LØNNER SEG: Fagbladet kunne vært mer presise i sin beskrivelse av økonomien i Norlandias barnehagebygg, skriver Norlandias talsperson.
Colourbox
kommunikasjonssjef i Norlandia
Fagbladet viser dessverre liten interesse for hva som har ledet til den fantastiske utviklingen barnehagesektoren i Norge har opplevd de siste tjue årene. Det de er opptatt av er å sette private barnehager i et negativt lys.
Nå senest skjer dette i en kritisk artikkelserie i Fagbladet, og aller senest fredag 11. desember 2020 hvor husleienivået i Norlandia sammenlignes med snittet for alle landets private barnehager. I artikkelen skriver Fagbladet at snittet for husleie i Norlandias barnehager i 2018 var på 18.484 kr pr barn pr år, mens gjennomsnittlig husleie for private barnehager var 8286 kroner.
Vi mener framstillingen er selektiv og misvisende. Blant annet opplyste vi Fagbladet om at snittet for Oslo kommune sine utleiepriser i 2018 var 22.600 kroner. Dette valgte Fagbladet å ikke ta med i artikkelen.
Det er når nye barnehager bygges, eller at eksisterende barnehager selges på markedsmessige vilkår og nye leiekontrakter inngås, at vi får et relevant tall å sammenligne våre leiepriser med.
Når bygg blir solgt til eksterne og nye markedspriser dermed etableres, noe som i disse dager skjer for mange barnehager ettersom flere realiserer de verdiene som ligger i selve barnehagebygget, blir husleien høyere enn før. Gjennomsnittstallet på 8.286 kroner er nok en konsekvens av historisk lave leieavtaler. Mange av disse gjelder bygg som i mange tilfeller har en helt symbolsk leie og som dermed trekker gjennomsnittet betydelig ned.
Hovedeksempelet som løftes frem i artikkelen er Kårtveitpollen barnehage i Øygarden utenfor Bergen. Fagbladet skriver at husleien her var 1,8 millioner for et 14 år gammelt bygg (hvilket i denne sammenheng er et relativt nytt bygg) for en barnehage med 87 barn. De sammenligner det med den nyoppussede Grønland barnehage med 90 barn der leien nå er 1,1 millioner. Per barn er leien 20.700 kroner i året i Kårtveitpollen barnehagen og 12.200 kroner i året i Grønland barnehage. Det kan jo synes som et misforhold. Fagbladet velger sine eksempel med omhu. Det Fagbladet ikke skriver er at gjennomsnittlig leie per barn per år for barnehagene drevet av Oslo kommune var 22.600 kroner i 2018, og leienivåene varierer fra 3.000 til over 70.000 kroner. Margarinfabrikken barnehage i Oslo kommune, hvor stordriftsfordeler presumptivt skulle være høye, har husleie på 70.800 kroner per barn. Bakgrunnen for forskjellene er nok mye avhengig av byggeår, oppgraderingsår og når husleiekontraktene er inngått, slik det også er for oss.
Det er viktig å påpeke at vi vet lite om sammenligningen Fagbladet har gjort og dessverre også svært lite om hva husleien er i kommunale barnehager, med unntak av Oslo og Bergen. Dette bør det bli større åpenhet om. For de kommunene hvor vi har kjennskap til husleiekostnader, har det vist seg at kommunene ofte har høyere kostnader til eiendom og drift enn private barnehager har - slik eksempelet fra Oslo belyser.
Leien per plass øker også når det er tomgangsplasser - altså at barnehagen ikke er full, noe som er tilfelle i mange barnehager i dag. Den samme leien skal da betales selv om det totale tilskuddet er mindre -- leiekostnadene fortsetter å være de samme.
For øvrig eier mange barnehager sine bygg selv og betaler dermed ingen leie. Disse er ikke med i beregningen da kostnadene kommer som renter og avdrag i stedet for leie.
• Her kan du se hva barnehagen «din» bruker pengene på
I artikkelen står det at eierne av Norlandia har leid ut barnehagebygg til seg selv og betalt dobbelt så høy leie per barn som andre private barnehager, men både før og etter våre eiere solgte størsteparten av barnehageeiendommene i 2019 var husleien på markedspris. Det bekreftes både gjennom Oslo kommunes husleiepriser og gjennom andre steder hvor vi leier av helt andre utleieaktører, hvor vårt leienivå er på rundt 22.000 kroner per barn. Dette er en helt ordinær husleie til markedspris, selv om den ligger markant over vår gjennomsnittsleie, og hakket under Oslo kommune.
Våre eiere Roger og Kristian Adolfsen solgte i 2019 størstedelen av sine aksjer i eiendomsselskapet Pioneer Property Group (PPG) til pensjonsfond. Fondene eier fortsatt de 170 barnehageeiendommene som er spredd rundt i Norge, Sverige og Finland. Eiendommene leies ut til Norlandia og flere andre barnehageaktører. For Norlandias del i all hovedsak eierdommer enten i eller i randsonen av større byer. Salgssummen på 2,7 milliarder kroner som Fagbladet referer til reflekterer at det er en stor portefølje som ble solgt og at den ble bygget opp over mange år og inkluderte egenkapitalen i selskapet.
Deler man 2,7 milliarder på 170, får man en pris på 15,9 millioner pr eiendom. Eiendom i Norge og Norden har steget mye i verdi de siste tiårene. De fleste som har eid bolig i noen år vil kunne bekrefte denne utviklingen, og for de fleste eiendommer vil verdien ha steget betraktelig på de siste par tiår.
Vi er positive til mest mulig åpenhet om økonomien i sektoren og har hele tiden støttet et nasjonalt økonomisk tilsyn. Slik sett er det også positivt med Fagbladets nye verktøy Barnehagesjekken, men vi deler også PBLs syn om at det er visse svakheter ved det nye verktøyet.
• Leserbrev fra PBL: Lite relevante tall om barnehagesektoren i 2020
Norlandia er opptatt av at samfunnet skal få mest og best barnehagetjenester ut av hver krone som bevilges til sektoren, og resultatene etter barnehageforliket tyder også på at vi og øvrige private barnehager har bidratt til dette. Foreldrene er år etter år mest fornøyd med private barnehager, og samfunnet sparer cirka 2,5 milliarder årlig på private barnehager. Over ti år er dette over 25 milliarder som kommunene har kunnet bruke på å finansiere kommunale barnehager og annen velferd.
Norlandia er opptatt av at samfunnet skal få mest og best barnehagetjenester ut av hver krone som bevilges til sektoren
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
LØNNER SEG: Fagbladet kunne vært mer presise i sin beskrivelse av økonomien i Norlandias barnehagebygg, skriver Norlandias talsperson.
Colourbox