Slik skjuler deltidsarbeid sykefravær: – Mange velger redusert stilling for å ta vare på helsa si

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

{O}

Monica Strømdahl

Ingen er mer borte fra jobb enn de som tar vare på oss andre: Sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagepersonell.

Hva om det allerede høye sykefraværet bare er toppen av et isfjell?

{/o}

Da Fagbladet skrev om at høye emosjonelle krav kan stå for så mye som 30–40 prosent av sykefraværet i helse- og omsorgssektoren, fylte kommentarfeltet på Facebook seg raskt. En av kommentarene var denne:

{o}

Vidar Eriksen

«Sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er kunstig lavt på grunn av alle som går i reduserte stillinger.»

Jan Inge Haga

Avsender var sykepleier Ingebjørg Finnesand (41) fra Stavanger. 

Jan Inge Haga

Hun fikk mange tomler og meldinger fra kolleger som kjente seg igjen. 

{/o}

«...husker en gang jeg ringte syk og lederen sier jeg kan heller bruke ferien istedenfor.»

«Du har 100% rett! Det holdes kunstig lavt pga mange jobber redusert for å ta vare på egen helse!»

«...Klarer ikke 100% anser meg selv som en sterk og energisk arbeider.»

Syke på fritida

I yrkeskategorien helse- og sosialtjenester, hvor sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagelærere hører hjemme, finner vi det høyeste sykefraværet blant arbeidsføre nordmenn. 

Nærmere 10 prosent av sykepleiere, helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere var ifølge SSB til enhver tid borte fra jobb på grunn av sykdom i andre kvartal i år. Gjennomsnittet for alle yrkesaktive var drøyt seks prosent i samme periode. Til info: Differansen var omtrent den samme før pandemien.

Flere forskere tilskriver menneskemøter og følelsesmessig stress en stor del av fraværet i disse yrkene.

Her finner vi også flest deltidsarbeidende. 

– Arbeidsforholdene i helsevesenet er sånn at mange velger redusert stilling for å ta vare på helsa si. Deltidskulturen skjuler et enormt sykefravær, hevder Finnesand på telefon fra Mosterøy, utenfor Stavanger.

– Hvor har du det fra?

– Fra min egen observasjon, fra diskusjoner på arbeidsplasser og i ulike andre fora. Jeg har selv jobbet ti år på kvinne- og barneklinikken i sykehus og erfart at veldig mange jobber deltid for å ivareta egen helse og ha overskudd til et liv utenom jobben. Du hører det fra de unge og nyutdanna også: «Det blir for tungt, jeg går ned i stilling.» Sjøl har jeg jobba både 75 og 50 prosent, sier Finnesand og forklarer:

– Stillinger i spesialisthelsetjenesten har høyt trykk. I tillegg veksler du hele tida mellom dag og natt. I forkant eller etterkant av nattevakter, når du egentlig har fri, er du gjerne så sliten at du føler at du er på jobb. Det går ut over privatliv og helse, sier fembarnsmoren fra Stavanger, som siden 2015 har drevet privat ammeklinikk.

– Arbeidsmiljøloven sier at arbeidet skal være helsefremmende, mens hver og en av oss faktisk både tar risikoen og kostnadene personlig ved å jobbe redusert. Det er en ganske stor pris å betale for den enkelte. Man kan bare tenke seg hvordan situasjonen hadde blitt om alle som jobber redusert for å ivareta egen helse hadde gått opp i stilling og heller blitt sykmeldt når helsa sier stopp.

For tungt på heltid

Hele stillinger har vært en kampsak for fagorganisasjonene i mange år. Likevel jobbet fortsatt 36 prosent av Fagforbundets medlemmer deltid i 2021. 

Tall fra SSB viser at 40 % av alle landets sykepleiere jobbet deltid i siste kvartal av 2021. Om lag halvparten av barne- og ungdomsarbeiderne jobber deltid, mens 70 prosent av helsefagarbeiderne gjør det samme.

{o}

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Mange ønsker seg full stilling.

Men slett ikke alle.

{/o}

I «Deltidsrapporten» som Fagforbundet publiserte tidligere i år, oppgir 40 prosent «Arbeidsbelastningen på jobb» som årsak til at de jobber deltid. Nesten like mange – 36 prosent – oppgir at de jobber redusert fordi de «ønsker noe fri».

