Meninger

Kronikk

«Visst virker skattekutt. Det gjør at de som har mest får beholde mer penger etter skatt»

2018092809110020180928101854
Høyresiden ønsker debatten om skattekutt velkommen. Det er det en grunn til, mener Wegard Harsvik

Høyresiden ønsker debatten om skattekutt velkommen. Det er det en grunn til, mener Wegard Harsvik

Håvard Sæbø (arkiv)

Høyresidens skattepolitikk skaper større forskjeller. Det er også meningen, skriver Wegard Harsvik.

Kronikk: Wegard Harsvik, Forfatter og leder for samfunnskontakt og strategi i LO

Mange på venstresiden har den siste tiden på nytt kastet seg inn i debatten om «dynamisk skattepolitikk».

«Skattekutt virker ikke» er det flere som litt triumferende slår fast.

En fersk SSB-rapport viser nemlig at milliardkuttene i selskapsskatten som statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) fikk på plass, har ikke ført til større investeringer i nye arbeidsplasser. Akkurat slik all annen seriøs forskning har vist de siste femti årene.

Rødts regnestykke: Siv Jensen drar inn 500 mill. i året på skatter fra vanlige folks jobbreiser

I USA har Høyres søsterparti, Trumps republikanske parti, alltid hatt skattekutt til de rikeste som det viktigste virkemiddelet i sin økonomiske politikk.

For en tid siden gjorde det uavhengige utredningskontoret ved Kongressen en grundig studie der de så på sammenhengen mellom økonomisk vekst og skattekutt til de øverste inntektene i USA fra 1945 og fram til 2012. Konklusjonen var svært tydelig. Skattekuttene hadde ingen positiv effekt på den økonomiske veksten.

Men så underlig det enn kan høres ut – selv om bevisene entydig er på venstresidens side: Dette er en debatt høyresiden ønsker velkommen.

Når den offentlige samtalen handler om hvorvidt skattekutt til de rikeste skaper arbeidsplasser, kan høyre og venstresiden slå hverandre i hodet med tall og prosenter og tro og tvil om jobbvekst.

For visst virker skattekutt. Det gjør at de som har mest får beholde mer penger etter skatt – det er meningen.

Siv Jensen: – Politikere på venstresiden hundser private velferdsaktører

Foran valget i 2017 gjorde Fremskrittspartiet en interessant endring i programmet sitt. I det programmet de gikk til valg på i 2013 var partiet tydelige på at de ville ha et nytt skattesystem. Alle skulle betale samme prosentsats, en såkalt flat beskatning, fordi partiet mente at:

«Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet».

Det het også i samme slengen at:

«Et høyt skattenivå med stor grad av omfordeling svekker viljen til å forbedre egen økonomisk situasjon. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, ikke et resultat av progressiv beskatning.»

Hva ville så ha skjedd om vi hadde droppet all form for omfordeling, og lot ulikhetene være slik de er før skatt og offentlige overføringer?

Det såkalte Fordelingsutvalget gir en pekepinn – det har vist at ulikhetene minsker med om lag 30 prosent gjennom de offentlige overføringene. Den progressive personbeskatningen minsker forskjellene med om lag 10–12 prosent. En full gjennomføring av Fremskrittspartiets prinsipper vil altså øke ulikheten i Norge dramatisk.

I det nye programmet som ble vedtatt for perioden 2017 – 21, er politikken akkurat den samme. Fremskrittspartiet vil akkurat som før ha et skattesystem som består av et bunnfradrag og en flat prosentsats for alle over det. Men begrunnelsen for denne politikken er fjernet. Man vil altså ha en politikk som skaper større forskjeller – men man vil ikke si at det er dèt man vil.

Det er fordi man utmerket godt vet at Frp og regjeringen her er på kollisjonskurs med befolkningen.

En undersøkelse fra YouGov på oppdrag fra tankesmien Agenda viser at det er et stort flertall som mener at omfordeling er viktig. Hele 88 prosent svarte at det var viktig eller svært viktig å bekjempe økende ulikhet.

Undersøkelsen viser også at 54 prosent synes dagens skattenivå er passe. Hele 10 prosent synes vi burde skatte mer.

Forskning fra Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole viser at viljen til å la de rikeste yte mer stiger dramatisk når informasjon om de faktiske ulikhetene blir gjort tilgjengelig.

Det er ikke noe rop i befolkningen etter skattekutt og større forskjeller. Venstresiden bør konfrontere høyrepartiene med det de faktisk driver med, og følgene av det. Og ikke liksomdebatter om hvorvidt skattekutt til de med mest fra før skaper vekst og sysselsetting.

Det har aldri vært meningen.

(Denne teksten ble først publisert i Klassekampens papirutgave, 25. september, 2018)

Wegard Harsvik, Forfatter og leder for samfunnskontakt og strategi i LO.

MEST LEST:
FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

Werner Juvik

Bussjåfør hadde mobil i hånda og fikk sparken. Nå har han vunnet i retten mot arbeidsgiveren

– Regjeringens forslaget vil ramme lavtlønte hardest og kvinner i særdeleshet, mener forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

– Regjeringens forslaget vil ramme lavtlønte hardest og kvinner i særdeleshet, mener forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

Nanna Aanes Wolden

Pensjonistlederen protesterer mot regjeringens forslag om at enker og enkemenn skal miste pensjon

Før hjalp helsefagarbeidere brukeren med oppgaver som hun eller han ikke lenger klarte å utføre selv. Nå skal de prøve å holde hendene på ryggen og motivere brukeren til å klare mest mulig selv.

Før hjalp helsefagarbeidere brukeren med oppgaver som hun eller han ikke lenger klarte å utføre selv. Nå skal de prøve å holde hendene på ryggen og motivere brukeren til å klare mest mulig selv.

Tri Nguyen Dinh

Hjelper eller trener? – Helsefagarbeiderne blir ikke utdanna for framtida

TUNGT ÅR: Ålesund kommune må kutte 351 millioner kroner fra driftsbudsjettet.

TUNGT ÅR: Ålesund kommune må kutte 351 millioner kroner fra driftsbudsjettet.

Halvard Alvik/NTB Scanpix

Fem kommuner slo seg sammen. Nå skal de kutte 190 årsverk

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Privat/Ole Palmstrøm

Kokken Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars. Nå vurderer han å søke jobb innen helse

Blant annet blir 16 millioner foreslått til sosiale aktiviteter, alternative julefeiringer og julehjelp, som matkasser, klær og gaver til sårbare grupper.

Blant annet blir 16 millioner foreslått til sosiale aktiviteter, alternative julefeiringer og julehjelp, som matkasser, klær og gaver til sårbare grupper.

Colourbox.com

Regjeringen vil gi ekstra julepenger til sårbare grupper: Nå får disse ekstra støtte

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy