ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Nylig vedtok Stortinget en ny lov som styrer det aller meste som skjer i kommunene. I forkant har det vært en heftig debatt om blant annet begreper. Regjeringen ville at loven skulle bruke begrepet representativt demokrati om kommunene. Fagforbundet ville at en skulle bevare ordet folkestyre i lovteksten:

– Folkestyre er et kjent uttrykk for demokratiet vi har i Norge og er nært knyttet til hva en kommune faktisk er for noe. Derfor er det viktig at begrepet står i formålsbestemmelsen til kommuneloven, sier Sissel M. Skoghaug som er nestleder i Fagforbundet. Fagforbundet har over 362.000 medlemmer der flertallet er ansatt i norske kommuner og det er bakgrunnen for at fagforeningen har engasjert seg i den nye loven.

Derfor får du trekk i feriepengene dine

BLE HØRT: Sissel M. Skoghaug er nestleder i Fagforbundet og er fornøyd med at Fagforbundet ble hørt. Innspillene som Fagforbundet kom med i arbeidet med den nye loven ble hørt på flere områder.

Jan Lillehamre

Fagforbundet fikk gjennomslag

Fagforbundet har engasjert seg i den nye loven med høringsuttalelser og møter med de politiske partiene. Ap, SV, Sp og KrF gikk inn for at ordet folkestyre skal stå i formålsbestemmelsen i den nye kommuneloven. Den endelige teksten i den første paragrafen i loven ble: «Formålet med loven er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse». Nestleder Skoghaug er glad for at Fagforbundet ble hørt:

– Fagforbundet har i mange sammenhenger argumentert for hvor viktig det er å bruke begrepet «folkestyre». Vi har hatt spesielt trykk på det etter at utredningen om ny kommunelov kom i 2016 og så nå med lovforslaget fra regjeringen, hvor «folkestyre» var tatt ut av formålsbestemmelsen. Vi er veldig godt fornøyd med at Stortinget er enig med oss i at begrepet «folkestyre» hører hjemme i kommuneloven, sier Skoghaug. Regjeringspartiene mente at representativt lokaldemokrati og folkestyre betyr det samme, og at folkestyre derfor ikke var nødvendig å ta med i loven.

Snoket i Frederiks pasientjournal i over ett år

Ikke medhold om innsyn

Et annet viktig sak for Fagforbundet har vært innsyn i hvordan offentlige penger blir brukt. Fagforbundet har i flere år jobbet for innsyn i hvordan kommersielle aktører innen barnehager, barnevern og eldreomsorg bruker pengene sine. I dag kan alle be om innsyn i regnskapene til eksempelvis offentlige barnehager for å sjekke hvordan skattepengene blir brukt. De samme reglene gjelder ikke for kommersielle aktører. Det betyr at borgere, politikere eller journalister ikke å be om innsyn og kan sjekke hvordan de kommersielle bruker skattepengene.

Aftenposten avdekket hvordan en eier av kommersiell barnehagekjede tok ut nesten 1 milliard kroner og investert i andre prosjekter. Aftenposten har også skrevet om hvordan penger til barnehagedrift endte opp i spa-behandling og kjøp av BMW. Pengebruken til en prosent av de kommersielle barnehagene har blitt kontrollert.

Se hvor mye du får i lønnsøkning i år

KrF gikk imot

Fagforbundet foreslo en forandring i den nye kommuneloven, som sikrer innsyn i pengebruken. Forslaget fikk flertall i kommunal og forvaltningskomiteen med Ap, SV og Sps stemmer, men ikke i Stortinget:

– Fagforbundet beklager at ikke KrF støttet forslaget. Det kunne gitt kommuner en mulighet til å forsikre sine innbyggere om at penger ment for barnehager faktisk brukes til barnehager og ikke til eieres besøk på spa, slik vi har sett når det gjelder Torshovdalen barnehage i Oslo. Nå kan dette bare løses ved at kommunen ber om slikt innsyn i hver enkelt kontrakt, sier Fagforbundet-nestleder Skoghaug.