Ungdom og Fritid svarer voldsforsker: – Fritidsklubbene kan gi mindre kriminalitet


KNUTEPUNKT: - I noen kommuner er fritidsklubben selve knutepunktet for samhandling i ungdomsbefolkningen. Andre steder fungerer fritidsklubben som et sted for de ungdommene som ikke deltar i andre fritidsaktiviteter, skriver kronikkforfatterne.

KNUTEPUNKT: - I noen kommuner er fritidsklubben selve knutepunktet for samhandling i ungdomsbefolkningen. Andre steder fungerer fritidsklubben som et sted for de ungdommene som ikke deltar i andre fritidsaktiviteter, skriver kronikkforfatterne.

Luke Porter/Unsplash

– Fritidsklubber har vist seg å fungere, men det krever at innhold, bemanning og kompetanse er på et visst nivå, skriver kronikkforfatterne.

2018060110005720180601095620

Det at klubbene er sosiale møteplasser, kan faktisk motvirke samfunnsutfordringer

Mandag publiserte Fagbladet en artikkel der voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk viser til eksempler på at dårlige fritidsklubber kan føre til mer kriminalitet. Vi vil gjerne snu litt på retorikken og heller snakke om hvorfor gode fritidsklubber kan føre til mindre kriminalitet.

Selv om tjenesten ikke fungerer optimalt, bør den ikke fjernes. Løsningen er selvsagt å reparere og styrke den. Som hun selv sier, er blant annet kompetent personale avgjørende. Dette er det mulig å gjøre noe med.

Henrik Skjelbred, nestleder i sentralstyret i Ungdom og Fritid

Henrik Skjelbred, nestleder i sentralstyret i Ungdom og Fritid

Ungdom og Fritid

Styrke tilbudet

Fritidsklubber har vist seg å fungere, men det krever at innhold, bemanning og kompetanse er på et visst nivå.

Derfor kjemper Ungdom og Fritid kampen mot lettsindige lokalpolitikere som ser muligheten for raske innsparinger gjennom uheldige kutt. Løsningen er ikke å fjerne tilbudet, men å styrke det.

Mer sammensatt

Bilde av fritidsklubbene som kriminalitetsforebyggende er mer sammensatt enn det Bjørnebekk skisserer i Fagbladet. Det handler om en bredere samfunnsforståelse for fritidsklubbene og hvordan man skal og kan måle kvalitet i slike tilbud. For å kunne gjøre dette må tre hovedfaktorer være på plass:

Kvalitetssikring av kompetanse

Ungdom og Fritid har over tid arbeidet med å utvikle en høyere utdanning for fritidspedagogikk i Norge. I 2014 avslo staten søknaden om opprettelse av dette.

EU har stilt krav om at man minimum skal ha ungdomsarbeiderutdanning på nivå fire i utdanningsstigen. Det samsvarer med det vi i Norge kaller folkehøgskole. I dag er det kun Harstad folkehøgskole som utdanner ungdomsarbeidere på dette nivået.

Europarådet kom i mai 2017 med en anbefaling på ungdomsarbeid til alle medlemsland. Dette gjelder også for Norge. Der anbefalte Europarådet at man på dette feltet må sørge for tilstrekkelig utdanning, kompetanse og lovmessig forankring.

Vi trenger en utdanningsinstitusjon som kan regulere tilsiget av kunnskap i henhold til utfordringene man møter på i dag slik det gjøres på andre oppvekstarenaer.

– Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten fritidsklubben

Amund Røhr Heggelund, samfunnseksepert i Ungdom og Fritid.

Amund Røhr Heggelund, samfunnseksepert i Ungdom og Fritid.

Ungdom og Fritid

Stabil økonomi

Flere fritidsklubber opplever at det kuttes i bemanning, kompetansekrav og administrasjon. Dette er innsparinger som kan synes fornuftige fordi det er mulig å kutte en del i begge ender uten at det nødvendigvis går utover åpningstiden.

Politikerne sier seg fornøyd med innsparingene, og ungdommene fortsetter å få det samme tilbudet. Eller gjør de egentlig det?

Et tydelig samfunnsoppdrag

Fritidsklubber er ikke en lovpålagt tjeneste. Dermed er det ulikt fra sted til sted hvordan de er organisert og hva som er formålet. Noen har forebygging som et uttalt mål, mens andre har kulturelle, sosiale eller pedagogiske mål.

I noen kommuner er fritidsklubben selve knutepunktet for samhandling i ungdomsbefolkningen. Andre steder fungerer fritidsklubben som et sted for de ungdommene som ikke deltar i andre fritidsaktiviteter. Disse variasjonene er viktige forutsetninger for å definere det lokale forebyggende mandatet.

Vi ser også en økende tendens til at de åpne møteplassene for ungdom gjøres til en løsning på utfordringer som for eksempel radikalisering, ekstremisme, kriminalitet eller rus. Ved å tenke på denne måten mister vi klubbenes egenverdi, altså at de er sosiale møteplasser for ungdom.

Det at klubbene er sosiale møteplasser, kan faktisk motvirke samfunnsutfordringer.

Man kan ikke sette en hvilken som helst klubb til å gjennomføre tiltak for å motvirke ekstremisme. Til dette arbeidet kreves kompetanse og metodisk tilnærming som de ansatte må opparbeide seg. Vi kommer ikke unna at meningsfylte aktiviteter, mestring, samhold og trygge voksne bidrar til en meningsfylt oppvekst og reduserer risikoen for å utvikle kriminell adferd.

Gode erfaringer

Vi vil oppfordre Bjørnebekk til å forske på noen av klubbene som lykkes med å motarbeide ungdomsvold og gjengkriminalitet. Blant våre medlemsklubber er det en drøss med suksessfulle klubber som gjerne vil dele sine gode erfaringer.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy