Iren Mari Luther

Leder yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet

Fagbladet har 17. oktober et oppslag om helsearbeidere som er frustrerte over hvor lang tid det tar å samle nok timer til å kunne gå opp til fagbrev som praksiskandidat. Frustrasjonen er veldig forståelig. Praksiskandidatordninga er en dokumentasjonsordning - i utgangspunktet en ordning som først ble tatt i bruk i industrien. Den var ment for å gi folk som har lang arbeidspraksis en sjanse til å formalisere kompetansen sin. Det er den eneste privatistordningen i fagopplæringa. I helsesektoren, med mange små stillinger, er det en utfordring for mange å samle de påkrevde 5 årene – som ofte beregnes til ca. 8000 timer.

Fagforbundet har lenge arbeidet for å få mer strukturerte opplæringsordninger, det vil si løp som gir de som vil skaffe seg fagbrev mer oppfølging og som gjør at målet ikke virker så fjernt. «Fagbrev på jobb» er en slik ordning. Der er kravet ett års praksis før man går inn i et formalisert opplæringsløp i samarbeid med arbeidsgiver og fylkeskommunen (Fagbrev på jobb) Den er dessverre ikke lovfesta, men Fagforbundet arbeider for at den skal komme på plass i alle fylker. Et resultat av dette er blant annet at regjeringa har bevilget ekstra penger til ordninga i siste statsbudsjett.

Kravet om å kutte antall timer i praksiskandidatordninga dukker fra tid til annen opp. Det er, akkurat som frustrasjonen mange som samler timer kjenner på, forståelig. Spørsmålet er om det er en god løsning. Som sagt er ordninga retta inn mot at folk med lang yrkespraksis skal kunne dokumentere sin kompetanse som lang fartstid i arbeidslivet kan gi. Kortere «opptjeningstid» undergraver på et vis dette.

«Fagbrev på jobb», derimot, er en opplæringsordning. Hvor lang tid det tar å få fagbrevet avhenger av den enkeltes tidligere utdanning og arbeidserfaring (realkompetanse) og hvor mye tid man har til å lese og jobbe for å kunne gå opp til fagprøva. Som i praksiskandidatordninga er det ikke krav om fellesfag.

Når det gjelder «Menn i helse», har det en litt annen opprinnelse. Der var formålet først og fremst å øke andelen menn i helsetjenestene fordi det er bra med kjønnsbalanse både for brukerne og arbeidsmiljøet. I tillegg så man at det var en del menn som ikke lenger kunne holde frem i den jobben de hadde hatt, men som fortsatt hadde arbeidskapasitet.

«Menn i helse» er ingen «snarvei» til fagbrev! Disse kandidatene gjennomfører et komprimert opplæringsløp først som «helserekrutt», deretter som elev og lærling. De må ta alle eksamener og dessuten ha alle fellesfagene. Prosjektet har vist seg å være svært vellykket. Vi ønsker at «Menn i helse» blir en permanent ordning som også omfatter kvinner.

• Reagerer på «Menn i helse»: – Ingen bør forskjellsbehandles på grunn av kjønn

Fagforbundet arbeider på mange måter med å gi folk mulighet til både å styrke og dokumentere sin kompetanse. Vi har faglige tilbud som den digitale håndboka Pleiar.no og de digitale minikursene Fag-i-fokus, dokumentasjonsordning i form av klinisk fagstige for folk med både fagutdanning, universitetsutdanning og realkompetanse og et mangfold av lokale, regionale og nasjonale kurs- og konferansetilbud. Vi arbeider mye og målretta med å styrke både fagopplæringa og etter- og videreutdanningsordninger.

Fagforbundet gjør det vi kan for å sørge for at både den enkelte ansatte og helsetjenestene som sådan skal få den kompetansen de trenger. Vi presser på for bedre opplæringsordninger, mer fornuftig oppgavedeling og bedre kompetanseplaner, for at myndighetene skal gi gode nok rammevilkår og for at arbeidsgivere tar ansvar og legger til rette for rekruttering og kompetanseheving.