JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forening vil starte barnehospice:

– Hospice er mye mer enn et sted der barn kan komme for å dø

Regjeringen øremerker et tilskudd på 30 millioner til barnehospice. (Illustrasjonsfoto)

Regjeringen øremerker et tilskudd på 30 millioner til barnehospice. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Barnehospice splitter. Alle vil ha bedre lindrende omsorg til døende barn. Men barnehospice i frivillig regi høster både jubel og kritikk.

2020091110475920200911104917

kathrine.geard@fagbladet.no

I stortingsmeldingen «Lindrende behandling og omsorg» tar regjeringen til orde for større valgfrihet i tjenestetilbudet.

Dette skal blant annet oppnås gjennom grønt lys til et barnehospice med funksjoner som avlastningsopphold og pårørendestøtte, i regi av frivillige og ideelle aktører.

Regjeringen anslår i stortingsmeldingen «Lindrende behandling og omsorg» at omkring 3500–4000 norske barn mellom 0-18 år trenger lindrende behandling og omsorg.

Rundt 40–50 barn dør i løpet av første leveår. Det er rundt halvparten av dem som årlig fødes med tilstander som krever lindrende behandling.

Ingen vet hvor lenge Idun (11) vil leve

Øremerker

Regjeringen øremerker også et tilskudd på 30 millioner til formålet. Dermed har Foreningen for barnepalliasjon (FFB) fått gjennomslag for å drive et barnehospice på Eg i Kristiansand, noe de har jobbet for i årevis.

{f2}

– Vi har planene for hospicet klart og skal ansette folk i løpet av høsten. Så skal vi jobbe med innhold og program fram til bygget står ferdig i 2022, sier generalsekretær i FFB, Natasha Pedersen, som understreker at det langsiktige målet er barnehospicer i alle helseregioner.

FFB jobber samtidig videre for bedre lindrende tilbud til barn på bred front.

{f1}

– Barnehospice er ett av mange tiltak vi jobber for. Et annet er å få etablert spesialiserte, døgntilgjengelige team for barnepalliasjon.

Heftig debatt

Mens FFB jubler, har andre vært ytterst kritiske. Helsedirektoratet har ikke anbefalt etablering av barnehospice, og flere fagmiljøer mener dette er feil bruk av ressurser. De frykter barnehospicet vil gå på bekostning av utbygging av et godt offentlig tilbud over hele landet.

Interesseforeninger som «Løvemammaene» hevder foreldre ikke etterspør barnehospice. De vil ha barna hjemme.

Fra grasrota: Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser skal ikke behøve å velge bosted ut ifra hvor de får hjelp

Politikere reagerer

På politisk hold har stortingspolitikere fra Senterpartiet og SV har reagert på at Foreningen for barnepalliasjon (FFB) får 30 millioner kroner årlig i statsstøtte før stortingsmeldingen har vært oppe til behandling. De mener barnepalliative team rundt i landet må prioriteres og har varslet at siste ord i saken ikke er sagt.

FFB mener mye av kritikken bygger på vrangforestillinger om at barnehospice bare er et sted der barn kommer for å dø.

– Hospice handler om å styrke foreldre og søsken og gi dem et pusterom så de klarer å stå i situasjonen i måneder og år. Familiene er ikke en ensartet gruppe, derfor trenger man ulike tilbud, sier Pedersen, som mener Norge har råd til både barnehospice og barnepalliative team ved sykehusene.

Ja til alt

Hun får støtte av Anita Saugen, avdelingsleder i hjemmesjukepleien, arbeidslag barn og lindrende, i Stange kommune.

– Hospice er mye mer enn et sted der barn kan komme for å dø. Det er et sted familiene kan få et avbrekk og leve og være sammen som familie, framhever hun.

– Det er et alternativ, men selvfølgelig trenger vi alt det andre. Vi trenger palliative team på sjukehusene og i kommunene. Ja takk til alt, sier Saugen.

Hun mener det må bli slutt på kranglingen om dette.

– Det er bestemt, så nå må alle bare jobbe sammen.

Dette er stortingsmeldingen «Lindrende behandling og omsorg»

• Regjeringen anslår at ca 3500–4000 norske barn mellom 0-18 år trenger lindrende behandling og omsorg.

• Rundt 40–50 barn dør i løpet av første leveår. Det er ca halvparten av dem som årlig fødes med tilstander som krever lindrende behandling.

• Gjennom Stortingsmelding 24 «Lindrende behandling og omsorg» (2020) ønsker regjeringen å «styrke lindrende behandling og omsorg og synliggjøre døden som en del av livet - i familien, i helse-og omsorgstjenesten og i samfunnet».

