Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Av de 24 Fagforbundet-medlemmene som hadde saksøkt Stendi med krav om fast ansettelse, var det kun 12 som nådde delvis fram med sine krav. De fikk medhold i at de var å anse som ansatte, men fikk ikke medhold i etterbetaling av lønn, feriepenger og pensjon annet enn det som har påløpt etter at kravet ble fremsatt.

Både Arbeiderpartiet, SV og Rødt mener at det er grunn til å se på lovverket dersom dommen blir stående.

– Vi i Arbeiderpartiet kommer til å sette oss grundig inn i dommen fra Oslo tingrett. Hvis dommen blir stående, kan det være all grunn til å gjøre lovendringer for å sikre alminnelige arbeidsfolk sine rettigheter bedre enn i dag, skriver Ap-nestleder Hadia Tajik i en e-post til FriFagbevegelse.

• Kim er klar for en ny runde i retten

p

Vil at kommunene stiller krav

Tajik påpeker også at Stendi i senere år har gått bort fra modellen med å bruke selvstendig næringsdrivende oppdragstakere, og i større grad ansetter selv. Noe av bakgrunnen for dette kan være en prosess hvor Skatteetaten landet på å klassifisere flere Stendi-konsulenter som ansatte, og at flere kommuner har begynt å stille krav til faste ansettelser i anbudsprosessene.

Saken fortsetter under bildet.

Ap-nestleder Hadia Tajik møter saksøker Mats Rolfsen i Oslo tingrett.

Werner Juvik

– Det er mulig for kommunene å stille krav til velferdstilbydere om at arbeidet i all hovedsak skal utføres av faste ansatte og ikke selvstendig næringsdrivende. Det vil både sikre arbeidsfolka, og kvaliteten til sårbare brukere ved at de følges opp av folk de kjenner godt, skriver Tajik, som også understreker at hele, faste stillinger er en hovedsak for Ap i høstens kommunevalg.

• 13 av 24 saksøkere har fått delvis medhold

– En mørk dag for norsk arbeidsliv

Både Tajik, SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes var innom tingretten da rettssaken mot Stendi pågikk i vår. Også Lysbakken mener at lovverket kan måtte endres dersom dommen blir stående.

– Dette er en mørk dag for norsk arbeidsliv. Det kan ikke være slik at en velferdsgigant kan drive rovdrift på folk for å tjene mest mulig penger, uten at de er omfatter av vernet som arbeidstakere har, skriver Lysbakken i en e-post.

Saken fortsetter under bildet.

SV-leder Audun Lysbakken mener at det kan bli nødvendig med lovendringer.

Leif Martin Kirknes

– Jeg regner med at partene nå vi vurdere veien videre, men om denne saken blir stående så må vi se på hvordan vi kan endre lovverket sånn at denne typen utnyttelse av arbeidsfolk ikke er lovlig.

– Veldig urovekkende

Moxnes mener også at lovendringer er aktuelt.

– Dette er en av de prinsipielt viktigste arbeidsrettssakene vi har hatt på lenge og dommen er veldig urovekkende. Hvis dagens lovverk ikke er sterkt nok til å sikre ansatte i omsorgen fast jobb, må lovverket endres, skriver han i en e-post.

– De ansatte har vist stort mot ved å ta denne saken til retten, og har avdekket hvordan velferdsprofitører er villige til å utnytte svakheter i loven for å sikre seg billig arbeidskraft. Vi må huske at det står store, utenlandske oppkjøpsfond på eiersiden her, som kun driver velferdstjenester for å hente ut profitt.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil også ha lovendringer dersom dommen blir stående.

Jan-Erik Østlie

– Sp vil ta tak

Også Per Olaf Lundteigen, arbeidslivpolitisk talsperson for Senterpartiet, mener at dommen peker i retning en mulig lovendring. Det betyr at alle de rødgrønne partiene er på linje i denne saken.

– Dommen viser at arbeidsmiljøloven må strammes opp slik at det blir et klart skille mellom ansatte kontra sjølstendig næringsdrivende. Sp vil ta tak i dette krevende og viktige arbeidet, skriver Lundteigen i en e-post til FriFagbevegelse.