LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Onsdag var det streikemarkering utenfor KS Bedrift med energimontører og deres støttespillere. LO-leder Gerd Kristiansen føler seg både forbannet og fornærmet på vegne av montørene.

Ansatte i KS Bedrift-selskaper streiker på sjette uka, og i både EL og IT og Fagforbundet er for lengst alle medlemmene på KS Bedrift-avtaler tatt ut.

De streiker for å beholde avspaseringsregimet de har i sin nylig utgåtte tariffavtale. Der gis de en time fri per femte time med beredskapsvakt. En beredskapsvakt går ut på at man er disponibel 24 timer i døgnet, i en vaktuke på sju dager inkludert helg, for å kunne sporenstreks rykke ut og fikse eventuelle feil i strømnettet.

KS Bedrift, på arbeidsgiversiden, ønsker å redusere så utgangspunktet er at det gis en time kompensasjon per sjuende time vakt.

Les også: KS Bedrift ber om ny mekling med EL og IT

På en vaktuke er det i grove trekk snakk om to dager avspasering i stedet for tre dager avspasering. I et typisk energibedrift er det snakk om å miste ti dager avspasering årlig. Dette har Fagforbundet, EL og IT og Delta satt ned foten for, og derfor er det streik.

Og derfor samlet fagbevegelsen seg utenfor KS onsdag ettermiddag.

– Hele LO-familien står bak og heier. Kampen dere nå fører handler om prinsipper for alle arbeidstakere. Dere vet bedre enn noen at vakter kan være lange, tøffe og belastende, og hvor viktig det er å hente seg inn for å holde hodet over vann og ikke møte veggen, sa LO-leder Gerd Kristiansen.

Les også: Kan bli ny streik i morgen

– Lovendring, ikke belastningsendring

Den nye arbeidsmiljøloven har senket gulvet i loven til en time avspasering per sjuende time med vakt. KS har argumentert med at vaktene har blitt mindre belastende og at det derfor nå også er på tide å senke avtaleverket mellom bedriftene og montørene til lovens nye minstenivå. Gerd Kristiansen sier hun blir både forbannet og fornærmet:

– Belastningen til montørene har ikke blitt mindre fordi regjeringen har vedtatt nye minimumsordninger i loven.

Budskapet fra fagbevegelsen er snarere at de mener belastningen har blitt høyere fordi vaktområdene har vokst samtidig som bemanningen har krympet i en tid der det blir stadig mer ekstremvær og samfunnet attpåtil har gjort seg ekstremt avhengig av tilgjengelighet av strøm.

– Arbeidsgiverne har hevdet vaktene er mindre belastende fordi mobiltelefonen har kommet. Men appen som reiser opp nedblåste master og henter opp falne ledninger har vi ikke fått installert på telefonene våre ennå. Våre medlemmer må rykke ut uansett hvor ubekvemt tidspunktet er – og det er jo gjerne når det er dårlig vær at det skjer noe. Som regel er det også heller i fjellområder og ulendt terreng, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet.

Konflikthøst

Andersen minner også om at hans medlemmer i denne typen jobber gjennom samme tariffavtale er forpliktet til å ha slike vakter.

– Dette er i tråd med de beste tradisjoner i norsk arbeidsliv: ingen plikter uten rettigheter. Vi streiker for å forsvare etablerte ordninger og for å forsvare noe av det viktigste i norsk arbeidsliv: retten til innflytelse, retten til å forhandle og retten til å inngå avtale om arbeidsforhold for våre medlemmer. Vi streiker så lenge det er nødvendig, og ikke et minutt lenger, sier Andersen.

Også Mette Nord, leder i Fagforbundet, benyttet anledningen til å understreke at streik ikke er noe de bedriver for moroskyld.

– Vi streiker ikke for bagateller. Vi ønsker ikke å bruke streikevåpenet, men av og til må vi det, sier Nord, som påpeker at siste tids konflikter, inklusive energimontørstreiken, ikke har handlet om lønn.

Nord betegner året som mer konfliktfylt enn vanlig

– Klimaet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er blitt tøffere dette året. Tilliten mellom partene er dårligere enn før på flere områder. Fortsatt har fagforbundet tariffavtaler som skal til mekling. Kanskje får vi flere streiker før jul. Dette er en faretruende utvikling, sier Nord.

Les også: Dette fikk de kommuneansatte i sitt oppgjør

KS Bedrifts likesinnede i NHO-systemet, Energi Norge, har på sin side beholdt sin 1:5-aktige ordning for sine beredskapsvakter i sin oppdaterte tariffavtale, til tross for lovendringen. Energi Norge har imidlertid lenge kommunisert at de også ønsker å endre ordningen.