Fagforbundet vil strupe skatteparadis

ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

De nye lekkasjene i Paradise Papers avslører igjen at rike i Norge og andre land lett og lovlig kan trikse seg unna å betale skatt. Konsekvensene av de enorme summene som blir gjemt vekk i skatteparadis er mindre penger til forsvar av landet eller eldreomsorg:

– Velferden vår er avhengig av at alle bidrar til å løse felles oppgaver gjennom å betale skatt som kan brukes til å bygge god infrastruktur, til gode helsetjenester, skole og utdanning. Når så store summer forsvinner ut av landet er det behov for å gjøre noe, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord.

Blant annet flere selskaper som driver med velferd i Norge er, eller har vært, eid av selskaper som holder til i skatteparadis. Det betyr at penger nordmenn har betalt i skatt som skal gå til eldreomsorg, barnehager og barnevern, ender opp som profitt som selskapene igjen kan unngå å betale skatt av og gjemme vekk i skatteparadis. Mens vanlige lønnstakere ikke slipper unna skatten, kan i dag selskaper og konsern lett og helt lovlig sluse penger ut av landet og inn i skatteparadis.

– Et system rigget for å sluse penger ut av Norge

Ni av ti nordmenn brøt loven

Like sikkert som at det kommer avsløringer i lekkasjer fra skatteparadis, vil det også komme argumenter om at konto i skatteparadis er lovlig. Det er ulovlig og ikke si ifra til norske myndigheter at en har en konto i et skatteparadis.

En gjennomgang gjort av professor Anette Alstadsæter ved NMBU, professor Gabriel Zucman ved Berkeley og Niels Johannesen ved Universitetet i København gir et hint om hvor mye nordmenn har i skatteparadis.

Basert på lekkasjer fra Panama Papers og Swiss Leaks, har de regnet seg fram til at i 2007 hadde nordmenn plassert 76 milliarder kroner i skatteparadis. Tallet i dag er trolig høyere, og dette er bare tall fra to av verdens mange skatteparadis.

I den samme gjennomgangen viser det seg at 95 prosent av nordmenn som hadde konto i skatteparadiset Sveits og storbanken HSBC, ikke meldte fra til Skatteetaten om kontoene og brøt dermed loven.

– Selv om det ikke trenger være noe ulovlig, støtter jeg meg på korrupsjonsjeger og advokat Eva Joly som til Aftenposten har sagt at når noen oppretter et selskap i et skatteparadis, så er det fordi man har noe å skjule, kommenterer Nord i Fagforbundet.

Krever innsyn og åpenhet

Aftenposten har varslet at over 1000 nordmenn har blitt funnet i Paradise Papers og at de kommer med avsløringer om dette. Mette Nord er kritisk til at det må avsløringer til for å få fakta på bordet:

– Det viser to viktige ting. For det første at det er lekkasjer som må til for at vi skal få vite hva som skjer i skatteparadis. Og i fortsettelsen av det, at dette viser hvor stort behov det er for å få slutt på hemmeligholdet i skatteparadisene.

– Hva mener du bør gjøres?

– Fagforbundet mener det ikke er gjort nok. Fagforbundet har støttet opprettelsen av et allment tilgjengelig register som viser hvem som er de virkelige eierne av selskaper som opererer i Norge. Regjeringen har lovet å komme med et forslag, men så langt har ingenting skjedd. I tillegg trengs det årlige rapporter fra multinasjonale selskaper som viser hvor mye inntekter, kostnader og skatt selskapet har i hvert enkelt land hvor de driver virksomhet. Slik rapportering har vi ikke i dag, sier lederen av Norges største fagforening.

Profitt fra velferd forsvinner til skatteparadis

Foredrag av stjerneøkonom

Fagforbundet har arrangert tre store seminarer etter de første store lekkasjene fra skatteparadisene kom. I oktober var holdt den franske stjerneøkonomen og Berkeley-professoren Gabriel Zucman foredrag i regi av blant andre Fagforbundet. Både Fagforbundet og professor Zucman mener at det må til en såkallet utvidet land for land rapporterting til skal en få slutt på at store selskaper sniker seg unna skatt. Forskningen til professorene Alstadsæter og Zucman viser at det var hovedsaklig den rikeste o,1 prosenten i Norge som gjemmer bort penger i skatteparadis. Og de sniker unna over 25 prosent av skatten, mens folk med vanlig inntekt sniker unna rundt tre prosent. Under foredraget til Zucman i Oslo kom det fram at en stadig større andel av det selskaper tjener, ender opp godt gjemt i skatteparadis. Økonomen mener det må settes inn helt nye tiltak for å få skatteparadis til å slutte å undergrave andre land sine skatte- og velferdssystemer.

