Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Hun og samboeren er to av de 24 miljøarbeiderne som saksøkte Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi, med krav om fast stilling. Saken gikk over tre måneder i Oslo tingrett i vår, og i august kom dommen.

«Anne» fikk avvist kravet sitt. Men samboeren ble vurdert som fast ansatt.

– Jeg skjønner det fortsatt ikke. Vi har hatt samme arbeidsgiver og har stått i det samme systemet. Det er ingenting som skiller oss. Vi har gått gjennom papirene ørten ganger, men vi blir ikke klok, sier hun.

«Anne» og minst 21 andre har bestemt seg for å anke dommen til lagmannsretten. Anken leveres i slutten av uka.

• Aleris-dommen ankes: – Vi har ikke noe annet valg enn å brette opp ermene og kjempe videre

Frykt for å stå uten inntekt

«Anne» var en av de første som forklarte seg da rettssaken begynte i Oslo tingrett i januar. Men hun synes dommen stemmer dårlig med forklaringen hun ga i retten.

– Det ble lagt masse vekt på frivillighet. Men jeg kjenner faktaene på gulvet, sier hun.

«Anne» sikter til argumentasjonen om at konsulentene selv valgte å være selvstendig næringsdrivende, og ønsket seg lange vakter på flere våkne døgn i strekk.

Hennes opplevelse var at Aleris var preget av en bruk og kast-holdning ovenfor konsulentene. Siden de ikke var ansatt, kunne de miste jobben på dagen uten å engang ha krav på en begrunnelse.

– Både jeg og min samboers inntekt var avhengig av Aleris. Jeg ble veldig redd for å våkne opp og ikke ha jobb neste dag, spesielt som ufaglært, sier hun.

• Den blir beskrevet som «sprikende», «nedslående» og «urovekkende»: Slik er Aleris-dommen

Mistet timer

Selv mener hun å ha fått en straffereaksjon da hun som ansvarsvakt valgte å bemanne opp en natt.

– Dagen etter ble jeg oppringt av ledelsen. De var sinte for at jeg hadde bemannet opp, og de var ikke interesserte i å høre min forklaring.

«Anne» ga klar beskjed om at hun mente det var feil at kostnaden for ekstra bemanning skulle stilles opp mot personalets sikkerhet.

– Jeg fikk en beklagelse, men da jeg kom hjem hadde jeg fått en e-post om at de hadde fjernet 40 timer fra min turnus på grunn av nedbemanning. Jeg skjønte at det var en straffereaksjon, sier «Anne».

Hun tror ikke på at nedbemanning var den reelle grunnen til at hun mistet vakter.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at slike arbeidsforhold eksisterer i Norge. Gjør du noe galt så får du liksom piskeslag så du vet hvordan du skal oppføre deg til neste gang.

• Konsulent eller ansatt: Derfor er Stendi-saken viktig for norsk arbeidsliv

Mener at dommerne misforsto

I «Annes» dom la retten vekt på at hun hadde fulltidsstudier ved siden av, og at det å være selvstendig næringsdrivende konsulent ga henne mulighet til å tilpasse vaktene til studiene. Selv mener hun at konklusjonen går på tvers av det hun har forklart.

– Jeg jobbet ikke i Aleris fordi det passet ved siden av studier. Det er stikk motsatt. Jeg begynte på skolen etter at jeg begynte i Aleris fordi jeg ble vettskremt av tanken på å jobbe i et sånt system. Jeg ble rett og slett redd for fremtiden min, sier hun.

Dermed startet «Anne» på fulltidsstudier ved siden av hundre prosent jobb i Aleris, samtidig som hun hadde en to år gammel datter, hus, mann og bikkje å ta seg av.

– Jeg unner ikke noen å drive på med det jeg har gjort, for det har vært jævla slitsomt for å si det rett ut. Men jeg gjorde det for at jeg ikke skulle ha en fremtid der jeg frykter hva som kan skje i morgen.

(Saken fortsetter under bildet)

– Jeg kan ikke legge dette bak meg før jeg får et svar. Og jeg føler ikke at vi har fått det i tingretten, sier «Anne».

Werner Juvik

– Som en bøtte med iskaldt vann

En annen ting retten har lagt vekt på i flere av sakene, er at noen av konsulentene har hatt flere oppdragsgivere. Også dette stusser «Anne» på.

Hun er klar på at hun i utgangspunktet jobbet hundre prosent for Aleris, og ikke hadde andre oppdragsgivere. Men høsten 2017 kom det en intern prosess i selskapet der konsulentene måtte svare på en sjekkliste som skulle kartlegge om de var reelt selvstendig næringsdrivende.

Bakgrunnen var en gjennomgang Skatteetaten hadde gjort av konsulentbruken i selskapet, der de konkluderte med at en rekke av konsulentene var å anse som ansatte.

