colourbox.com
Köpp er spesialist i pediatri/barnelege og forsker, phd. og prosjektleder for «Barn under radaren» ved Barne- og ungdomsavdelingen, Sørlandet sykehus.
Vallesverd er fagrådgiver i Barns Beste, Sørlandet sykehus og prosjektmedarbeider i «Barn under radaren».
Vi viser til kronikk i fagbladet.no 06.09.21, hvor forfatterne advarer mot å senke terskelen for å sende meldinger til barnevernet. Forfatterne frykter at prosjektet «Barn under radaren» kan resultere i en høyere terskel for å oppsøke hjelp, samt flere meldinger som ikke har hjemmel i lov.
Helsepersonell bistår barn og familier i vanskelige situasjoner og skal gjøre gode og nødvendige vurderinger av om det i en konkret sak foreligger meldeplikt eller ikke. Målet er ikke å sende flere meldinger til barnevernet. Målet er at akutt-tjenestene ved sykehuset skal bidra til å fange opp flere barn som utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling. Målet er altså at de barna som helsepersonell har grunn til å tro utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling blir fanget opp.
• Ny metode i spesialisthelsetjenesten
Den aktuelle sjekklisten det vises til, som foreløpig er en testversjon i prosjektet «Barn under radaren», skal være et verktøy for helsepersonellet i vurderingen av om de har meldeplikt eller ikke. I prosjektet er det helsepersonell ved ambulansetjenesten, akuttmottakene og ambulant akutt-team som bruker sjekklisten. Den benyttes i møte med voksne pasienter som har mindreårige barn og som mottar helsehjelp i forbindelse med alvorlig rus, alvorlig psykiatrisk tilstand, selvmordsforsøk og skader etter vold. Dette er kategorier som vi vet utgjør en risiko for alvorlig omsorgssvikt.
Eksempler på spørsmål som helsepersonell skal stille seg selv i møte med nevnte pasientgrupper er «vurderer du at pasientens skader passer med forklaringen som blir gitt?» og «vurderer du at barna er i trygghet?».
Det er helt riktig at prosjektet ikke har undersøkt hvordan barnevernstjenesten har konkludert i sakene som er meldt. Vi kan dermed ikke pr. i dag konkludere med at sjekklisten har bidratt til at flere barn som utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling fanges opp. Prosjektet er etablert med utspring i et behov i spesialisthelsetjenesten, ikke knyttet til barnevernstjenestens arbeid.
Etter at «Barn under radaren» har vært pilotert ved Sørlandet sykehus HF, er en revidering nå i gang, hvor nødvendige justeringer vil foretas. Barnevernstjenesten bidrar inn i dette arbeidet.
At fagpersoner foreløpig ikke har fått innsyn i sjekklisten, handler om at dette er et prosjekt, at sjekklisten er under testing og nå revideres. Den endelige sjekklisten vil distribueres når implementeringsarbeidet er klart.
Vi er enige i at barn og familier i en vanskelig situasjon må få hjelp. Sjekklisten skal ikke bidra til at terskelen for å sende meldinger til barnevernet senkes. Sjekklisten skal heller ikke bidra til at helsepersonell sender melding til barnevernet i andre saker enn der de har grunn til å tro at barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling.
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Privat
colourbox.com
Privat