SKJERPET MOT EØS: Sissel M. Skoghaug mener teksten om EØS er skjerpet i forslaget til nytt handlingsprogram.
Per Flakstad
per.flakstad@fagbladet.no
Formuleringen om å arbeide for å ta arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter er tatt ut av handlingsprogrammet. Grunnen er at dette aldri har vært en del av EØS-avtalen, og derfor blir det meningsløst å ha en slik tekst i handlingsprogrammet.
I stedet foreslår landsstyret følgende tekst: «Norske myndigheter må sørge for en grundig gjennomgang av avtalen for å sikre den norske arbeidslivsmodellen.» I tillegg vil landsstyret at Fagforbundet krever at norske myndigheter skal bruke reservasjonsretten og andre virkemidler der det trengs.
Ifølge Skoghaug er dette en offensiv og skjerpet EØS-formulering.
Likevel har flere foreninger sendt inn forslag om at forbundet må arbeide for å skrote hele avtalen.
Forbud mot profitt på velferd
De er sendt inn over 900 forslag til prinsipp- og handlingsprogrammet.
– Det er ingen tvil om at vi har utfordrende år foran oss, sa Skoghaug. Hun viste til fire nye år med borgerlig regjeringen og en utvikling som med stor sannsynlighet vil føre til større økonomiske og sosiale forskjeller.
– Vi er en organisasjon som er tuftet på omtanke og samhold, og da må vi engasjere oss og si tydelig ifra, sa nestlederen.
I prinsippprogrammet er det blant annet foreslått å jobbe for et forbud mot profitt på velferdstjenester, og i tillegg omhandler handlingsprogrammet mange av de sakene som Fagforbundet er opptatt av.
– Det er i motgang vi ser verdien av sterke fagforeninger. Utviklingen forteller oss at det er der vi er nå. Derfor trenger vi et godt prinsipp- og handlingsprogram for de neste årene, sa Sissel M. Skoghaug.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø