Britt Ås

Pensjonist og tidligere fylkesleder i Fagforbundet Troms og medlem av Fagforbundets forbundsstyre

Jeg er en av Fagforbundets 130.000 pensjonister, en relativt stor gruppe av et totalt medlemstall på knappe 400.000. Mitt utgangspunkt som pensjonist er en god pensjon. Jeg har hele mitt yrkesaktive liv jobbet 100 prosent stilling og ikke minst vært en av Fagforbundets «topp-politikere», som fylkesleder i Troms og medlem av forbundsstyret i mange år.

Vervene i Fagforbundet har ei godtgjøring som ligger langt over det gjennomsnittlige lønnsnivået til det vanlige medlemmet i Fagforbundet. Dette gjør at jeg nå nyter godt av en god pensjon.

• Knapt landsstyre-flertall: Nå kan det bli billigere å være medlem i Fagforbundet

Fagforbundet har i stor grad organisert lavtlønte, som ved pensjonsalder blir minstepensjonister. De fleste er kvinner som i årevis har jobbet i deltidsstillinger, og mange med kort yrkesdeltakelse.

På nyåret kommer det et brev fra Pensjonistforbundet om endret avtale mellom Pensjonistforbundet og Fagforbundet og konsekvenser for oss pensjonister. Fagforbundets forbundsstyre har krav om å redusere kontingenten til 60 prosent av Pensjonistforbundets sentrale kontingent pr. medlem, og for å kunne fortsette som fullverdig medlem i Fagforbundet må jeg betale en tilleggssum på kr 314.

• Hva skal det koste å være medlem i Fagforbundet? Bør pensjonistene betale mer enn i dag?

Jeg vil jo være fullverdig medlem, for slik det oppleves, er det jo Pensjonistforbundet og ikke Fagforbundet som jobber for pensjonistenes sak. Det er Pensjonistforbundet som står på barrikadene og synliggjør forholdene for oss pensjonister.

Tapt kjøpekraft gjennom mange trygdeoppgjør, strømkrisen som forsterker dette og det bes om at Stortinget må ta grep! Om Fagforbundet gjør noe, så når det ikke ut til oss medlemmer.

• Arbeidsgruppe foreslår økt betaling for pensjonistene: – Et nederlag for solidariteten

Etter tilsynelatende mye styr fram og tilbake, så har i skrivende stund en ny avtale mellom Fagforbundet og Pensjonistforbundet likevel kommet på plass, og godt er det. Nå kan vi alle fortsette som likeverdige medlemmer i Pensjonistforbundet, som vi kan være trygge på står på barrikadene for oss pensjonister.

Videre leste jeg i Fagbladet 4. februar at det er ei arbeidsgruppe internt i Fagforbundet som utreder det å øke medlemskontingenten for Fagforbundets pensjonister, og at dette vil bli en sak på landsmøtet. Pensjonistkontingenten som i dag er kr 1000 pr. år vil, om saken går gjennom på landsmøtet, bli 1500 kroner i året. Allerede i dag er kontingenten over en grense som gjør at vi må kreve en solidarisk kontingentmodell også for pensjonister og uføre.

Det er nå jeg virkelig begynner å lure; hva er det med Fagforbundet og pensjonistene?

Har forbundets ledelse, som er forslagsstillere bak disse sakene som vil ramme pensjonister og uføretrygdede, glemt at Fagforbundet i alle år i hovedsak har organisert lavtlønte, og som nå er minstepensjonister og uføretrygdede? Har de glemt hva forbundets ideologi er tuftet på? Har lederne i Fagforbundet glemt grasrota?

Både jeg og andre som har hatt politiske verv i det øverste sjiktet i Fagforbundet, har så god pensjon at vi klarer den økningen som det vil koste å øke kontingenten. Det vil også forbundets øverste ledelse, forbundsstyret og alle regionledere også gjøre. Alle er de med særdeles gode godtgjøringer som de vil nyte godt av når de går inn i pensjonistenes rekker.

Hva er det med Fagforbundet og pensjonistene? Håpet er at delegatene som kommer til landsmøtet til høsten, der vedtak om kontingent skal gjøres, kjenner historia vår og har fått tatt del i debatten, og får gi sin stemme uten bundet mandat. Nå etterlyser jeg solidaritet!