HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Vi er opptatt av at man trenger skatter og avgifter for å finansiere fellesskapet hvor de som har mest, skal bidra mest. Regjeringens politikk er å dele rundhåndet ut til de rikeste og stramme inn for arbeidsfolk. Skatt på diett stiller seg bare i rekken av smålige kutt som regjeringen har innført for folk flest, samtidig som de rikeste har fått milliarder i skattelette, sier Marie Sneve Martinussen til FriFagbevegelse.no.

Hun er nestleder i Rødt, men også økonom og finanspolitisk rådgiver for partiet på Stortinget.

– For det første rammer diettskatten pendlere og de som bor på brakker i yrker som er minst betalt. De samme er også utsatt for et stort press fra mange hold om arbeids- og boforhold. Samtidig er systemet for diettskatt veldig avansert og komplisert. Det gjør at konsekvensene blir lite synlige for hver enkelt som rammes, mener Martinussen.

Det er antatt at en halv million arbeidstakere er omfattet av denne skatten.

Her er Siv Jensens nye diettskatt

500 millioner

Rødt-politikeren ser et klart mønster i regjeringens politikk.

– Det ser nesten ut som at regjeringen har avgiftsdetektiver som bruker stadig større lupe for å lete etter muligheter for små innstramminger her og der for arbeidsfolk. Hovedmålet er å redusere de offentlige utgiftene. Nå er mange av de politiske virkemidlene brukt opp. Samtidig er formuesskatten redusert og skal ytterligere ned, samt at arveavgiften er fjernet.

Rødt-politikeren mener listen over små kutt for folk flest begynner å bli veldig lang. Og mange av kuttene fører til økt byråkratisering for HR-avdelingene.

Regjeringen har fjernet feriepenger for arbeidsledige og barnetillegget for uføre, gitt økte egenandeler for fysioterapi, innført skatt på kjøregodtgjørelse og på diett. Til neste år kommer skattlegging av bruken av bonuspoeng.

Mange av forslagene har kommet til gjennom kompromisser for å få et statsbudsjett i havn. På få år har inntekten til staten på å skattlegge jobbreiser økt til 500 millioner kroner i året.

– Budsjettforliket i fjor kostet for eksempel arbeidsfolk 270 millioner kroner av diettpengene. Året før ble det innført skatt på kjøregodtgjørelse, noe som gir staten omtrent det samme beløpet, poengterer Sneve Martinussen.

Alenemor Linn Merete må selge bilen og flytte om det blir «svenskekutt» i sykelønna

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Marie Sneve Martinussen beskylder regjeringen for en omvendt fordelingspolitikk.

Leif Martin Kirknes

– Bommer fullstendig

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansedepartementet beskylder Rødt for å gå på autopilot.

– En helt vanlig familie med to fulltidsinntekter har fått 10 000 kroner i skattelette med denne regjeringen, og det tror jeg mange setter pris på, sier han til FriFagbevegelse.no.

– At vi reduserer et fradrag som ble innført i 1927, da folk ikke kunne lage mat i alle pendlerboliger, er ikke urimelig. Det er sunn fornuft. I dag har mange pendlere mulighet til å lage mat i pendlerboligen. Maten koster ikke lenger vesentlig mer enn hjemme og folk flest får ikke fradrag for å lage mat hjemme. Da har grunnlaget for fradraget falt bort, og det er mye bedre å bruke pengene på brede skattelettelser til folk og bedrifter. Fradragene bør ha en rot i virkeligheten, og man bør ikke få fradrag for merutgifter man ikke har. Det samme gjelder dersom utgiftene dekkes av arbeidsgiver, sier han.

– Ferietillegget i dagpengeordningen var en lite målrettet overføring til personer i arbeid, fordi det ble utbetalt året etter opptjening da mange var tilbake i jobb. Samtidig har regjeringen sørget for at de som blir langtidsledige kan ta ferie med dagpenger i inntil fire uker. Dermed kan ledige som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker ta ferie uten å miste dagpengene sine, påpeker han.

– Satsene for overtidsmat har stått stille lenge og i revidert nasjonalbudsjett varslet regjeringen at den så på en oppjustering, som altså er en målrettet lettelse for arbeidsfolk. Den skattefrie satsen for kilometergodtgjørelsen ble satt ned til et nivå som anses å dekke merkostnadene man faktisk har når man bruker sin egen bil i jobben. Det er helt rimelig. Får man høyere godtgjørelse, så er det lønn, sier statssekretær Jørgen Næsje.

Bjørnar og Aleksander tapar 29.000 kroner årleg på regjeringas nye diettskatt