Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider

Undrenes tid er ei forbi. Når KS fikk gravd dypt nok i lommene, fant de ikke bare penger til å holde frontfagsramma på 5,2 prosent - de fant til og med 0,2 prosent ekstra. Og det uten streik og over ett døgn før fristen var ute. Hvem hadde forventa det? Iallfall ikke jeg.

Jeg forventet mekling

Alle var forberedt på en tøff forhandling. I forkant spådde Tor Arne Gangsø i KS at det kom til å bli et særdeles krevende oppgjør. Kravene fra ansatte i kommunal sektor var langt høyere enn vanlig, tatt i betraktning den høye prisstigningen og flere år med reallønnsnedgang.

På forhånd hadde arbeidsgiversiden regnet ut at et oppgjør på 5,2 prosent ville koste kommunal sektor i overkant av 9,1 milliarder. Hvert 0,1 prosentpoeng over, ville koste ytterligere 250 millioner. Vel vitende om en anstrengt økonomi for mange kommuner og fylkeskommuner, var det nok ikke bare jeg som hadde forventet forhandlinger på overtid, mekling hos Riksmekleren og påfølgende streik. Så feil kunne man ta.

7 av 10 medlemmer i Fagforbundet er bekymra for økonomien, var resultatet etter en undersøkelse forbundet gjorde blant sine medlemmer. De med lavest inntekt var mest bekymra, skrev Fagforbundet på sine nettsider. - Vi føler på et stort alvor og ansvar for at folk skal komme seg gjennom denne priskrisa, sa Mette Nord før forhandlingsstart.

Når vi ser resultatene av oppgjøret som kom lørdag kveld, ser vi at det heldigvis var flere enn Mette Nord og LO-forbundene som tok dette ansvaret på alvor.

Forhandlinger dreier seg om å gi og ta

En av de største bekymringene på forhånd var de ulike prioriteringene til fagforbundene. LO Kommune, som blant annet representerer medlemmene i Fagforbundet og Fellesforbundet, krevde at alle skulle få et godt oppgjør og at de med minst skulle få mest. Unio kommune, som blant annet representerer medlemmene Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet, krevde at de med lang utdanning og ansiennitet skulle prioriteres.

Umusikalsk fra Handal i Unio, skrev jeg i en kommentar samme dag som forhandlingene startet. Etter å ha sett resultatet, kan man konstatere at hele laget fikk et godt oppgjør. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det var de med lengst utdanning og lengst ansiennitet som fikk størst grunn til å juble. Man skal ikke se bort fra at det er enkelte i Unio som føler seg litt glemt i dette oppgjøret når de ser prioriteringen til egen forhandlingssammenslutning. Forhandlinger handler, i stor grad, om å gi og ta - det gjelder i høy grad også når man jobber med egne prioriteringer.

Regner man ut hva lønnsøkninga i kommunal sektor betyr, vil flere av oss gå opp rundt 14 kroner i timen. Sammenligner med det katastrofale kommuneoppgjøret i 2020, hvor flere av oss fikk en økning på 76 øre i timen, kan årets oppgjør karakteriseres som en lønnsfest i kommunal sektor.

Reallønnsvekst? Det vet vi ikke ennå

Om dette oppgjøret var stort nok til å gi reallønnsvekst, gjenstår å se. Det vet vi først når året er omme og vi sitter med fasiten på om lønna har steget mer enn prisene. Vi får håpe at den galopperende prisveksten snart stopper opp, så vi kan se tilbake på ett år med reallønnsvekst.

Mange oppgjør

Lønnsoppgjørene var tidligere kjent som vårens vakreste eventyr. Nå foregår det oppgjør gjennom hele året. Sammen med oppgjøret i frontfaget vil kommuneoppgjøret, uten tvil, ha stor innvirkning på lønnsoppgjørene som kommer. Først ut er trygdeoppgjøret, hvor Pensjonistforbundet allerede har vært ute og stilt krav om en 7 prosent økning til blant annet alderspensjonister og uføre etter å ha vært lønnstapere de ti siste åra.

Selv om hverken Fagforbundet eller LO er en part i trygdeoppgjøret, er det lite tvil om at makten LO-familien har opp mot politiske myndigheter har mye å si. - Det handler om politisk vilje, skrev forbundsleder Jan Davidsen i FriFagbevegelse.

Kanskje er det håp for at alle kan få gode oppgjør i år. Når selv KS klarte 5,4 prosent etter å ha gravd dypt nok ned i lommene, er det bare å klamre seg fast til håpet, være organisert og stå på krava.

I tillegg til å være grasrotskribent for Fagbladet, har Oscar Aaslund Hovin tillitsverv i Fagforbundet. Som grasrotskribent representerer han seg selv og sine meninger.