Tekst og foto: Harald Vingelsgaard

Yrkesstolthet og lysten til å lære mer har fått 12 renholdere fra mange forskjellige land til å gå i gang med fagbrevet som renholdsoperatør.

Teoriundervisningen foregår på Tynset i Hedmark.

– Kursdeltakerne er ivrige etter å lære, sier kursleder Magni Findahl, som også er renholdsleder i Tynset kommune.

Hver onsdag er det teorikurs – totalt 144 timer. Den som består eksamen, og har minst fem års allsidig erfaring fra renholdsyrket, kan melde seg opp til den praktiske delen av fagprøven. Bestått fagprøve gir yrkestittelen renholdsoperatør, og fagbrev gir automatisk høyere lønn.

LES OGSÅ: Renhold er ikke for amatører

Luul satser på renholdsyrket

Luul Hashi Guled (44) flyttet fra Somalia til Norge for ti år siden og arbeider som renholder på rådhuset i Tynset kommune i Hedmark.

Hun rengjør gulvet med mopp. Det blir blankt og fint. Favoritten er vasking med maskina. Med voks.

– Jeg er heldig som har fast jobb, hundre prosent stilling, i Tynset kommune.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MOTEBEVISST: Om hun skulle valgt et annet yrke, ville Luul Hashi Guled drevet klesbutikk og solgt hijab.

Harald Vingelsgaard

Nå går hun på kurs for å ta fagbrev som renholdsoperatør.

– Jeg vil ha fagbrev. Med fagbrev får vi høyere lønn. Renholdere har et svært viktig yrke. Og det er tungt arbeid. Uten renholderne, fungerer ingenting, sier Guled.

Hun er medlem i moskeen og i Fagforbundet.

– Jeg meldte meg inn i Fagforbundet for å få hjelp hvis det skulle bli noen problemer. Men i Tynset kommune tror jeg ikke det blir trøbbel. Jeg har en god arbeidsgiver.

I Somalia gikk hun på videregående skole før hun begynte å arbeide i klesbutikk. I Norge har hun vært med på norskkurs i flere år, og det var veldig viktig for henne å skaffe seg jobb da hun kom hit.

– Det er ikke bra å sitte hjemme og «gå på Nav». Nå tjener jeg penger til meg selv og barna mine. Jeg har kjøpt bil. Og nå sparer jeg til å kjøpe meg hus, sier renholder Luul Hashi Guled fra Somalia.

LES OGSÅ: Renholdere lever kortere enn gjennomsnittet

Flyktet fra krigen

Mizan Michel Damsas (51) fra Eritrea flyktet fra krigen i 2004, via Sudan og Libya. Og arbeider nå som renholder i Norge.

– Det er mye bedre å være renholder i Norge enn i Sudan og Libya, hvor jeg også var renholder. I Libya arbeidet jeg for en stor familie som hadde hotell. Jeg jobbet hele måneden fra klokka åtte om morgenen til åtte om kvelden. Lønna var dårlig, og hun fikk heller ingen overtidsbetaling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LÆRER MER OG MER: Mizan Michel Damsas syns jobben som renholder er topp.

Harald Vingelsgaard

– I Norge er det mye bedre. Her skriver vi timer og får den betalingen vi skal ha. Alle jeg møter er veldig positive. Du er flink, er det mange som sier. Kollegaene mine er veldig hyggelige. Jeg trives, sier firebarnsmoren.

Mizan er vikar for flere arbeidsgivere. Da vi møtte henne, rengjorde hun i Tynset rådhus. Og hun ønsker seg fast jobb som renholder.

– Jeg elsker jobben min. Når det blir rent, blir det trivelig.

– Uten renholderne stopper Norge

– Uten renholderne, stopper Norge, sier Susana Jevnaker (40). Hun flyttet fra Filippinene til Norge i 2005 og er renholder i Alvdal kommune.

– Tenk deg hvordan det blir seende ut hvis det ikke blir rengjort! sier hun mens hun vasker gulvene på ungdomsskolen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRIVSEL: Susana Jevnaker trives veldig godt som renholder i Norge.

Harald Vingelsgaard

– Jeg er stolt av å være renholder. Det er minst like viktig som andre yrker, sier hun.

Hun meldte seg inn i Fagforbundet da hun begynte å jobbe i kommunen.

– Det var enkelt å bestemme seg. Medlemskap gir mange fordeler, sier hun.

På Filippinene arbeidet hun i en fabrikk og lagde treningsklær og vinterklær for Nike og Adidas. Klærne ble eksportert til USA og Europa.

– På Filippinene var det lave lønninger, men billig å bo. Her i landet er tjener vi bedre, men det er dyrt å bo.

– Jeg er blitt tatt veldig godt imot. Jeg trives både blant kollegaer andre jeg møter. Jeg har ikke hørt et vondt ord om jobben min som renholder. Jeg har derimot hørt mange si at det er fint at jeg står på, sier Susana Jevnaker.

Kommer langt med smil og latter

– Smilet er viktig. Jeg smiler mye. Smiler du til andre, smiler de tilbake til deg, sier Pattam Holtan og ler.

Hun flyttet fra Thailand til Norge for fem siden. Hun syns det var litt vanskelig den første tida. Men da hun lærte seg norsk og fikk arbeid, snudde alt. Da kom smilet tilbake.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORNØYD: Jeg føler det er veldig bra å arbeide som renholder i Norge, sier Pattam Holtan.

Harald Vingelsgaard

Nå arbeider hun som renholder flere steder i Røros; på et hotell, i et bakeri og for et rengjøringsbyrå.

Hun setter pris på muligheten for å ta fagbrev som renholdsoperatør .

– Jeg lærer mye. Og det jeg lærer på kurset, kan jeg bruke i jobben neste dag.

Hun liker renholdsjobben veldig godt, men hvis hun måtte velge et annet yrke, ville det blitt på sykehjem.

– Mange som bor på sykehjem, savner familien sin. Vi kunne pratet sammen, smilt sammen og hatt det hyggelig. Når jeg hjelper andre, blir jeg selv også glad.

Ønsker flere norske renholdere

– Jeg er lei av at nordmenn ikke vil ha renholdsjobber, sier Andrius Dobiliauskas (29) fra Litauen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ELSKER JOBBEN: Nordmenn vet ikke hva de går glipp av, når de ikke søker renholdsjobb hos oss, sier Andrius Dobiliauskas.

Harald Vingelsgaard

Han har en bachelor i ledelse og administrasjon fra Litauen, fikk utdanningen godkjent i Norge og begynte som husøkonom og renholder i Bergstadens Hotel, midt i hjertet av turistbyen Røros. Der er han både renholdsleder og renholder selv.

– Alle renholderne på hotellet er utlendinger – fra Somalia, Eritrea, Thailand, Spania og Litauen.

Han syns arbeidslivet i Norge fungerer svært godt, sammenlignet med i Litauen, både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

– God dialog. Fleksibilitet. Slik opplever jeg avtalene i arbeidslivet i Norge, sier Dobiliauskas.

Men han er ikke fagorganisert.

– I Litauen har vi så dårlige fagforbund at det ikke er noen hensikt å være med. Jeg vurderer å bli medlem nå som jeg vet hvor sterke forbundene er her i landet.