– Rett før jul fikk jeg en telefon fra regiondirektøren. Han sa at hvis jeg skulle fortsette, så trengte jeg å finne en ekstra oppdragsgiver innen to uker. Det var som å få en bøtte med iskaldt vann over seg, sier «Anne».

Etter en ringerunde fikk hun ordnet en oppdragsgiver til.

– Nå var jeg hundre prosent student, hadde hundre prosent stilling i Aleris, og en arbeidsgiver til som forventet at jeg skulle stille opp der, sier hun.

• Hadia Tajik om Aleris-dommen: – Det kan være grunn til å gjøre lovendringer

Stor personlig belastning

«Anne» forteller at kombinasjonen heltidsjobb og heltidsstudier tok på, og at rettssaken også har vært en enorm belastning på den lille familien.

– Det sier seg selv at man blir utslitt. Det var ofte at jeg måtte bruke tid på å samle meg før jeg gikk ut av bilen. Jeg måtte hente krefter jeg egentlig ikke hadde for å møte det som var på utsiden, enten det var hjemme, skole eller jobb, sier hun.

Men det verste utspant seg da «Anne» sto i vitneboksen i Oslo tingrett.

– Det var et mareritt å få en positiv graviditetstest, sier hun.

«Anne» er tydelig preget av det hun gikk gjennom, men beholder fatningen.

– Vi kunne ikke bære fram et nytt liv i dette kaoset. Jeg var stygt redd for at vi skulle gå konkurs. Så jeg måtte ta vekk et liv fordi jeg kjempet denne saken. Det gjør saken ekstra viktig for meg.

– Kjenner oss ikke igjen

Stendi, tidligere Aleris, mener at dommen i Oslo tingrett har gitt dem rett i de prinsipielt viktige spørsmålene.

– Tingretten har blant annet slått fast at det ikke er belegg for å si at Aleris Ungplan & BOI har hatt økonomiske motiver for å bruke selvstendig næringsdrivende konsulenter, og at retten vanskelig kan se at oppdragstakere har vært billigere enn arbeidstakere for selskapet, skriver administrerende direktør Ingvild Kristiansen i en e-post.

Kristiansen ble nylig utnevnt som administrerende direktør etter å ha fungert i stillingen de siste månedene. Hun mener at påstandene om dårlige arbeidsforhold også ble behandlet i retten.

– Dommen er tydelig på at de fleste har foretrukket å være oppdragstakere. Konsulentene har selv ønsket lange vakter og dobbeltvakter. Vi kjenner oss ikke igjen i de forholdene som ble beskrevet i retten, og beskrivelsene ble heller ikke ble vektlagt i dommen, skriver Kristiansen.

Kristiansen minner også om at Stendi har jobbet for å øke andelen faste ansatte de siste årene.

– Vi ønsker å ansette så mange som mulig i hele, faste stillinger, og etterstreber å tilby faste ansettelser til de med oppdragskontrakter.

– Når det gjelder påstandene om "press" om å ha flere oppdragsgivere og "nedgradering til ringevikarer", så er dette noe vi ikke kjenner oss igjen i, avslutter hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Saksøkernes advokat, Kjetil Edvardsen, mener at saksøkerne har alt å vinne på å anke.

Werner Juvik

– Tingretten har gjort feil

Saksøkernes advokat, Kjetil Edvardsen, mener at konsulentene har alt å vinne på å anke saken videre.

– Det Oslo tingrett har gjort er feil, og det kommer overordna domstoler til å rydde opp i. Hvis det er jeg som tar feil, så må vi endre loven, sier han.

Tingretten kom til at elleve av de 24 var arbeidstakere, men Edvardsen er likevel ikke fornøyd med dommene disse elleve har fått. Grunnen er at summene de har fått tilkjent i erstatning og oppreisning er veldig små.

– Konsekvensene blir så små for Stendi at de får ingen reell motivasjon til å følge loven, sier Edvardsen.

Han mener at det er galt at tingretten har lagt avgjørende vekt på om konsulentene selv har valgt å være selvstendig næringsdrivende.

– I Norge skal man ikke kunne velge å kunne stå utenfor arbeidsmiljøloven. Den skal gjelde uansett, sier Edvardsen.

– Men er det ikke urimelig å si at det er Stendi sin feil hvis arbeidstakeren ønsket å være selvstendig næringsdrivende?

– Det kan du si. Men arbeidsmiljølovens system er slik at man etablerer et vern som skal gjelde for alle. Det er forsket mye på dette, og særlig unge mennesker ser ofte ikke sin egen begrensning. Konsekvensen er at de sliter seg ut og blir uføre, og så må samfunnet betale for det.