Mette Nord og

Hhv. leder i Fagforbundet og leder av Fagforbundets yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst

May-Britt Sundal

Et nytt skoleår er i gang. Den norske fellesskolen skal gi alle elever en mulighet til å utvikle kunnskap og holdninger for å kunne mestre livene sine. Både for å delta i arbeidslivet seinere, men også for å være en del av fellesskapet vårt. Dette mandatet krever at skolen må ha mange ulike yrkesgrupper som samarbeider, og at alle får bruke hele bredden av sin kompetanse for å gi alle barn mulighet til å nå sine utdanningsmål.

Likevel opplever mange av Fagforbundets medlemmer i skolen å være usynliggjorte. De blir sjelden nevnt og ofte glemt.

Det er fortsatt mange som tror at bare lærere jobber i skolen. Om andre yrkesgrupper blir nevnt, er det med negativt fortegn, som de ufaglærte. Selv om de ofte har kompetanse som er relevant for de oppgavene de skal utføre, blir ikke disse yrkesgruppene anerkjent like mye som det å være lærer. Det er et tap for fellesskolen.

• Frustrerte fagarbeidere: – Er barne- og ungdomsarbeidarane på veg ut?

Ny undersøkelse fra våre yrkesgrupper i skolen

Erfaringene fra koronastengte skoler viste oss hvor viktig både sosial og faglig læring er for elevene. For mange elever er det å møte venner på skolen like viktig som den faglige undervisningen. Barn trenger også kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter. De elevene som opplever at de ikke passer inn i dagens skolesystem, opplever at andre yrkesgrupper i skolen enn lærere også kan være den signifikante voksne som utgjør en forskjell for elevens skolegang.

Mange av Fagforbundets medlemmer jobber med elever med særskilte behov eller er ekstra ressurs i klasserommet eller for hele skolen. I tillegg har vi mange medlemmer som jobber i SFO.

Fagforbundets største yrkesgruppe i skolen og SFO er barne- og ungdomsarbeider. De er den nest største yrkesgruppen i skolen. Vi har også andre yrkesgrupper som jobber elevrettet. Dette er assistenter, sosionomer, vernepleiere, spesialpedagoger, miljøarbeider, miljøterapeuter, barnevernspedagoger, barnehagelærere og andre pedagoger.

Erfaringene til våre yrkesgrupper i skolen er at alle ansatte er avhengig av hverandres kompetanse for å gjøre en god jobb. Derfor har vi, i samarbeid med NIFU, undersøkt hvordan de ulike yrkesgrupper samhandler, og hvordan skoleeier legger til rette for å gi alle ansatte kompetanseheving og anerkjennelse.

• I denne barnehagen er det nesten like mange voksne som barn

Manglende utnyttelse av de ansattes kompetanse

I forskningsrapporten «Ulike roller og kompetanser i laget rundt eleven» undersøker vi hvem de skoleansatte som jobber elevrettet er. Hvordan kompetansen deres brukes i skolen. Hvilke muligheter de har for kompetanseheving, og om de opplever anerkjennelse for den jobben de gjør i skolen.

Rapporten viser at bare halvparten av våre medlemmer opplever at deres rolle i «laget rundt eleven» er tydelig definert, og enda færre sier at det finnes utarbeidede planer for hvordan deres kompetanse kan brukes best mulig. Årsaken til dette kan variere – det kan handle om manglende anerkjennelse og kunnskap om deres kompetanse, eller om rammene skolen gir dem.

Våre medlemmer savner tid og mulighet for felles planlegging og refleksjon om både enkeltelever og elevgrupper, og mulighet for deltakelse på foreldremøter. De savner å bli mer inkludert i skolens samarbeidsarenaer.

Dersom skolen ønsker å styrke «laget rundt eleven» må det etableres bedre strukturer for dette samarbeidet.

• Her må SFO-ansatte ta spisepausen etter en time: – Blir utslitt

Den faglige utviklinga blir forhindra

Fagforbundets medlemmer i skolen jobber ofte én-til-én med oppfølging av den enkelte elev. Vi har også medlemmer som jobber i klasserommet sammen med lærer. De opplever at de kun blir brukt for å holde ro og orden, men mener selv at de har kompetanse til å bidra mer i skolens psykososiale arbeid. De opplever at kompetansen deres er relevant, men at den ikke blir utnytta nok. De opplever å ikke bli prioritert når det er mulighet for kompetanseheving, at det finnes et statushierarki i skolen. Våre medlemmer opplever at kompetanseheving for lærere og ledere er satt i system, men at dette ikke gjelder for resten av laget rundt eleven.

NIFU-rapporten støtter disse opplevelsene og viser at mange skoler i liten grad jobber systematisk med den kompetansen de allerede har.

I flere år har skolepolitikere klaget over for mange ufaglærte ansatte i skolen. Det er ikke rart – hele 55 til 60 prosent av Fagforbundets medlemmer sier de har blitt forhindra fra å delta i faglig utvikling. Skolens økonomi oppleves som den viktigste årsaken. Et av hindrene er at man ikke får fri med lønn, et annet er at det ikke er nok ansatte igjen på skolen for å kompensere for de som er borte.

Vi forventer at de politikerne som klager på kompetansen til våre medlemmer, nå kommer på banen for å legge til rette for at flere yrkesgrupper blir inkludert i skolens kompetansestrategi.

Savner anerkjennelse

Våre medlemmer sier at de opplever anerkjennelse fra elevene og deres foreldre, men at de savner den fra ledelsen og lærerne. Det gjør noe med din yrkesutøvelse å bli inkludert og anerkjent for den jobben du gjør. Som den nest største arbeidstakerorganisasjon i den norske fellesskolen har Fagforbundet en klar forventning om at både skoleeiere og politikere anerkjenner kompetansen til de ulike yrkesgruppene som finnes i skolen. Det handler om å bygge tillit.

En skole som inkluderer sine ansatte både i det faglige og sosiale, og som benytter seg av kompetansen til hele laget, er også en bedre skole for elevene.