste jobber.

• Fagforbundet-medlem får etterbetalt 150.000 kroner

– Kunne kjøpt forsikringer

Baos mener de syv visste hva de gjorde da de tok oppdrag som selvstendig næringsdrivende. Advokat Marianne Kartum hevder de har nytt godt av friheten ved å si nei til vakter, bytte vakter og ta fri i perioder. I tillegg påpeker hun at honorarene konsulentene fikk, er høyere enn lønnen de ville fått som fast ansatte. De har regnet ut at den er 24 til 36 prosent høyere.

– Det er vesentlig og vil kunne dekke det de trenger av forsikringer, sier hun.

I retten la hun fram hvordan oppdragstakerne selv kan kjøpe forsikringer, yrkesskadedekning og sykepenger. Eksempelvis slo Kartum fast at man må ut med 9,4 prosent av brutto årslønn for en forsikring som gir deg 100 prosent sykepenger fra første dag.

Mener kravet er for stort

I tillegg reagerer de på størrelsen på kravet, som er på 3,3 millioner kroner. De mener det blir feil å regne blant annet feriepenger og pensjon på et honorar som er høyere enn hva konsulentene ville mottatt i lønn om de var fast ansatt.

Styreleder for Baos AS, Christian Kjeldstad-Kåsen, forklarer det slik:

– Vi forholder oss til at vi har hatt klare oppdragsavtaler med selvstendig næringsdrivende. Oppdragstakerne har nytt godt av bedre økonomi og mer frihet enn arbeidstakerne. Derfor har de ikke hatt noe grunn til å endre på det, sier han.

• Aleris-saken har kostet dyrt for «Anne» og familien

Frykter etterbetaling fører til konkurs

Kjeldstad-Kåsen frykter for konsekvensene hvis de syv konsulentene skulle få medhold i retten.

– Vi synes kravet om ansettelse er greit. Det som er problematisk er pengekravet på 3,3 millioner kroner, sier han.

Dommen er ventet i slutten av november. Om saksøkerne får fullt medhold, forventer styrelederen det vil føre til atskillig flere krav fra også andre som har jobbet som konsulenter for selskapet.

– Jeg vil finne det naturlig at disse vil komme med tilsvarende krav. Det vil i så fall være økonomisk ødeleggende for selskapet. Hvis det er 70 konsulenter til, så kan man gange beløpet med ti. Da snakker vi om et krav på 35 millioner kroner. Selskapet har en egenkapital på 12 millioner kroner. Hvis dette blir en realitet, vil det bety konkurs, sier han og legger til:

– Men vi har god tro på at vi slipper dette.

Han viser til Aleris-/Stendi-saken. Bare ti av de 24 saksøkerne fikk medhold i at de skal anses som fast ansatte og kravene ble kraftig redusert. Denne saken har forøvrig blitt anket til lagmannsretten og er ikke rettskraftig.

Vil ha bare fast ansatte

Fagbladet har tilbudt daglig leder og eier av Boas AS, Lasse Sandnes, å uttale seg til Fagbladet, noe han ikke ønsker. Heller ikke medeier og rådgiver i selskapet, Anita Hafrom, ønsker å uttale seg. Begge viser til styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen.

Styrelederen opplyser om at selskapet har et mål om å kun benytte seg av fast ansatte i framtiden. For tiden ansetter de 35 personer i selskapet. I tillegg kommer de som allerede er ansatt. Målet er bare fast ansatte innen 2021.

Etter to og en halv uke i rettssalen, hevder han stemningen god mellom de syv saksøkerne og eierne av selskapet.

– Vi har en god tone mellom partene. Nesten alle jobber fortsatt for Baos og det sier jo sitt, sier han.

Kjelstad-Kåsen erkjenner at det har vært en besparing på å ansette konsulenter foran fast ansatte, men mener det ikke er Baos sine eiere som sitter igjen med profitten.

– Det er ikke et profittjag som gjør at vi har ansatt konsulenter foran fast ansatte. Besparingen har kommet til fordel for kommunene eller staten, som har vært våre oppdragsgivere, ikke oss. De har kunnet betale en lavere sum for tjenestene vi tilbyr. Nå får vi en høyere sum fra våre oppdragsgivere, som gjør at vi kan ta ekstrakostnaden ved å ansette fast, sier han.

• Slik er Aleris/Stendi-dommen