Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Hjelpepleier
I 2008 fikk jeg fagbrev som hjelpepleier. Jeg er fortsatt stolt av over å ha det, for det er et flott yrke med mange muligheter.
Arbeidslivet startet før utdanningen var ferdig, og nå 14 år senere har jeg prøvd meg på ulike arbeidsplasser: Bolig, sykehjem, hjemmesykepleie og rus og psykiatri.
Jeg har ikke jobbet en plass jeg ikke har trivdes på. Grunnen til at jeg har hoppet fra sted til sted, er jakten på en fast og hel stilling. Nå er dette viktigere enn noen gang, for nå handler ikke livet mitt bare om meg, men om en familie og to barn. Da endrer mye seg.
En fast jobb, stabil økonomi og forutsigbarhet er noe jeg gjerne vil ha selv, og gi våre to barn. Men det er vanskelig å få til med en fast helgestilling og resten ekstravakter. Jeg har aldri vært redd for at jeg ikke får jobbe så mye jeg ønsker, men med en fast stilling står jeg tryggere ved for eksempel sykdom eller barns sykdom. Dette er blitt viktig både for meg og for mange andre i samme livssituasjon.
Jeg angrer ikke på utdanningen min, og har hatt et flott arbeidsliv så langt. Men nå forsvinner denne hjelpepleieren over til nye oppgaver på en skole. Endelig har jeg fått tilbud om 100 prosent fast jobb.
Mitt håp er at det skjer noe med heltidskulturen før vi mister enda flere.
For ti år siden valgte ei jeg kjenner å gå fra å være helsesekretær til å jobbe på Kiwi. Jeg syntes det var veldig rart da, men nå blir det dessverre mer og mer normalt. Hva er det som gjør at ansatte i helsesektoren finner seg helt andre jobber?
Om få år vil Norge mangle 28.000 sykepleiere. På verdensbasis – særlig i fattige land – er også situasjonen svært alvorlig. Ifølge Verdens helseorganisasjon WHO vil det mangle seks millioner sykepleiere i 2030. Alarmen blinker heftig rødt.
• Arbeiderbygda sliter med rus og psykiatri: Slik jobber Heidi og gjengen for å hjelpe best mulig
Hva er det som gjør at vi mister viktig kompetanse innenfor helse og omsorg? Jeg tror vi bør starte med å se på arbeidspresset og arbeidsvilkårene. Lange dager, utakknemlige mennesker, lite folk på jobb, mye sykdom, dårlig betalt, mange løft og vonde rygger.
Og alt du får fast er en deltidsstilling. Slik kan vi rett og slett ikke fortsette hvis vi skal klare å opprettholde den standarden vi har i dag på pleie- og omsorgstjenestene våre.
LURVETE: Slik ser det ut når lurv har dekket den opprinnelige tareskogen. Sveip til høyre >> for å sammenligne med frisk tareskog.
Janne Gitmark / NIVA
VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.
Bjørn A. Grimstad
Kathrine Geard
INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.
Øystein Windstad
STERK OPPLEVELSE: Frisørene Nina Birgitte Halle, Kristina Hagheim Kristensen og Ivar Andreas Høgset hadde aldri forestilt seg en slik reaksjon på at de organiserte seg.
Werner Juvik
SUPERVIKTIG: En renholder går mange tusen skritt hver dag, ofte på betong, men sko tilpasset jobben må de fleste sørge for selv.
Werner Juvik