Gunhild M. Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

For vernetjenesten sin del, vil jeg si at jeg med årene har lært å bli kritisk til utsagn som «partsamarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten? Jo selvsagt har vi det …»

Det har dessverre vist seg gang på gang at dette er en sannhet med modifikasjoner. Ofte er ikke dette samarbeidet fastlagt i årshjulet, og dessverre er ikke alltid vernetjenesten tatt med. Vi får høre verneombudene er vanskelig å ta med fordi de er ikke frikjøpt. Eller så hører vi at «joda, de fikk informasjon da vi møttes på gangen her om dagen.»

Dette er ikke godt nok.

Det er stor forskjell å ha en fastsatt møteplan kontra det å gi en løypemelding ved en tilfeldig forbipassering på gangen.

Det står klart i arbeidsmiljøloven §6-2 (4)Verneombudets oppgaver at verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, blant annet etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).

Den samme loven, i §3-1, understrekes kravet om systematisk HMS-sarbeid. 

• Nå tror Vilde hun kan jobbe lenger i yrket

Samarbeidspartnere eller et nødvendig onde?

Jeg sitter med en følelse av at det enkelte ganger blir oppfattet som et nødvendig onde å involvere vernetjenesten, eller at vernetjenesten blir oppfattet som et «lekeverv».

Vi i vernetjenesten opplever flere ganger at virksomhetsledelser ser mer nytten av tillitsvalgtapparatet. Det kan ha sammenheng med at tillitsvalgte fra fagforeningene har en lengre kultur med sterk tilstedeværelse på jobben, mens vernetjenesten er yngre og kommer halsende etter. Men det betyr ikke at man bare glatt kan overse oss – gang på gang. For hvem er det ledelsen oppsøker når ting er ferd med surne eller kjøre seg fast på en arbeidsplass, og nærmest forventer at vernetjenesten skal være den som har ansvaret for å rydde opp?

Det er da, etter min erfaring, det også kommer klart frem at mange ikke innser at vernetjenesten har en sterkere forebyggende påse-rolle enn en utøver-rolle.

• Hva slags «blekksprut» er din arbeidsplass?

Forebygging

Jeg vil påstå at å ha en fastsatt plan for samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud er et godt grunnlag for å sikre et godt arbeidsmiljø. Og jeg tror at selve tjenesteytingen vil lide av hvis arbeidsmiljøet i virksomheten er dårlig.

Men min opplevelse er at det tar både tid og krefter å få til en holdningsendring på dette feltet. Det er jo ikke akkurat en liten jolle man skal snu, men heller en oljetanker. Kulturen for å involvere vernetjenesten i akkurat din virksomhet kan være forskjellig fra kulturen i en annen. Da bør vi se på de som har fått det til og spørre om hvordan de gjorde det.

Forankring er også viktig, for om ting ikke er tydelig forankret i toppledelsen, gir dette signaleffekter nedover i linjene.

Betydningen av en oppegående vernetjeneste

Vi må våge å være grundigere og gå dypere ned i våre undersøkelser når vi får svar som «ja her har vi alt på stell». Vi må spørre om årshjulet, hyppighet og liknende. Vi kan ikke ta et utsagn om et glorifisert bilde av partsamarbeid for gitt.

I stedet må vi vise til lovverk og forskrifter som omhandler vernetjenesten, og vi må stå i bortforklaringene som kommer om tidspress og mangel på frikjøp, og heller vise til fordelene ved en aktiv og inkludert vernetjeneste og hvordan andre får det til.

Og når det er sagt, så må jeg personlig si at jeg savner et større fokus fra styremakter og ulike forbund på nettopp betydningen av å ha en oppegående vernetjeneste. Dette underbygger jeg med at det er bare å se gjennom et medlemsblad i en nær sagt hvilken som helst organisasjon og sammenlikne hvor mange av sakene/innleggene som handler om tillitsvalgte i forhold til hvor mye som omhandler vernetjenesten!