NHO vil ha reallønnsnedgang:
– Helt uaktuelt å akseptere lavere kjøpekraft i årets lønnsoppgjør, sier Fagforbundets leder
Mette Nord sier det er helt uaktuelt for Fagforbundet og LO å akseptere lavere kjøpekraft i årets lønnsoppgjør.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Uaktuelt, er Mette Nords spontane kommentar til NHOs mål for årets mellomoppgjør på 2,2 prosent.
Begrunnelsen for en så beskjeden lønnsøkning vil være hensynet til konkurranseutsatt næring. NHO forventer en lønnsøkning på 2,2 prosent i andre land.
Samtidig kan vi regne med en prisstigning på 2,8 prosent her i landet.
Lønnsoppgjøret i kriseåret 2020 ga heller ikke mye ekstra i pungen for folk. Her kan du se hva de ansatte i kommunene fikk da.
NHO rammer sine egne
En lønnsøkning på 2,2 prosent mens prisstigninga ligger på 2,8 prosent er ensbetydende med nedgang i reallønna.
– Nedgang i kjøpekraften vil ramme vanlige folk. Men indirekte vil det også ramme NHOs medlemmer, sier Fagforbundets leder.
Med lavere inntekt vil folk flest ha mindre å handle for. Det betyr mindre salg i norske forretninger.
• I denne bransjen har de hatt lønnsfest i ti år
Dyrt for staten
Mange arbeidstakere er permittert og må klare seg på 80 prosent av den vanlige lønna. Mette Nord er redd for at enda flere vil bli skjøvet over på ulike støtteordninger dersom reallønna går ned.
– Regningene må jo betales uansett inntekt, påpeker Nord.
– Alle fortjener økt lønn
Lederen i Fagforbundet er tydelig på at vanlige lønnsmottakere må få sin andel av verdiskapninga.
– Den situasjonen vi har vært i det siste året, har vist oss hvor viktig alle yrkesgrupper er for å få samfunnet til å gå rundt, sier Mette Nord.
Hun mener derfor at vi må legge opp til et lønnsoppgjør som sikrer kjøpekraften til alle.
– Vi kan ikke ha et oppgjør der noen fortjener store lønnsøkninger. Da sier vi samtidig at andre ikke fortjener så mye.
