Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider

Om vi skal løse deltidskrisen og legge til rette for mer heltid, er det nødvendig at alle parter har samme forståelse av situasjonen. Dessverre er det tydelig at vi ikke har kommet så langt.

Et potensielt alvorlig problem

LO kommune arrangerte nylig kommunalkonferansen der temaene gjennomgående var fremtidens løsninger i kommunene. I et intervju med Fagbladet, virker det nesten mer som at statssekretær og lege Ole Henrik Krat Bjørkholt er mer opptatt av å fokusere på og forsvare det han kaller ønsket deltid, enn å innrømme at deltid i seg selv er et stort samfunnsproblem.

Statssekretæren peker på fleksibiliteten som deltid gir, og er bekymret for at de som vil bli presset inn i ufrivillig heltid ender opp i vikarbyrå fordi det vil gi mer fleksibilitet. Jeg tror ikke at småbarnsforeldre eller de med vond rygg og skrantende helse trenger denne typen fleksibilitet.

Havnet i deltidsfellen

Frem til august i år, jobbet småbarnsmoren Christina Beck Jørgensen som hjelpepleier i kommunen. Etter flere års kamp for å få høyere stilling, har hun nå forlatt yrket og fått arbeid på en skole. Jørgensen fortalte i Fagbladet at en deltidsstilling ikke ville bidra til å trygge livssituasjonen til familien. En deltidsstilling var for ustabilt og usikkert.

Det bør være alarmerende for alle at vi mister dyktige fagfolk, når vi vet hvordan vi kunne ha beholdt dem.

Selv om mange ønsker heltidsstilling, er det mange som beskriver at det er vanskelig å få. Så vanskelig at det nesten er utopi for mange som utdanner seg til en karriere innenfor helse- og velferdstjenestene våre. Jeg tror Christinas historie er beskrivende for mange småbarnsforeldre som har havnet i deltidsfellen.

Handler ikke om fleksibilitet

Det er mange årsaker til deltid, og ofte skiller man mellom ufrivillig og frivillig deltid. Sistnevnte brukes ofte som argument for at det er greit å ha deltidsstillinger. Tall fra Fagforbundets deltidsrapport fra 2021, viser at de som ønsker å arbeide deltid oppgir arbeidsbelastningen på jobb og ønske om mer fri som de fremste årsakene. Jeg tolker da at disse årsakene handler om det samme, og jeg mener det er problematisk når arbeidspresset på arbeidsplassen er så høyt at friske folk ikke klarer å arbeide heltid.

Selvfølgelig skal det være mulig å arbeide deltid for personer som har rett til å jobbe i deltidsstilling, for eksempel personer med en uførhetsgrad. Verken jeg eller noen andre ønsker å fjerne disse rettighetene.

Regjeringen må bidra med penger

For å få til mer deltid, er det viktig med gode rammer. Uten gode rammer, er det vanskelig å nå målet om heltidskultur. Det er nødvendig å se hvordan vi løser arbeidet – det skal være mulig å arbeide i 100 prosent stilling uten å bli utslitt. Grunnbemanningen må opp, tiltak må settes i verk for å få ned det enorme sykefraværet mange i sektoren opplever. Og – vi må slutte å skille mellom såkalt frivillig og uønsket deltid. Heltid både er og skal være hovedregelen.

Når det gjelder grunnbemanning, har denne for de fleste stått stille i flere år til tross for at behovet for helse- og omsorgstjenester har økt markant de siste årene. Bemanningen må følge etter. I tillegg er det nødvendig å øke den ytterligere slik at vi er klare for behovene som kommer i årene fremover.

Regjeringen må bidra med mer penger ut til kommunene og helseforetakene, så dette skal bli gjennomførbart i praksis også.

– Det var helt jævlig

Mandag fortalte sykepleieren Ingebjørg Finnesand i Fagbladet at deltidskulturen skjuler et enormt sykefravær, da en god del velger deltid på grunn av arbeidsforholdene. Dette er ikke et ukjent fenomen. Også heltidsekspert Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundet og arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef bekrefter det Finnesand hevder.

Noen velger til og med å si opp stillingen sin på grunn av den store arbeidsbelastningen. Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen sa opp stillingen sin, etter mye frustrasjon og sinne over å ikke bli hørt. Hun gikk ned for telling etter å ha jobbet hel stilling i tre år.

Det var helt jævlig, fortalte hun til Fagbladet. Etter at hun hadde sagt opp, tenkte hun at «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri». Garmager Kristiansen valgte deltid på grunn av arbeidsbelastningen – ikke på grunn av fleksibiliteten.

Om vi skal løse deltidskrisen og legge til rette for mer heltid, er det nødvendig at alle parter har samme forståelse av situasjonen. Dessverre er det tydelig at vi ikke har kommet så langt.