Fanny Voldnes

Reg.rev/cand.philol, spesialrådgiver i Fagforbundet

Forskjellene i Norge øker, både når det gjelder inntekt og formue. Seniorforsker Rolf Aaberge i SSB har vist at offentlige, og spesielt kommunale tjenester, er avgjørende for at det er liten forskjell mellom folk i Norge. Selv om mange av oss vet dette, er det nyttig å vite at det også vises i statistikken.

Alle i Norge får gå på skole, får sykehusbehandling og pleie- og omsorgstjenester når det trengs, uavhengig av egen inntekt og formue, fordi tjenestene i hovedsak er finansiert gjennom felles innbetalt skatt av oss alle. Dette bidrar til at forskjellene mellom oss er mindre enn i andre land.

Denne måten å ordne samfunnet på er ingen selvfølge, og den er under press av flere grunner. En av dem er bruken av skatteparadis. Dette henger sammen med at flere offentlige oppgaver nå utføres av store internasjonale selskaper. Mens det tidligere var kommunens egne ansatte eller et lokalt firma som kjørte lokalbussen og tok vare på pleietrengende, er det nå ofte store internasjonale konsern med lokale avdelinger som gjør dette.

De ansatte er ofte de samme som før og helt uskyldige i det spillet som foregår om offentlige tjenester. Ansatte har bare fått ny arbeidsgiver og taper dessuten ofte både pensjon og lønn.

• Ny Aleris-eier registrert i skatteparadis: – Helt uakseptabelt, mener Rødt

Solid dokumentasjon viser at internasjonale selskaper ofte bruker skatteparadis. Dette gjelder også selskaper som har all sin inntekt fra det offentlige – såkalte velferdskonsern.

Skatteparadis er et sted hvor selskaper ikke behøver å vise offentligheten regnskaper eller hvem som eier selskapet. Det er selve hemmeligholdet som er poenget med skatteparadis.

I lys av det er diskusjonen og ansettelsesprosessen av Nicolay Tangen som ny oljefondsjef og forsøket fra flere høytstående personer på å nærmest renvaske skatteparadis, svært forstemmende. Deres framstilling står i sterk kontrast til hva den anerkjente korrupsjonsjegeren Eva Joly uttalte om skatteparadis: «Når man starter et selskap i Panama er det fordi man har noe å skjule» (Aftenposten 7. april 2016). For politikere bør det være et spesiet problem at offentlige penger, innbetalt skatt fra innbyggerne og fra Oljefondet, blir flyttet ut av landet og ikke blir brukt slik politikerne har ment de skulle brukes. Ofte kommer de heller ikke til beskatning.

• Nordmenn gjemmer unna minst 76 milliarder i skatteparadis

Det har ikke vært politisk flertall på Stortinget for å få gjort noe med problemet til tross for at mange har jobbet for å få det til. Nå sist foreslo Fagforbundet at kommuner skulle få en egen lovhjemmel for å kunne «påse at penger blir brukt slik de er tenkt» i forbindelse med ny kommunelov. Forslaget fikk støtte fra alle de rødgrønne partiene, men ble avvist av stortingsflertallet. Daværende kommunalminister Monica Mæland sa under behandlingen av loven i Stortinget i juni 2018 at forslaget var avvist, men at «det er da kontraktsfrihet i dette landet».

Nå har Sør-Varanger kommune fulgt opp Mæland. Etter iherdig jobbing fra rødgrønne politikere, Fagforbundets tillitsvalgte, LO og Attac vedtok kommunestyret nylig at kommunen skal kreve ny informasjon fra selskaper som utfører store oppgaver for kommunen. Fra nå av blir det krevd i kommunens anbudsdokumenter at internasjonale selskaper viser inntekter, kostnader, antall ansatte og betalt skatt for hvert enkelt land der de har virksomhet, såkalt utvidet-land-for-land-rapportering (ULLR).

Det betyr at også virksomhet i skatteparadiser må vises. «Publish What You Pay Norge» jobber for slik åpenhet, og de har laget en veileder som kommunene kan bruke.

• De krever å få vite hva som skjer med pengene dine

Fagforbundet mener primært at kommunen skal utføre de fleste av oppgavene sine selv med egne ansatte. Det er også det mest effektive for samfunnet. Men hvis andre skal gjøre oppgaver for kommunen, vil det nye kravet om ULLR sikre at kommunen får innsyn i om penger som flyttes ut av landet og hvor mye det i så fall dreier seg om. Dermed kan kommunen forsikre seg og innbyggerne om at bevilgninger de gjør faktisk blir brukt slik politikerne har tenkt.

Selskaper som ikke vil gi slik informasjon kan utelukkes som aktuelle for oppdraget hvis de melder seg på i anbudskonkurransen. I påvente av et Stortingsflertall for bedre regulering er dette kravet til rapportering (ULLR) i kommuners kontrakter med private aktører det beste tiltaket mot at penger forsvinner til eiere av internasjonale selskaper gjennom skatteparadis.

Det er avgjørende for tilliten til offentlig sektor at offentlige penger blir brukt slik det er ment. Det sikrer at gode velferdsordninger kan videreføres, noe som igjen hindrer at vi får større forskjeller i Norge.

Oppfordringen til alle tillitsvalgte rundt om i kommunene er derfor: Gjør som tillitsvalgte i Sør-Varanger kommune!