Colourbox
Helsefagarbeider i hjemmesykepleie for barn og unge
Det er ingen tvil om at partene i kommuneoppgjøret har jobbet hardt for å komme fram til gode løsninger i mellomoppgjøret. Mine forventninger var i utgangspunktet lave, men jeg må innrømme at jeg ble positivt overrasket over resultatet – et resultat som jeg tror vil være en god start for å styrke kommunal sektor.
76 øre – fjorårets oppgjør var rett og slett tragisk
Lønnsoppgjøret i KS-området er et oppgjør hvor det forhandles om lønns- og arbeidsvilkår til rundt 435.000 ansatte i norske kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo, som har eget oppgjør). På forhånd ble partene i frontfaget enige om en ramme på 2,7 prosent, mens den anslåtte prisveksten er beregnet til 2,8 prosent. Det betyr at man, i utgangspunktet, hadde beregnet en liten reallønnsnedgang. Det er unison enighet om at vi har hatt dårlig lønnsutvikling altfor lenge.
Resultatet av fjorårets tariffoppgjør i kommunesektoren var skuffende. Jeg husker at jeg var usikker på om jeg skulle le eller gråte.
Jeg gremmes fortsatt når jeg tenker på de usle 76 ørene de fleste turnusarbeidere i kommunal sektor fikk. Med årets forhandlingsresultat, er jeg langt mer positiv og optimistisk.
«Har du ringt og hørt med kommunen?»
Gjennom det siste året, har vi virkelig sett hva kommunene er gode for. Det er vi ansatte på gulvet som har gjort den viktigste jobben. Vi har bidratt til at kommunene har klart seg godt gjennom pandemien. Alle har vært viktige – de yrkene vi tidligere har tatt for gitt, har vi fått sett viktigheten av i en ekstrem situasjon. Det har vært et fantastisk godt samarbeid. Ingen utfordring er for stor for en kommunearbeider.
Jeg er stolt av å jobbe i kommunen. Kommunal sektor yter tjenester i hele livsløpet – fra krybbe til grav. Ansvaret er stort: Helse- og omsorgstjenester, skoler og barnehager, vei, vann og kloakk, for å nevne noen av ansvarsområdene. Hver eneste dag ser vi resultater av kommunens arbeid. Har du spørsmål som du gjerne vil få svar på, kan det godt hende at svaret du får er: «Har du ringt og hørt med kommunen?». Det sier noe om den tilliten befolkningen har til kommunen sin.
Vi er godt innafor det vi kunne håpe å få
Vanligvis forhandles det kun om lønn i mellomoppgjør. Historisk sett har ikke mellomoppgjørene kommet med noen store lønnshopp, men i år var vi mange som hadde håp om at årets resultat ville bli bedre enn fjorårets. Etter at partene valgte å bryte forhandlingene i april, har de vært samlet hos Riksmekleren for å komme til enighet.
Meklingsfristen var ved midnatt den 26. mai, men partene jobbet på overtid i nesten fem timer med å finne en løsning. Med tanke på utgangspunktet for forhandlingene, tenker jeg at resultatet er en god start for videre arbeid med å sikre gode tjenester i kommunal sektor. Med ei økning på 2,82 prosent, er vi godt innenfor det jeg turte å håpe på. 2,82 prosent vil si ei økning på mellom 10.000 og 22.000 kroner i årslønn. Mens LO Kommune (blant annet Fagforbundet og FO), YS Kommune (blant annet Delta) og Akademikerne valgte å ta imot tilbudet, takket Unio (blant annet Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet) nei og går ut i streik.
• Meklingsresultat for LO, YS og Akademikerne. Unio går til streik
Bli med på å still krav du også
Selv om det er i underkant av ett år til neste forhandling i kommunesektoren, er fagforeningene allerede i gang med å innhente krav til disse forhandlingene. Medlemmer kan da sende inn krav til fagforeninga, som kan bli tatt med inn i de sentrale forhandlingene. Ettersom det kommer inn flere hundre krav, blir man nødt til å vurdere hvilke krav man skal jobbe med. Dette er demokratiske prosesser som skjer både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I etterkant av dette, vil et utvalg av kravene bli sendt videre som Fagforbundets sentrale krav.
Dette er viktig, for her kan vi medlemmer være med på å stille viktige krav. Mener du det er på tide med eget nattillegg? Økt tillegg for helgearbeid? Kortere arbeidstid per uke? Flere planleggingstimer i uka? Skriv og send inn ditt krav til fagforeningen du tilhører og vær med på å påvirke.
Vi må klare å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse
Kommunene står foran massive utfordringer i årene som kommer. Det er viktig å sikre gode kommunale tjenester gjennom hele livsløpet. For å få det, er vi avhengige av å ha dyktige og kompetente fagpersoner. Status i dag er at norske kommuner ikke klarer å rekruttere all den kompetansen de trenger. De fleste kommunene opplever også utfordringer med å beholde den kompetansen de allerede har. For å møte kompetansebehovet i kommunal sektor, vil lønn være en viktig del av det, men langt ifra alt. Hele stillinger, ei god bemanning, samt tid og midler til faglig utvikling (og ikke minst uttelling) vil være minst like viktig for å sikre kompetansebehovet i dag og i framtida. Forhandlingsresultatet fra mellomoppgjøret er en god start for det videre arbeidet.
Mine forventninger var i utgangspunktet lave, men jeg må innrømme at jeg ble overrasket over resultatet – et resultat som vil være en god start på å styrke kommunal sektor. Jeg er faktisk fornøyd!
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
Sandra Skillingsås
Colourbox
Sandra Skillingsås