Partiene uenige om medisinen

Høyre, Ap og KrF er enige om at skatteparadiser ikke er bra, men de er ikke enige om hvor stort problemet er og hva som må gjøres.

UENIGE OM VEIEN: Det ble debatt mellom Marianne Marthinsen fra Ap, Nikolai Astrup fra Høyre og Kjell Ingolf Ropstad fra KrF om hva som må gjøres med både lovlig og ulivlik sniking av skatt. Debatten var under Fagforbundets seminar Skatteparadiser og ulikhet, 25. oktober.

Øystein Windstad

Etter foredraget til økonom og professor Gabriel Zucman var det paneldebatt der Høyre, KrF og Ap fikk si hva de vil gjøre. Fagbladet stilte de tre partiene to grunnleggende spørsmål om skatt. Først ut var Nikolai Astrup, finanspolitisk talsperson Høyre.

– Skatteunndragelse, hva vil Høyre gjøre med dette?

– Det er et stort problem og derfor har vi skjerpet regelverket betydelig de siste årene. Det har vi gjort spesielt når det kommer til flytting av overskudd, når eksempelvis et stort multinasjonalt selskap har store inntekter i ett land, og flytter pengene til et annet land uten å skatte av dem. Vi kommer til å fortsette å stramme på dette. I tillegg er vi opptatt å komme ulovlig skatteplanlegging til livs. Derfor har vi de siste årene inngått skatteavtaler og informasjonsavtaler med alle skatteparadis i verden.

– Hvor stor utfordring er skatteunnvikelse for velferdsstaten?

– Det kan bli en betydelig utfordring. Derfor strammer vi inn regelverket slik vi har gjort og sørger for at skattepliktig aktivitet i Norge blir skattlagt i Norge.

KrF vil ha bedre innsyn

Kjell Ingolf Ropstad er finanspolitisk talsmann i KrF, og signaliserer at de vil gå lengre enn Høyre i innsyn.

– Hva vil KrF gjøre med skatteunndragelse og skatteplanlegging?

– Vi vil at Norge skal ta en større internasjonal rolle i mere åpenhet. Der en skal få åpenhet om hvem som er den egentlige eieren av en konto eller et selskap. Vi vil også jobbe for en minste selskapsskatt, slik at en kan sikre at noe av inntektene blir igjen. I tillegg vil vi ha en land for land rapportering som gjør at du kan få kunnskap om den egentlige inntekten selskaper har.

– Hvor stor utfordring er skatteunndragelse for velferdsstaten?

– En veldig stor utfordring for velferdsstaten. Det handler om legitimiteten til velferdsstaten og skattesystemet. En ting er at det blir unndratt store summer, en annen ting er at det er den vanlige mannen og kvinne i gata som alltid ender om med å måtte betale. Det kan ende opp med høyere skatter og at legitimiteten til hele systemet kan smuldre opp.

Ap vil granske de som hjelper til med sniking

Marianne Marthinsen er utdannet samfunnsøkonom og representerte Ap i debatten om skatteparadisene.

– Hva vil du og Ap gjøre?

– Det ene handler om velstående privatpersoner som unndrar skatt ved å flytte formuen ut av landet. Der er avtalene om informasjonsutveksling sentrale. Vi må sørge for at informasjonen blir brukt og at Skatteetaten er godt rusta til det arbeidet. Det er mye mere komplisert når vi snakker om selskaper. Vi er opptatt av at vi skal få mere åpenhet slik at vi kan følge pengestrømmene og vite hvem som eier selskapene som opererer i Norge. Eierskapsregister og land for land rapportering er viktig. Vi har også sagt at vi må se på de som tilrettelegger for at penge forsvinner ut av landet. Det er revisorene og advokater som lager skattearrangementer på vegene av selskapene. De har veldig begrensa plikt til å opplyse om hva de holder på med til norske myndigheter. Den plikten bør utvides. Jeg mener at advokaters taushetsplikt skal gjelde på dette området.

– Hvor stor utfordring er skatteunndragelse for velferdsstaten?

– Vi vet ikke helt hvor mye som faktisk forsvinner. Vi får stadig estimater, men at det er snakk om store milliardsummer hvert eneste år. Legger en det sammen med alt som skjer av svart arbeid og skattekriminalitet, begynner det å bli summer som er noe helt annet enn det som blir diskutert om skatte-kutt eller om innsparing og kutt. Dette handler om evnen vår til å finansiere velferdsstaten vår i framtida.