Kommersiell eldreomsorg vokser stort

Kommersielle som driver eldreomsorg, har omsatt for ti milliarder kroner på ti år

Krav til kvalitet og innhold viktigere enn innsyn, mener Frp-politiker

GÅR SÅ DET GRINER: Norsk eldreomsorg er så lønnsom at den er kjøpt opp av internasjonale investeringsfond. Som innbygger, politiker eller journalist er det vanskelig å finne ut hvor mye av skattepengene våre som går til eldreomsorg og hvor mye som ender opp hos eierne.

GÅR SÅ DET GRINER: Norsk eldreomsorg er så lønnsom at den er kjøpt opp av internasjonale investeringsfond. Som innbygger, politiker eller journalist er det vanskelig å finne ut hvor mye av skattepengene våre som går til eldreomsorg og hvor mye som ender opp hos eierne.

Kristin Margrethe Johansen

– Vi aner ikke hvor mye av skattepengene våre som går til de eldre eller hva som ender opp i de privates lommer, sier Fagforbundet og Foreningen for velferdsstaten.

2017090813340020171107142318

oystein.windstad@fagbladet.no

YNGVIL@lomedia.no

Norsk eldreomsorg er god butikk. En gjennomgang Fagbladet og FriFagbevegelse har gjort, viser at selskapene som driver kommersiell eldreomsorg, omsatte for 1,7 milliarder i fjor, og nesten 10 milliarder de siste ti årene.

Inntektene er nesten utelukkende skattepenger. Flere av konsernene er, eller har vært, eid av internasjonale selskaper registrert i skatteparadiser som Guernsey. Spørsmålet er hvor mye av de offentlige pengene som disse selskapene får, som går til eldreomsorg og hvor mye ender opp hos eierne?

• SV vil ha slutt på velferdsprofitt

– Et system rigget for å stikke av med skattepenger

Svaret er ikke enkelt å finne. Om du vil vite hvordan ditt nærmeste kommunale sykehjem bruker pengene sine, finner du lett ut av det ved å be om innsyn hos kommunen.

Vil du derimot vite hvordan et kommersielt sykehjem bruker pengene sine, er svaret at det er en forretningshemmelighet.

I regnskapene kommer det fram hva selskapene som driver mange institusjoner samlet sett, har tjent og brukt på lønn og andre kostnader. Du får ikke innsyn i hva som skjuler seg bak posten «andre kostnader». Linn Herning er daglig leder av organisasjonen For velferdsstaten. Hun mener at dagens system er rigget for å sluse norske skattepenger inn i lommer på private eiere:

– Det finnes ingen regulering av hvor mye penger som kan hentes ut i privat profitt. Det er heller ikke sikret offentlig innsyn i eller kontroll med pengestrømmene. Da kan selskapene både hente ut store summer og samtidig skjule det for offentligheten, sier Herning.

Mens det er forbud mot utbytte fra private skoler, er det ikke forbud på utbytte fra barnevern og eldreomsorg.

• SIV JENSEN: – Politikere på venstresiden hundser private velferdsaktører

VELFERDSPROFITØRER: Linn Herning er forfatter av boka Velferdsprofitørene og daglig leder i For velferdsstaten. Hun mener de fire store selskapene som driver med eldreomsorg i Norge, er velferdsprofitører som tjener stort på norske skattepenger ved å gi mindre lønn, penjson og arbeidsvilkår til de ansatte.

VELFERDSPROFITØRER: Linn Herning er forfatter av boka Velferdsprofitørene og daglig leder i For velferdsstaten. Hun mener de fire store selskapene som driver med eldreomsorg i Norge, er velferdsprofitører som tjener stort på norske skattepenger ved å gi mindre lønn, penjson og arbeidsvilkår til de ansatte.

Ole Palmstrøm

– Pengestrømmer ute av kontroll

– Hva konkret er det med dagens system som gjør at du mener det legges til rette for å sluse offentlige penger i private lommer?

– Fordi vi overfører enorme summer uten å kontrollere hvordan de brukes. Selskapene gjemmer pengestrømmene ved kompliserte interne pengeforflytninger. Og de få gangene journalister eller andre pirker i pengestrømmene eller noe ved driften i de kommersielle velferdstjenestene, så gjemmer selskapene seg bak «forretningshemmeligheter» eller de nekter å svare. Det er ikke mulig å finne ut hvor penger går og ender opp.

– Hva er konsekvensene av at det er svært begrenset innsyn i regnskapene?

– At vi ikke får vite hvordan velferdskronene brukes. Da er det også vanskelig å ha en reell debatt om hvor mange velferdskroner som går til privat profitt, sier Herning.

På grunn av en endring i loven i 2005 slipper de kommersielle blant annet å fortelle hva «andre kostnader» betyr. I 2016 hadde eksempelvis velferdsselskapet Norlandia en omsetning på 593 millioner og gikk med et driftsoverskudd på 20 millioner kroner. Samtidig var posten «andre kostnader» på 117 millioner kroner.

Klassekampen avdekket at eierne av Unicare tjente 618 millioner kroner da de solgte to tredeler av aksjene til det britiske oppkjøpsfondet G Square.

• Åge hadde levende larver i såret før han døde

NAIVE POLITIKERE: Fanny Voldsnes er leder av Fagforbundets samfunnsøkonomiske avdeling og har bakgrunn som revisor og tallknuser. Hun mener politikken fra høyresiden er naiv, og at dagens system blir utnyttet av kommersielle velferdsselskaper til å sluse ut skattepenger.

NAIVE POLITIKERE: Fanny Voldsnes er leder av Fagforbundets samfunnsøkonomiske avdeling og har bakgrunn som revisor og tallknuser. Hun mener politikken fra høyresiden er naiv, og at dagens system blir utnyttet av kommersielle velferdsselskaper til å sluse ut skattepenger.

Tri Nguyen Dinh

Finner kreative løsninger

Fanny Voldnes er leder av Fagforbundets samfunnsøkonomiske avdeling og har bakgrunn som revisor. Hun har studert selskapsstrukturene til de kommersielle som driver med velferdstjenester. Hun mener politikerne som har vedtatt dagens system, har vært naive:

– Norske og utenlandske eiere har så mange muligheter til å sluse offentlige penger i private lommer gjennom kompliserte selskapsstrukturer. Og informasjonskravene er dårlige. Det beste vi kan få til ut fra offentlig tilgjengelig informasjon, er å sannsynliggjøre at eiere beriker seg.

I Norge kan vi gjøre det gjennom å vise at det kuttes i ansattes lønn og pensjon, at høye kostnader til husleie, IKT og forretningsførsel kan bety at penger flyttes til andre selskaper i konsernet. Skattepenger kan også sluses ut ved konsernbidrag til andre selskaper i konsernet når selskaper slås sammen eller skilles ut. Dette er en indikasjoner på profittuttak til eierne. Eierne får også tak i offentlige penger når selskapene selges. Det er fortsatt mulig å sjekke ligningsformuen til privatpersoner som eier norske selskaper. Også det kan være et tegn på at private eiere beriker seg på offentlige midler. Utenfor landets grenser er det langt mer komplisert og i noen tilfeller ingen informasjon, forteller Voldnes og legger til:

– Dagens system gjør det åpenbart mulig å sluse ut skattepenger som privat profitt. Selskapene har så mange muligheter at det eneste som vil nytte er et krav om at selskapene må vise hvordan offentlige penger blir brukt. Dette har Fagforbundet krevd at blir utredet, forteller Voldnes.

Blant andre Terje Hansen, professor ved Norges Handelshøyskole, har uttalt seg om vanlige måter for kommersielle selskaper å ta ut offentlige penger. Han fortalte til Dagbladet at en vanlig metode er at selskaper leier ut bygninger til seg selv med skyhøy leie eller at lederne gir seg selv svært høy lønn og frynsegoder.

LES OGSÅ: Helsefagarbeider får dårligere lønn hos private

LES OGSÅ: Privat sykehjem kutta lønna til pleiere med 50.000 kroner

LES OGSÅ: Fylkesmannen åpner tilsysnssak etter Norlandia-skandalen

Frp: «Fordyrende rapporteringskrav»

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener mer innsyn i velferdsselskaper er feil og at krav til kvalitet og innhold er viktigere.

YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Partiene på venstresiden går sammen om at de vil ha mer innsyn i hvordan kommersielle velferdsselskaper bruker pengene. Jørgen Næsje i Frp mener det er unødvendig:

– Kvalitetssikring er en langt bedre måte å sikre fornuftig bruk av skattebetalernes penger til velferd på, enn fordyrende rapporteringskrav i regnskapslovgivningen, mener statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje (Frp).

Han svarer ikke på om han syns det er «rimelig» at de skattefinansierte velferdsselskapene har de samme rapporteringsreglene som for eksempel oljeselskaper. Han svarer heller ikke på spørsmål om han mener regjeringen bør utrede dette.

Frp-statssekretæren greier ut om kvalitetssikringen, og nevner blant annet ny lov om offentlige anskaffelser og sier «en viktig måte å sikre høy kvalitet på, er å sørge for sunn konkurranse mellom aktørene».

– Ingen grunn til å stille andre krav

Vi spør NHO Service, som har velferdsselskapene Aleris og Attendo blant sine medlemmer hva de mener om å ha strengere regnskapsregler for skattefinansierte velferdstjeneter.

– Fagforbundet mener det er urimelig at kommersielle velferdsselskaper som har alle sine inntekter fra det offentlige følger de samme rapporteringsregler for de offentlig tilgjengelige regnskapene sine som store forretningskonsept som Orkla, Hydro og Aker. Syns dere det er rimelig?

«Slik vi ser det er det ingen grunn til at velferdsbedriftene skal underlegges andre krav enn disse bedriftene. Dette er aksjeselskaper på lik linje med de selskapene som nevnes. Aksjeselskapsloven sørger nettopp for offentlig og åpen informasjon om selskaper og deres drift», svarer Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service, i et epostintervju med FriFagbevegelse.

Hun legger vekt på at det ikke bare er velferdsselskaper som har sin inntekt fra det offentlige, og sier:

– Private selskaper leverer masse til det offentlige: skole-, sykehus- eller sykehjemsbygg, veier og fortau, medisinsk teknologi, vaktmester og vektertjenester, renhold, kantine og matomsorg.

– Myndighetene rådet dem til å danne aksjeselskaper

NHO Service-direktøren viser til at myndighetene rådet flere av velferdsselskapene til å organisere seg som aksjeselskaper da de startet opp på begynnelsen av 1990-tallet

Kaltenborn sier det var «nettopp fordi denne selskapsformen gir god transparens når det gjelder bedriftenes regnskaper og økonomi». Velferdsbedriftene er underlagt disse reglene, og «skiller seg ikke fra de som bygger skoler, helseinstitusjoner eller veier finansiert over offentlige budsjetter».

– Bør det stilles strengere krav til de kommersielle velferdsselskapene enn til for eksempel store oljeselskaper, for å opprettholde tilliten til at skattebetalernes penger brukes riktig?

«Skulle man ha lavere tillit til kommersielle velferdsselskaper enn til for eksempel de nevnte store oljeselskapene? Hva skulle begrunnelsen for det være», spør NHO Service-direktøren tilbake.

Hun legger til at «det offentlige fører regelmessig tilsyn med sine samarbeidspartnere for å påse at oppdraget løses etter fastsatt plan.»

– Bør regjeringen sørge for at problemstillingene over blir utredet?

«En eventuell utredning må bidra til et mer nyansert bilde av private aktører og kanskje til at fokuset dreier mer over mot kvalitet i tjenestene enn det ensidige økonomiske fokuset vi har sett til nå», svarer Kaltenborn.

Fakta om kommersiell eldreomsorg

• Attendo, Aleris, Norlandia og Unicare har omsatt for ti milliarder kroner de siste ti årene.

• Norlandia, som er størst, omsatte for over en halv milliard i 2016.

• Norlandia var deleid av oppkjøpsfondet FSN Capital, registrert på skatteparadiset Guernsey.

Unicare nesten doblet inntektene sine fra 239 millioner i 2014 til 437 millioner i 2015.

• Attendo var eid av oppkjøpsfondet IK Investment Partners.

• Den svenske staten mener IK Investment Partners har betalt 650 millioner kroner for lite i skatt.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy