av administrerende direktør Anne-Kari Bratten, Arbeidsgiverforeningen Spekter

Skal vi få flere kvinner som i dag velger deltid til å velge heltid, må debatten om kvinners preferanser om arbeidstid løftes. Dessverre er det fortsatt slik at kvinner jobber langt mindre enn menn i Norge. I snitt jobber menn nesten 37 timer i uka, og kvinner 31 timer. Hele 37 prosent av de sysselsatte kvinnene jobber deltid, mot bare 15 prosent av mennene. Det er også et paradoks at mens stadig færre småbarnsmødre jobber deltid, velger 40 prosent av kvinner uten barn eller med barn over 16 år bort heltidsarbeidet.

Mette Nord vil ha mer ydmykhet fra Anne-Kari Bratten: Hva med å lytte til kvinnene som arbeider deltid?

Det er godt dokumentert av SSB at 90 prosent av deltidsarbeidet er frivillig, og vi vet en del om årsakene. Det er selvsagt både legitimt og forståelig at man kan ha behov for å jobbe deltid når man har små barn, tar utdanning eller har sykdomsplager.

I Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB begrunner forøvrig bare 3 prosent av de deltidsarbeidende at belastende arbeid er årsaken til at de jobber deltid, så arbeidets karakter er altså ingen massiv deltidsgrunn. Én av tre deltidsansatte har imidlertid ingen klart definerte grunner til at de jobber deltid, og disse skulle vi gjerne hatt mer tilstede i arbeidslivet.

11 kvinner og menn: Derfor velger vi å jobbe deltid

Deltidsarbeidet bekymrer politikere, partene i arbeidslivet og forskere, fordi deltid medfører en rekke ulemper både for kvinnene det gjelder og for samfunnet som helhet. For det første er det å være tilstede på jobb i hel stilling avgjørende for karriereutvikling, for å bli flink i det man gjør, for kontinuitet i arbeidet og ikke minst for inntekt og pensjonsopptjening.

For det andre er det slik at hvis vi fortsatt skal kunne bevilge oss en av verdens beste velferdsordninger i Norge, må flest mulig jobbe heltid. I rapporten «Likestilling og verdiskaping: Om kvinners yrkesdeltakelse og dens betydning for økonomisk vekst» fra 2015 dokumenterte Institutt for samfunnsforskning at Norges BNP kunne vært 2300 milliarder større dersom sysselsettingen var like høy for kvinner som for menn.

Anne-Kari Bratten utfordrer Fagforbundet: - På tide å legge vekk diskusjonen om 6-timersdag

Til tross for likestilte holdninger og like sterke ønsker om karriere, ser det imidlertid ut som fedres karriere fortsatt har forkjørsrett, mens mødres karriere i større grad har vikeplikt. I en undersøkelse knyttet til forskningsprosjektet «Kjønn, mestring og deltakelse i arbeidsliv og hjemmeliv» fremgår det nemlig at hun gjerne setter karrieren på vent, mens for han er det «nå eller aldri».

Nord oppfordrer meg til å lytte til kvinnene om hvorfor de jobber deltid. Og det kan jeg love at jeg gjør. Vi i Spekter har sågar spurt hva som skal til for at de skulle vurdert å jobbe mer og da svarer hele 2 av 3 av kvinnelige deltidsansatte, at de ville vurdert å arbeide mer dersom man hadde en arbeidstidsordning som var bedre tilpasset deres livssituasjon. Skal man lytte til disse kvinnene, er det altså å gjøre noe med arbeidstidsordningene i Norge som er viktig. Her har dessverre ikke Nord og Fagforbundet gått i front, for å si det forsiktig.

Vi må også se på det enkelte forskere kaller «elefanten i rommet» i deltidsdebatten – nemlig helgearbeidet. Flere heltidsstillinger betinger at man må fordele helgene bedre. Både Arbeidstidsutvalget og Skift/turnusutvalget fra 2006 har vist sammenhengen mellom helgearbeid og deltid, som også har vært gjenstand for diskusjoner mellom partene over flere år.

I boken «Turnus som fremmer heltidskultur» (red. Kari Ingstad) som ble lansert på en Fafo-seminar i desember 2016, bekreftes at man må arbeide flere timer helg dersom man skal etablere en heltidskultur.

Pensjonsekspert: – Kvinner bør bli delvis uføre framfor å jobbe frivillig deltid

I dag løser sykehusene helgeutfordringene delvis ved bruk av deltid, delvis ved å overbemanne for å fylle opp helgene og delvis ved å bruke innleie og ekstravakter for de ansatte. Enkle beregninger viser at det kan bety et økt ressursbehov på mellom 15-30 prosent i forhold til i dag, gitt ulike forutsetninger, dersom man skal tilby hel stilling til alle kombinert med dagens måte å organisere arbeidstiden/helgearbeidet på. Det innebærer betydelige merkostnader for samfunnet og dårlig utnyttelse av kompetanse og arbeidskraft. Perspektivmeldingen dokumenterer med tydelighet hvorfor dette ikke er en farbar vei å gå.

Det viktigste politiske tiltaket for å øke andelen heltidsstillinger er å gjennomføre Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift/turnusarbeid. Der foreslås det at lederne får litt større handlingsrom i å fastsette arbeidstiden ut fra hensynet til både de ansatte og driften, selvsagt i tett samarbeid med tillitsvalgte og innenfor arbeidsmiljølovens grenser. Det vil bidra til mer kvalitet og kontinuitet rundt pasientene, og flere hele stillinger på sikt, fordi man kan sette opp arbeidstiden etter driftsbehovene på en bedre måte enn i dag. Det vil også gjøre det mulig for lederne å tilpasse arbeidstiden bedre til den enkeltes behov.