Iren Luther

Leder for Yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet

Føde- og barselomsorgen har alt å vinne på å styrke og anerkjenne hele laget rundt den fødende og det nyfødte barnet. Barsel- og barnepleierne gjør en uvurderlig jobb, og gjør at jordmødre, og legene, kan få konsentrere seg om det bare de kan.

Barsel- og barnepleierne er uunnværlige på føde- og barselavdelingen. Arbeidshverdagen deres varierer mellom sykehus, men felles er at de jobber tett på og med både jordmor, fødekvinnene, barnet og partner, og bidrar til trygghet, omsorg og helsetjenester i veldig sårbar dager og uker.

• Jordmor Ingeborg mener hun fikk hørselsskade av skrikene fra den fødende kvinnen

I de stadige diskusjonene om behovet for kvalifiserte folk i helse, og bedre oppgavedeling, står Stavanger universitetssykehus fram som et inspirerende eksempel. Der hjelper barsel- og barnepleiere til ved vaginale fødsler, ved keisersnitt, og de utfører prosedyrer som blodprøver, astrup-prøver fra navlestrenger, og de setter på CTG.

Det er også barsel- og barnepleieren som masserer uterus og de får ofte ansvar for kompresjoner. Om mor blør, er de en ekstra hånd mens jordmor trekker opp medisiner. Det er ofte det ikke er flere jordmødre per fødsel, så på mange fødsler må barsel- og barnepleiere stille opp mye mens jordmor løper mellom og må prioritere akutte oppgaver. På Stavanger universitetssykehus er barsel- og barnepleierne trent på nyfødtresuscitering (enkelt sagt, å hjelpe den nyfødte til å få luft), og de bidrar aktivt inn i forskningsprosjekter på sykehuset.

• Barnepleier Brit har bistått på hundrevis av fødsler. Nå er hun og kollegene klare for nye utfordringer

På flere andre sykehus har barsel- og barnepleiere i oppgave å gi de nyfødte K-vitamin og sette kateter på de fødende for å forhindre overfylt blære. Slike eksempler på god oppgaveflyt på avdelingen gjør at den fødende, den nyfødte eller den nybakte moren slipper å vente på at annet helsepersonell har tid til dem.

De første timene etter en fødsel legger grunnlaget for både god tilknytning og god barseltid. Her spiller barsel- og barnepleieren en nøkkelrolle. De observerer det nyfødte barnet, forklarer foreldrene hva som skjer i situasjoner som kan oppstå under fødsel og sørger for ro og omsorg i en sårbar overgang. De er også til stede i de mørkeste stundene, som ved dødfødsler, der de har en viktig oppgave med å for eksempel stelle barnet sammen med foreldrene, med den største respekt og verdighet.

Det er kjent at mange fødeavdelinger har trange rammer – noe som øker arbeidsbelastningen på de ansatte. For eksempel rapporteres det at ansatte ofte er stresset og presset på tid, som er en krevende kontrast til mødrenes behov for ro og hvile. Vi vet at det er vanskelig for mange fødeavdelinger å sikre seg nok jordmødre. Barsel- og barnepleiere spiller allerede en viktig rolle, men kan brukes enda mer, for å opprettholde kvaliteten i barselomsorgen.

Samtidig jobber mange barsel- og barnepleiere i deltidsstillinger. Vi trenger en tydeligere anerkjennelse av barsel- og barnepleierens rolle i føde- og barselomsorgen, og ikke minst må vi få til et bedre samarbeid med kommunene for å sikre oppfølging også etter hjemreise. I enkelte kommuner betaler de for eksempel sykehuset for jordmortjenester, men kanskje kunne de også sett nytten av å gjøre det med barsel- og barnepleierne. Slik kan de få heltidsstilling dersom det ikke finnes på sykehuset, og videre være en viktig kompetanse som kommunen kan tilby sine minste innbyggere.

Det er gledelig at regjeringen fremhever barsel- og barnepleierens betydning i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan for 2024–2027. Barsel- og barnepleieren bidrar til å sikre mer trygghet og kvalitet i en presset fødselsomsorg. De gjør jobben mulig og fortjener både anerkjennelse og bedre rammer for å utøve yrket sitt, som betyr flere faste stillinger, bedre lønn og muligheter for videreutdanning. Det er på høy tid at vi gir dem den plassen de fortjener, også i debatten om fødselsomsorgen i Norge.