Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

I stortingsmeldingen «Lindrende behandling og omsorg» tar regjeringen til orde for større valgfrihet i tjenestetilbudet.

Dette skal blant annet oppnås gjennom grønt lys til et barnehospice med funksjoner som avlastningsopphold og pårørendestøtte, i regi av frivillige og ideelle aktører.

Regjeringen anslår i stortingsmeldingen «Lindrende behandling og omsorg» at omkring 3500–4000 norske barn mellom 0-18 år trenger lindrende behandling og omsorg.

Rundt 40–50 barn dør i løpet av første leveår. Det er rundt halvparten av dem som årlig fødes med tilstander som krever lindrende behandling.

• Ingen vet hvor lenge Idun (11) vil leve

Øremerker

Regjeringen øremerker også et tilskudd på 30 millioner til formålet. Dermed har Foreningen for barnepalliasjon (FFB) fått gjennomslag for å drive et barnehospice på Eg i Kristiansand, noe de har jobbet for i årevis.

{f2}

– Vi har planene for hospicet klart og skal ansette folk i løpet av høsten. Så skal vi jobbe med innhold og program fram til bygget står ferdig i 2022, sier generalsekretær i FFB, Natasha Pedersen, som understreker at det langsiktige målet er barnehospicer i alle helseregioner.

FFB jobber samtidig videre for bedre lindrende tilbud til barn på bred front.

{f1}

– Barnehospice er ett av mange tiltak vi jobber for. Et annet er å få etablert spesialiserte, døgntilgjengelige team for barnepalliasjon.

Heftig debatt

Mens FFB jubler, har andre vært ytterst kritiske. Helsedirektoratet har ikke anbefalt etablering av barnehospice, og flere fagmiljøer mener dette er feil bruk av ressurser. De frykter barnehospicet vil gå på bekostning av utbygging av et godt offentlig tilbud over hele landet.

Interesseforeninger som «Løvemammaene» hevder foreldre ikke etterspør barnehospice. De vil ha barna hjemme.

• Fra grasrota: Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser skal ikke behøve å velge bosted ut ifra hvor de får hjelp

Politikere reagerer

På politisk hold har stortingspolitikere fra Senterpartiet og SV har reagert på at Foreningen for barnepalliasjon (FFB) får 30 millioner kroner årlig i statsstøtte før stortingsmeldingen har vært oppe til behandling. De mener barnepalliative team rundt i landet må prioriteres og har varslet at siste ord i saken ikke er sagt.

FFB mener mye av kritikken bygger på vrangforestillinger om at barnehospice bare er et sted der barn kommer for å dø.

– Hospice handler om å styrke foreldre og søsken og gi dem et pusterom så de klarer å stå i situasjonen i måneder og år. Familiene er ikke en ensartet gruppe, derfor trenger man ulike tilbud, sier Pedersen, som mener Norge har råd til både barnehospice og barnepalliative team ved sykehusene.

Ja til alt

Hun får støtte av Anita Saugen, avdelingsleder i hjemmesjukepleien, arbeidslag barn og lindrende, i Stange kommune.

– Hospice er mye mer enn et sted der barn kan komme for å dø. Det er et sted familiene kan få et avbrekk og leve og være sammen som familie, framhever hun.

– Det er et alternativ, men selvfølgelig trenger vi alt det andre. Vi trenger palliative team på sjukehusene og i kommunene. Ja takk til alt, sier Saugen.

Hun mener det må bli slutt på kranglingen om dette.

– Det er bestemt, så nå må alle bare jobbe sammen.