Bjørn Nervik

Organisasjonsutvikler og medforfatter av boken «Sammen – Jakten på den gode stemningen, samholdet og samarbeidet»

Det snakkes mye om ledere og ledelse i norsk arbeidsliv. Det er ikke så ofte at vi på arbeidsplassen åpent og ærlig diskuterer hva som er god og dårlig ledelse, og hva vi bør gjøre med dårlig ledere. Jeg mener at vi burde det.

• – Bare late sjefer kontrollmåler ansatte

Som leder får man ofte bedre betalt enn de som ikke er ledere. Da kan det vel ikke være tvil om at de som da får de ledende stillingene på arbeidsplassen, er grundig testet på forhånd? Vi må vel kunne forvente at det stilles høyere krav til for eksempel kompetanse og evner til samspill med andre? Eller hvordan er det egentlig det står til?

Satt på spissen, er det slik i dag at «hvem som helst» kan bli leder. Det finnes i prinsippet ingen andre særskilte krav enn at vedkommende har ambisjoner om å bli leder, og i enkelte tilfeller knapt nok det.

• Psykolog og lederutvikler om koronakrisa: – Nå kan du vise hva slags leder du er

Som utenforstående kan derfor et valg av en leder fortone seg på samme måte som når man ser en seilskute på flaske – man lurer rett og slett på hvordan i all verden den kom seg inn.

I trafikken risikerer du å miste lappen hvis du ikke følger trafikkreglene. Som leder bør det finnes et tilsvarende sett med «trafikkregler» basert på holdninger, kunnskaper og ferdigheter i samspill med andre. På samme måte som du kan forårsake stor skade i trafikken, kan en leder gjøre stor skade på medarbeidere og hele organisasjonen. Særlig om en leder ikke forholder seg til «trafikkreglene» knyttet til rollen sin som leder.

Det er derfor på tide med et nasjonalt løft på ledelse og lederskap. Et ledersertifikat som sikrer at alle lederstillinger går på åremål, uten automatisk fornyelse, og med «prikkbelastning» som fremtvinger kontinuerlig utvikling. Bare det at vi konkretiserer kravene til et ledersertifikat, vil på sikt fremtvinge lederroller med bedre innhold. I dag er det ofte uklart.

• Dette tenker sjefen når vi jobber hjemme

Dette må ikke forveksles med diplomer for fullførte lederkurs og seminarer. Noe jeg dessverre ofte erfarer fungerer mer som kompensasjon for manglende trygghet hos den enkelte leder. Ledelse kan ikke læres i et klasserom ved hjelp av foredrag og teorioppgaver alene. På samme måte som vi lærer å sykle, kan ikke ledelse læres uten en sykkel, hindringer på veien, medtrafikanter og skiftende værforhold. Hvis kravene til å inneha en lederposisjon innfris ved gjennomførte lederkurs og lederprogrammer, skapes det fort en falsk trygghet i organisasjonen.

En god leder er ikke noe man er – det er noe man blir. Så kan forutsetningene for godt lederskap ligge mer latent hos noen. Alle kan lære å løpe, men noen vil alltid løpe raskere enn andre. En dyktig leder ønsker sterkt å bli den rette lederen for dem han eller hun leder. Den rette lederen jobber knallhardt med evaluering av egen ledelse, og søker stadig å forbedre metoder og evnene til å kommunisere med dem hen leder. Både når det går bra og når det går dårlig. En leder må kjenne seg selv godt, og en leder må kjenne sine medarbeidere såpass godt at man finner fram til den mest effektive måten å kommunisere overfor den enkelte medarbeider.

De organisasjonene som tar utfordringen – og systematiserer utviklingen og innføringen av et slikt ledersertifikat – vil få en mye mer fleksibel og god organisasjon, sammenliknet med dem som fortsetter å la det flyte.

Innlegget ble først publisert i Dagens Perspektiv.