• Lindrende behandling og omsorg til barn og unge og deres familier får særlig oppmerksomhet.

• Regjeringen vil bidra til større mangfold i tilbudet ved å legge til rette for koordinerte, tilrettelagte og sammenhengende pasientforløp.

• Blant foreslåtte tiltak:

– å lovfeste en koordinatorordning

– gi oppdrag til de regionale helseforetakene om å etablere et mer tilrettelagt tilbud i spesialisthelsetjenesten for de aller sykeste barna og deres familier

– evaluere avansert hjemmesykehus for barn

– gi oppdrag til de regionale helseforetakene om å etablere regionale barnepalliative team i spesialisthelsetjenesten

– legge til rette for at det kan etableres barnehospice med funksjoner som avlastningsopphold og pårørendestøtte i regi av frivillige og ideelle organisasjoner

Dette er hospice

• Et hospice er et hjem for kronisk syke eller døende pasienter

• Behandling på hospice kjennetegnes av at den hverken tar sikte på å fremskynde eller utsette døden, men derimot på å avhjelpe behov og problemer både av fysisk, psykisk, sosial og åndelig karakter

• Hospice er et relativt nytt konsept som bredte om seg i Storbritannia etter grunnleggelsen av det første moderne hospice, St. Christopher's Hospice, i 1967

Kilde: Wikipedia

MEST LEST:
Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Hanna Skotheim

Snart øker trygdene. Se hele lista her

Eivind Senneset

Når Bjørn (70) holder på å gå tom for tobakk, grenser angsten til psykose. – Røyk er faktisk medisin for ham

KRAV OM TILBAKEBETALING: Ifølge tilsynsrapportene fra Utdanningsdirektoratet har eierne av Læringsverkstedet Hans Jacon og Randi Sundby brukt tilskudd og foreldrepenger i barnehagene på kostnader knyttet til oppkjøp av barnehager. Det mener Utdanningsdirektoratet er brudd på barnehageloven. Læringsverkstedet har klaget på vedtaket.

KRAV OM TILBAKEBETALING: Ifølge tilsynsrapportene fra Utdanningsdirektoratet har eierne av Læringsverkstedet Hans Jacon og Randi Sundby brukt tilskudd og foreldrepenger i barnehagene på kostnader knyttet til oppkjøp av barnehager. Det mener Utdanningsdirektoratet er brudd på barnehageloven. Læringsverkstedet har klaget på vedtaket.

Anders Wiklund/TT / TT NYHETSBYRÅN / NTB

Brukte tilskudd og foreldrebetaling til å kjøpe opp barnehager

ETTERSPURT: Konsulentsjef Ståle Thomas i Nursepartner er utdannet intensivsykepleier. For noen uker siden fikk han en telefon med tilbud om vikariat som sykepleier. Tilbyderen hadde funnet ham ved hjelp av data i helsepersonellregisteret. Thomas reagerer på at et offentlig register som skal brukes til kontroll av godkjenninger og autorisasjoner, brukes som rekrutteringsbase.

ETTERSPURT: Konsulentsjef Ståle Thomas i Nursepartner er utdannet intensivsykepleier. For noen uker siden fikk han en telefon med tilbud om vikariat som sykepleier. Tilbyderen hadde funnet ham ved hjelp av data i helsepersonellregisteret. Thomas reagerer på at et offentlig register som skal brukes til kontroll av godkjenninger og autorisasjoner, brukes som rekrutteringsbase.

Anita Arntzen

Hard konkurranse om helsepersonell: Vikarbyrå ville tilby konkurrentens leder vikarjobb som sykepleier

ADVOKAT: Kjetil Edvardsen er advokat for Fagforbundet. Han vant den forrige saka han førte for Fagforbundet. Der blei Stendi dømt til at innleigde sjølvstendig næringsdrivande medlemmar eigentleg skulle ha vore fast tilsette. Stendi måtte etterbetale fleire millionar til medlemmane som retten meinte skulle hatt fast jobb.

ADVOKAT: Kjetil Edvardsen er advokat for Fagforbundet. Han vant den forrige saka han førte for Fagforbundet. Der blei Stendi dømt til at innleigde sjølvstendig næringsdrivande medlemmar eigentleg skulle ha vore fast tilsette. Stendi måtte etterbetale fleire millionar til medlemmane som retten meinte skulle hatt fast jobb.

Werner Juvik

Møtast i ny rettssak: No krevjer 194 omsorgsarbeidarar etterbetaling av feriepengar

Sånn kan du få masse fri med bruk av få feriedager neste år

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy