Pensjonsekspert:
– Å late som at folk et stykke fram i tid kan slutte når de er 62, er å lure folk
Steinar Fuglevaag er i fagbevegelsen mest kjent som pensjonsekspert i Fagforbundet.
Anita Arntzen
Steinar Fuglevaag var SVs representant i pensjonsutvalget. Han vil ha på plass ordninger for folk med de tyngste jobbene.
Ett av forslagene til pensjonsutvalget dreier seg altså om å øke aldersgrensene i pensjonssystemet i takt med levealdersjusteringa.
Det betyr at de som er født i 1964 og senere ikke lenger får lov til å gå av etter fylte 62 år, slik de som er eldre og har AFP kan gjøre, eller etter 67 år, slik de som ikke har AFP kan.
– Årsaken til at vi foreslår dette er egentlig for å sikre folk et godt nok nivå på pensjonen, sier Steinar Fuglevaag.
• Hvilke yrker skal ha særaldersgrense? Nå skal nye regler på plass
Vil bryte opp mønster
Han var SVs representant i pensjonsutvalget og jobber til daglig som rådgiver i Fagforbundet, hvor han blir kalt pensjonsekspert. I utvalget har han fremmet SVs meninger.
– Å late som at folk et stykke fram i tid kan slutte når de er 62, er å lure folk. De vil få for lav pensjon og bli fattige, sier han.
En annen årsak til at utvalget foreslår dette, er at de ønsker å bryte opp mønsteret med at veldig mange går av ved 62 eller 67 år.
Utvalget foreslår ulike måter dette kan gjøres på, der ett alternativ er at man øker aldersgrensene med en måned for hvert årskull. Et annet alternativ er å ta et jafs nå i starten, og for eksempel øke aldersgrensa for når man får lov å gå av fra 62 til 64 år med en gang.
Det blir opp til Stortinget å bestemme hvilken måte man skal gjøre dette på, dersom de går inn for utvalgets forslag.
• Jeg blir snart pensjonist – Hva bør jeg tenke på?
– Må skjerme sliterne
Steinar Fuglevaag og Frps representant i utvalget Terje Søviknes har imidlertid en mindretallsmerknad til forslaget om å heve aldersgrensene.
– Gitt premisset at vi har den pensjonsordninga vi har, er det logisk å justere aldersgrensene i takt med det. Men det fordrer at vi gjør grep som ivaretar dem som ikke kan kompensere for levealdersjusteringa ved å stå lenger i jobb.
Fuglevaag snakker om de såkalte sliterne, som står i tunge jobber som sliter på helsa og som gjør det svært krevende å jobbe til langt oppi 60-årene. Grepene det er snakk om, er slitertillegg og særaldersgrenser.
Mye delt: Josefine (22) lurer på hvordan hun skal greie å jobbe i barnehage til hun blir nesten 70 år
Men bortsett fra Frps representant deler altså ikke resten av utvalget Fuglevaags ønske om egne ordninger for sliterne, fordi de mener det vil svekke insentivene til å stå lenge i jobb.
– Min bekymring er dem som får ødelagt helsa si av å måtte stå lenger i jobb, og som blir nødt til å forlate arbeidslivet som uføre i stedet for å gå av med pensjon. Da kan vi ende opp med at innsparinger ett sted tyter ut et annet sted, sier Fuglevaag.
Selv om han ikke har fått politisk gjennomslag for å gjøre noe med dette, er han likevel fornøyd med at utvalget er enig i at disse effektene må følges tett.
– Det er bred forståelse for bekymringen for den sosiale bærekraften i pensjonssystemet i utvalget. Folk kommer til å lese rapporten med forskjellige briller, men at svært mange anerkjenner at det er utfordringer knyttet til dette, er det ingen tvil om, sier han.
Folk som holder seg friske belønnes: – En svakhet i systemet, mener pensjonsforsker