Frode Eriksen

Bussjåfør og tillitsvalgt

Det er en ting jeg har gått rundt og lurt på. Hvis alle sier at det er «vår tur» i dette lønnsoppgjøret, da blir vel alle stående på stedet hvil sammenlignet med andre? Målet med å si at det er «vår tur» er jo at andre skal få mindre og mine folk skal få mer? For det er vel ingen som på ramme alvor melder seg som frivillig til å stå over sin tur i år?

Det minner meg litt om spørreundersøkelsen gjort blant norske bilførere en gang for mange år siden, der bilførerne ble bedt om å rangere seg selv som bilfører. De aller fleste svarte at lå langt over gjennomsnittet.

Egentlig synes jeg det er en uting. Og ganske egoistisk. At enkelte ledere i fagbevegelsen i god tid før lønnsoppgjøret går ut i media og sier at i år er det «vår tur». Det er på en måte si at en vil snike i køen. For det er jo lite sannsynlig at noen vil gi fra seg «sin tur»? Og alle har jo mer eller mindre gode grunner til å hevde «sin» tur. Akkurat i år også.

• Nå starter lønnsforhandlingene: Se hvem LO vil prioritere

I Norge har vi en sivilisert ramme å forholde oss til i lønnsoppgjøret, også kalt for frontfagsmodellen. Denne er ikke hamret ned i en stein, men er snarere en slags sedvane. Konkurranseutsatt industri får sette rammene for hele lønnsoppgjøret. Resultatet blir en form for selvdisiplinering der enkelte grupper ikke kan stikke for langt ifra de andre gruppene. Og om noen får mer, får andre mindre. Dette hindrer større lønnsjusteringer for enkelte grupper. Noen kaller det også for en tvangstrøye.

Blant annet i min bransje, bussbransjen. Vi har gått ut fra at det har vært vår tur ved hvert lønnsoppgjør siden vi fikk vår felles nasjonale og riksdekkende normallønnsavtale – Bussbransjeavtalen i 2008. Den avtalen bygget på formuleringer fra lønnsoppgjørene i 2004 og 2006, sirlig nedtegnet i meklingsmannens møtebok (meklingsmann Kari Gjesteby ble riksmekler først den 1. mars 2012).

• Drømmen om en industriarbeiderlønn

Det ble til slutt en formulering som var såpass ullen at arbeidsgiverne aksepterte den, og såpass konkret at arbeidstakernes folk så for deg at en hadde noe å forhandle på til senere.

Bussførernes fire forbund; Fagforbundet, Jernbaneforbundet og Fellesforbundet i LO, samt Yrkestrafikkforbundet i YS, forregnet seg litt skulle historien vise. For målet om at bussførerne skulle få en industriarbeiderlønn hver eller noe i nærheten av det, forblir nettopp det; et mål.

• Prisveksten har spist opp alle lønnstillegg på åtte år - anslår null i år også

Den ulne formuleringen var forresten at lønnsnivået skal heves til et nivå « … mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn …».

I år handler det om mange penger med en prisstigning folk på min alder bare har lest om. Og da nytter det i hvert fall ikke å stå i en bortgjemt krok og mumle for seg selv. Skal en hevde «sin tur» i årets mellomoppgjør må en tale med en tydelig og høy røst med god artikulasjon.

• LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris

Så på en måte kan en jo forstå de forbundslederne som på vegne av sine tar sats. Og da gjenstår bare nedslaget. For noen ender det med lønnsnemnd, men for de fleste ender det som det pleier, uansett om det er hovedoppgjør eller mellomoppgjør.

Med et «solidarisk lønnsoppgjør». Som oftest betyr det litt mindre i lommeboka, slik at de som fortjener det får litt mer.