I Fagforbundets kommentar til funnene står det blant annet:

{s1}

I Helsedirektorat-rapporten «Utfordringsbildet og mulighetsrommet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten», fra desember 2021, heter det på side 11:

{s2}

At det høye antallet deltidsarbeidende i helse- og sosialsektoren kamuflerer helseproblemer og sykefravær, er med andre ord kjent, også utenfor pauserommene på landets arbeidsplasser.

– Ja, at folk jobber deltid fordi jobben er for tung og slitsom, har vært kjent siden tidenes morgen, sier Siv Karin Kjøllmoen, rådgiver i Fagforbundet og en av Deltidsrapportens forfattere.

– Dette er kjent, bekrefter arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef, som har skrevet flere bøker om HMS i arbeidslivet

– Mange arbeider deltid fordi de ikke har helse til å jobbe heltid og jobbene er for harde.

– Dette er en problematikk jeg er veldig godt kjent med etter å ha jobbet 25 år med tematikken, sier Sigrid Engen, leder for Arbeidsmiljøsenteret, en ideell organisasjon som skal fremme godt arbeidsmiljø i private og offentlige virksomheter.

Senteret tilbyr kurs og rådgivning.

– Egentlig er det bare å ta en titt i SSBs statistikk og sjekke hvor mange helsearbeidere over førti år som jobber deltid. Når jeg har kurs for helsepersonell i offentlig tjeneste har jeg flere ganger bedt de som er over førti og har en heltidsstilling rekke opp hånda. Det er overraskende få, og dette er jo underlig i seg selv: I de fleste andre yrker vil du ha fått deg en heltidsstilling før du fyller tretti!

Bjørnetjeneste

Én av dem som kjente seg igjen i Finnesands utspill på Facebook, var helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen (54). 

{o}

Ole Martin Wold

«Så enig, så enig. Jeg går redusert, gjør meg selv en bjørnetjeneste med det, taper pensjon og lønn.»

{/o}

Kristiansen var ferdig utdannet omsorgsarbeider i 2002. Siden har hun jobbet i hjemmetjenesten i Melhus kommune. Med unntak av tre år hvor hun hadde et vikariat i hundre prosent, har firebarnsmoren jobba deltid i tjue år. De siste åra har hun hatt 65 prosent stilling som helsefagarbeider i en innebase i en bolig for mennesker med livsvarige alvorlige skader eller sykdommer.

Pasientene er sengeliggende og må løftes ut av senga med heis. De har spasmer og må ha hjelp til øvelser morgen og kveld.

– Vi var heldige og hadde hjelp fra fysioterapeuter en liten stund, men så forsvant de. For å hindre at pasientene visner bort, må vi gjøre øvelsene med dem. Det er tungt arbeid. I tillegg er det mye opp og ned mellom hvile og trening. Vi holder på med seil, stoler og nakkestøtter. Ofte er jeg alene om løftene.

– Skal man ikke egentlig være to?

– Jo, men det er vi ikke. Vi får beskjed om å planlegge og ringe etter hjelp, men det er like travelt på andre poster. Vi kan ikke vente en halv time på hjelp, da får vi ikke gjort unna alt vi skal og kommet oss videre til neste pasient. Det handler også om samvittighet og omsorg: Du tenker at «kommer ikke jeg nå, så står han kanskje opp, og så faller han, og så …»

{f1}

Sykmeldt

I tillegg til jobben på innebasen, jobber Karin 20 prosent som brukerstyrt personlig assistent, BPA. BPA-jobben er ikke fast, men styres av når arbeidslederen trenger henne.

– Jeg har sett på det som en fordel og litt fritt å kunne si fra hvis det ikke passer for meg å jobbe. Dessuten er jeg heldig og har en mann som tjener bra, derfor har jeg liksom ikke trengt 100 prosent.

Likevel har hun flere ganger forsøkt å få full stilling i hjemmetjenesten, med tanke på trygghet i forhold til sykdom og pensjon.

– Og hva med økonomien hvis jeg ble ufør? spør hun.

– Problemet er at de aldri lyser ut sånne stillinger. Jeg tror ikke det handler om behov, men om disponeringer. At de heller vil ansette folk i helgene og bruke ekstravakter, for ekstravakter er det plenty av.

– Hadde du hatt kapasitet til å jobbe 100 prosent fast?

– Uff, nei, jeg hadde jo ikke det. Etter å ha jobba 100 prosent i tre år, gikk jeg ned for telling. Det var helt jævlig, altfor mye å gjøre, altfor mange tunge løft og oppgaver, springing hele tida. Er du velutdanna eller har mye erfaring, så blir du sendt hit og dit fordi det er så mange ufaglærte og mye fravær: «Å, du, det er sykdom, tar du de oppgavene i dag?» Jeg har sagt ifra flere ganger om at de må sette inn flere folk, ellers kommer folk til å slutte.

Akkurat nå er Karin sykmeldt på grunn av en skade i høyrehånda etter et løft som gikk galt for mange år siden. 

– Jeg har forsøkt å ignorere det i åtte år, dermed har den bare blitt verre, og nå gikk det ikke lenger. Og så er det nakken, det setter seg der når jeg blir stressa.

Så kommer Karin med en bekjennelse:

{o}

Ole Martin Wold

Hun har fått nok av arbeidssituasjonen.

Hun har sagt opp jobben hun har hatt i over tjue år.

{/o}

– Jeg burde nok ikke sagt opp, men heller brukt sykemelding så lenge jeg kunne. Men jeg orka ikke mer, jeg var så frustrert og sint over aldri å bli hørt, hadde jobben langt oppe i halsen. Tenkte bare at «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri».

{u1}

Krise med dype røtter

Karin Garmager Kristiansen er én av mange som tar ei regning noen andre trolig burde betalt.

– Vi har også sterk mistanke om at når de som tar ekstravakter ved siden av den faste deltidsjobben, blir slitne og syke, så trapper de ned på ekstravaktene. Etter hvert sier de kanskje opp en prosentandel av den faste stillingen. Sånn holder de på fram til de blir uføretrygda. Kanskje jobbet de i 100 prosent fram til de begynte å bli syke, men når uføretrygda skal regnes ut, så skjer det med utgangspunkt i en 50 prosent stilling, sier Fagforbundets Siv Karin Kjøllmoen.

Leder Sigrid Engen ved Arbeidsmiljøsenteret jobber både med arbeidstakere og ledere. Hun kan fortelle om samtaler med ledere som lyder omtrent sånn:

«Nå har vi fått til en fin ordning: Hun klarer jo ikke å levere på 100 prosent, så nå har hun gått ned til 60 prosent og er nesten ikke sykmeldt!»

– Disse lederne er så fornøyde med å ha funnet en løsning, helt til jeg spør om den ansatte er uføretrygdet i de resterende førti prosentene. Det er hun jo ikke: «Det er ikke nødvendig, for hun kan ta litt ekstravakter når hun har helse til det,» sier de da.

Arbeidsmiljøsenteret

Engen mener bemanningskrisa i helsevesen og barnehager har dype røtter og blant annet skyldes manglende forståelse for hva det innebærer å jobbe i helse- og omsorgsyrker:

– Både arbeidsmiljøloven og samfunnet for øvrig bærer preg av manglende anerkjennelse av det fysisk og psykisk tunge arbeidet kvinner i helse- og omsorgssektoren gjør. Ja, for at det de gjør faktisk er en jobb! Kroppen er lagd for at du skal ta deg av småbarn til du er 30. Ansatte i barnehager er i småbarnsfasen til de går av med pensjon som 72-åringer. Å jobbe på sykehjem med eldre pleietrengende har få likhetstrekk med å hjelpe eldre foreldre nå og da, men det tror jeg ikke de som styrer skjønner, sier Engen.

Sykepleier Finnesand har den samme opplevelsen:

– Mitt inntrykk er at politikerne har så ulik referanseramme at de ikke skjønner hva vi snakker om når vi sier at helsevesenet og barnehagene er i krise, sier hun.

– Når jeg sier at jeg måtte ta lunsjen i bilen på vei hjem fra jobb, sier de «men du må jo ta deg lunsj!» Hvordan tenker de at jeg skal få til det? Hvis jeg jobber på en avdeling med syke barn og sier at «jeg har krav på lunsj» når klokka er 11 og går og setter meg, så kan noens barn bli alvorlig skadet. Dette er ikke jobber der du bare kan gå fordi du har krav på lunsj. Du må være 100 prosent til stede hele tida når du trengs, legger hun til.

Vil ha ny heltidsdefinisjon

Eneste vei ut av uføret er høyere grunnbemanning, mener sykepleier Ingebjørg Finnesand og helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

– Vi må ha færre oppgaver, sånn at vi kan konsentrere oss om det vi holder på med og slipper å være stressa for to pasienter som helst skulle hatt hjelp for en time siden, sier Kristiansen.

– Det vil koste penger i første omgang, men være veldig kostnadsbesparende videre fordi flere kan stå i fulle stillinger, det blir færre sykemeldinger, lavere turnover, økt pasientsikkerhet og sykepleiere forblir i yrket, mener Finnesand.

Arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef mener tida er inne for å tenke i nye baner:

– Dersom få eller ingen klarer å jobbe full tid på en sykehusklinikk eller en sykehjemsavdeling betyr det sannsynligvis at full stilling er definert feil i forhold til arbeidsbelastningen. Kanskje skulle heltid vært definert med færre timer per uke i de hardeste jobbene. 

Kilder: SSB, Deltidsrapporten 2021 (Fagforbundet), Helsedirektoratet

Karins kommunalsjef: – Vi er ikke i mål, men vi er på riktig vei

– Heltidsandelen for helsepersonell i turnus i Melhus kommune er doblet på to år, sier kommunalsjef i Melhus Albert Verhagen.

Fortellingen til helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen fra Melhus kommune er en mange ansatte i helse- og omsorgssektoren rundt om i Norge kan kjenne seg igjen i: En arbeidshverdag skrudd sammen av faste og midlertidige deltidsstillinger, ringevakt og en arbeidshverdag hvor det føles som du aldri har nok tid og aldri nok folk rundt deg til å sikre at tunge fysiske og psykiske løft tas på en trygg måte.

På samme måte er fortellingen til kommuneledelsen også en som deles av mange kommuneledere:

– Alle kommuner og helseinstanser i Norge sliter i dag med rekruttering av helsepersonell. Behovet er større enn tilførselen, og det gjelder ikke bare sykepleiere, vernepleiere og leger. Det gjelder også helsefagarbeidere, som vi er helt avhengig av i våre tjenester, skriver kommunalsjef i Melhus Albert Verhagen på en e-post til Fagbladet.

For Melhus kommunes del har rekrutteringsutfordringene blant annet resultert i at de har igangsatt et samarbeidsprosjekt med nabokommunene. I prosjektet «Sammen om framtidens helsetjenester» skal en bredt sammensatt gruppe av ledere, tillitsvalgte, vernelinjen og eksterne i Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kommune finne nye måter å organisere tjenestene på, med fokus på alt fra heltidskultur til lønnsvilkår.

Melhus har også vedtatt en opptrappingsplan for helse og velferd fram mot 2050. I denne planen skal hjemmetjenesten økes med 23 årsverk fram mot 2025, og med hele 115 årsverk fram mot 2050. 

– Felles for prosjektene Sammen om framtidens helsetjenester og Veivalg for helse og velferd er at man har kommet frem til at vi må legge til rette for en heltidskultur. Ordfører, rådmann og hovedtillitsvalgte i Melhus kommune har sammen signert en heltidserklæring, som forplikter partene til å intensivere arbeidet med å redusere deltidsarbeid og utvikle en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren. Del av denne heltidserklæringen er at det ikke skal lyses ut deltidsstillinger i Melhus kommune. Der hvor det skjer likevel er det såkalte rekrutteringsstillinger. I prosjektet samarbeider kommunene tett med forskningsmiljøet og gode faginstanser på hvordan vi skal klare å fremme en heltidskultur, deriblant Kari Ingstad, professor ved Nord Universitet, skriver Verhagen.

 Ved inngangen til 2019 var heltidsandelen for helsepersonell i turnus (alle tjenester) i Melhus 12,9 prosent. I 2020 var andelen økt til 15,2 prosent, mens i 2021 var andelen steget videre til 24,2 prosent, ifølge KS-statistikken Verhagen har tilgang på.

– Dermed er vi ikke i mål ennå, men vi er på riktig vei, skriver han.

Sykefraværet i hjemmetjenesten i Melhus kommune i 2021 var 11 %. Per andre tertial 2022 er sykefraværet 11,7 %. Dette er inkludert sykefravær på grunn av korona, hvor flere smitteutbrudd blant ansatte har ført til et høyere fravær både i 2021 og 2022.

– I perioden med sykdom har Melhus kommune brukt både overtid og vikarer for å dekke opp bemanningsbehovet. Dette medfører selvfølgelig en ekstra belastning for ansatte som er på plass, skriver Verhagen.

Han håper satsingen på hjemmetjenesten vil gjøre den til en attraktiv arbeidsplass.

– Når vi klarer å etablere god organisering av tjenesten, med fokus på heltidsstillinger, rendyrkning av arbeidsoppgaver og høyt fokus på kvalitet og kompetanse, vil dette bidra til rekruttering til hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten er et utviklende og spennende fagfelt, som vi håper flere ønsker å være med og videreutvikle sammen med oss.