Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Det er voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk negativ til. Det kan ha motsatt effekt og føre til mer kriminalitet, mener hun.

– Andre ungdommer på klubben kan også knyttes opp mot disse gruppene, sier hun og viser til et eksempel fra Kristiansand da et nynazistisk miljø blusset opp i byen.

– For å jobbe forebyggende med disse gruppene ble det etablert en fritidsklubb. Resultatet var at nynazistene møtte opp i uniform og tok over klubben. Det endte med at fritidsklubben ble et farlig sted å være, forteller Bjørnebekk.

Voldsforskeren understreker at hun ikke er imot fritidsklubber.

– Dette er gode steder å være hvis det legges til rette for aktiviteter som fører til mestring og livsglede. Dette må skje i et miljø med grunnleggende respekt for menneskeverd og i et miljø der det ikke tillates at negativitet kommer til uttrykk.

– Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten fritidsklubben

Trenger kompetent personale

Bjørnebekk har selv fulgt med på fritidsklubber, blant annet en på Tveita i Oslo. Der var det en klubbleder som jobber målrettet med dem som hadde problemer.

– Hvis du har ansatte som er dyktige til å håndtere negative utviklingsforløp hos ungdommene, kan en fritidsklubb kanskje virke kriminalitetsforebyggende. Dette er det imidlertid ikke forsket på.

Bjørnebekk mener ansatte må ha kompetanse blant annet i hvordan de jobber forebyggende og i hvordan de oppdager risikofaktorer. Hun trekker også fram viktigheten av å være personlig egnet.

– Fritidsklubber virker ikke forebyggende hvis det ikke er kompetent personale der, sier hun.

– Kjenner ikke til kompetansen

– Bjørnebekk har rett i at fritidsklubber uten kompetente ansatte ikke kan gjøre så mye med kriminaliteten. Men hun sier ikke noe om hva slags kompetanse som trengs, og jeg tror ikke hun kjenner nok til den kompetansen som fritidsklubbansatte har.

Det sier Ellen Ovenstad, rådgiver i seksjon for kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Hun mener den kompetansen klubbfolk sitter med, i liten grad blir verdsatt og anerkjent.

– De som jobber ute blant ungdom, bør få en viktigere rolle

– De som jobber i fritidsklubber for ungdom, har en svært sammensatt utdanningsbakgrunn. Mange har en sosialfaglig bakgrunn, mens andre er utdannet innen for eksempel kultur, idrett, samfunnsfag og pedagogikk, sier Ovenstad.

Hun legger til at det også er mange som er utdannet som barne- og ungdomsarbeidere, eller som har fagbrev fra helt andre felt.

– Det viktigste verktøyet de har i møte med ungdom er en vilje og evne til å møte den enkelte uten fordommer og se ungdommens ressurser og muligheter.

– Helt avgjørende

Ap-politiker Jan Bøhler mener lavterskeltilbudet på fritidsklubbene er helt avgjørende for mange.

Martin Guttormsen Slørdal

– Ikke alle vil delta på trommekurs, dansekurs eller andre organiserte tilbud. Ungdommene i faresonen er de som ikke vil være med på de organiserte tilbudene. De trenger bare et sted å slenge innom, sier Bøhler.

Jevnlig besøker han flere klubber i Groruddalen og snakker mye med både ungdommene og de ansatte.

– Flere av de som jobber på fritidsklubb, har ikke formell kompetanse, men de har høy realkompetanse. De er flinke til å snakke med ungdommene; de har et nærvær og får dem i tale, sier Bøhler.