– Aktivitetsplikt på verdigheten løs

Forslaget om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere får liten reell betydning fordi mange kommuner allerede stiller krav om aktivitet, men kan føre til økt detaljstyring av kommunene, sier Britt Silseth, leder Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Forslaget om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere får liten reell betydning fordi mange kommuner allerede stiller krav om aktivitet, men kan føre til økt detaljstyring av kommunene, sier Britt Silseth, leder Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Monica Schanche

Regjeringens forslag om aktivitetsplikt viser en dømmende holdning overfor sosialhjelpsmottakere, mener Britt Silseth, leder i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

2014121012000020141212130513

Forslaget skjærer alle mottakere av sosialhjelp over en kam.

Britt Silseth, leder i Seksjon kontor og administrasjon, Fagforbundet

nina.monsen@fagforbundet.no

Den prinsipielle forskjellen mellom dagens praksis og de nye presiseringene om aktivitetsplikt, er ifølge Fagforbundet, at Nav-kontorene nå skal sette vilkår om at sosialhjelpsmottakere skal gjøre noe aktivt for å motta økonomisk stønad, mot dagens bestemmelse om at de kan sette vilkår.

– Forslaget skjærer alle mottakere av sosialhjelp over en kam, sier Britt Silseth i Fagforbundets ledelse til Fagbladet.

Allerede aktivitetsplikt

Mange kommuner stiller vilkår om aktivitet til de som mottar sosialhjelp.Praksisen varierer mellom kommunene, og særlig mellom små og store Nav-kontor.

– Alle landets Nav-kontor har ikke samme problematikk. En mer regelstyrt praksis kan føre til økt byråkrati og mindre fleksibilitet rundt hvordan oppgavene løses, sier Silseth.

Bekymringen om økt byråkrati deler hun med tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud, som skriver følgende i en e-post til Fagbladet:

– Aktivitetsplikt praktiseres allerede i dag i flere kommuner, og vi er ikke i mot å innføre dette generelt. Vi må likevel unngå at nye endringer medfører økt byråkrati og større arbeidsbyrde for Nav-ansatte. Vi er langt på vei enige i hovedmomentene i forslaget, for eksempel at vi skal ha økt innsats mot unge.

– Fortjener tillit

Mette Asmyhr er leder i Seksjon kontor og administrasjon i Buskerud, og jobber til daglig i Nav.

– Alle som jobber etter sosialtjenesteloven, arbeider med å sette krav, blant annet om aktivitet til sosialhjelpsmottakere, og med å finne passende aktivitet for den enkelte, sier Asmyhr.

Forslaget til endring tar ikke hensyn til at det må ligge en faglig begrunnelse bak hva du kan kreve av aktivitet fra dem som søker sosialhjelp, mener hun.

– Når krav om aktivitet blir lovfesta, mister loven om sosiale tjenester i Nav litt av sin betydning, sier Asmyhr.

Hun mener forslagsstillerne trenger å minnes på at hver enkelt sosialhjelpsmottaker fortjener å bli behandlet med tillit og respekt.

– Ordningen med tvungen aktivitetsplikt skal i tillegg administreres, tiltak skal gjennomføres og brukerne skal følges opp faglig, noe som krever ressurser, legger Asmyhr til.

Fra trygd til jobb

Aktivitetsplikt er et av regjeringens forslag for å få flere fra trygd ut i jobb.

– Vi ser at flere, spesielt ungdommer, står i fare for å havne på varig trygd. Derfor er det viktig for regjeringen å komme med målrettede ordninger sånn at vi kan få flere fra trygd til trygg jobb, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson på pressekonferansen hvor han presenterte forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven og loven om sosiale tjenester forrige uke.

Forslaget om aktivitetsplikt

Personer som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad under sosialtjenesteloven.

Loven åpner i dag for at kommunene «kan» stille vilkår om aktivitet for å motta sosialhjelp.

Nå vil regjeringa at kommunene «skal» stille krav om aktivitet, med mindre tungtveiende grunner taler mot det.

Aktivitetsplikt innebærer at personer som søker sosialhjelp må være delaktig i aktivitet for å unngå trekk i ytelsen.

I dag er det opp til Nav-kontoret å vurdere hvilke konsekvenser det kan få for stønadsmottakeren hvis vilkåret helt eller delvis ikke oppfylles.

Arbeids- og sosialdepartementet

Lov om sosiale tjenester

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. januar 2010 og er i hovedsak en videreføring av de delene av lov om sosiale tjenester fra 1991 (med endringer), som regulerte økonomiske ytelser, kvalifiseringsprogram, midlertidig botilbud, individuell plan og opplysning, råd og veiledning.

Bakgrunnen for at loven fra 1991 ble delt og videreført i henholdsvis en kommunal sosialtjenestelov og en kommunal helse- og omsorgstjenestelov, var Nav-reformen som ble vedtatt av Stortinget i 2005.

Loven fra 2009 regulerer de kommunale sosiale tjenestene som skal inngå i Nav-kontoret.

Arbeids- og sosialdepartementet

MEST LEST:
Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Eivind Senneset

Siri og Bjørn tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning

 første arbeidsdag i en ny tidsregning for de ansatte, en De ansatte jubler for en ny tidsregning med bedre lønns- og pensjonsbetingelser enn de har hatt i de sju årene sykehjemmet har vært på private hender.

første arbeidsdag i en ny tidsregning for de ansatte, en De ansatte jubler for en ny tidsregning med bedre lønns- og pensjonsbetingelser enn de har hatt i de sju årene sykehjemmet har vært på private hender.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet får de ansatte opptil 40.000 kroner i økt årslønn

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet fikk 35 ansatte korona. Her er de tilbake på jobb

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Et enkelt grep skal gi Ann Ingrid 70.000 kroner mer i årslønn

– I en ambulanse må man tenke på hygiene, mener Birger Aftret (t.v.) og Hans Sigvart Hansen og – ambulansearbeidere og oppfinnere.

– I en ambulanse må man tenke på hygiene, mener Birger Aftret (t.v.) og Hans Sigvart Hansen og – ambulansearbeidere og oppfinnere.

Privat

Ambulansearbeidere løste hygieneproblem i ambulansen – nå strømmer bestillingene fra Helse-Norge inn

– Jeg er jo heldig som er frisk og disponerer en etasje for meg sjøl, sier Fagforbundets nye daglige leder, Lars Erik Flatø.

– Jeg er jo heldig som er frisk og disponerer en etasje for meg sjøl, sier Fagforbundets nye daglige leder, Lars Erik Flatø.

Anita Arntzen

Noe av det første den nye sjefen gjorde, var å sende alle de ansatte hjem

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy