Nye avsløringer: Norlandia Skoggata bo- og servicesenter

– Mor lå alene på rommet med store smerter. Hun ringte etter ansatte, men ingen kom

ALENE: – Med en gang det oppsto noe alvorlig, hadde de ikke kompetanse, sier pårørende til den sterkt pleietrengende kvinnen, som bodde på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss. Her er kvinnens datter Gidske Kvilhaug og sønnen Trygve Anghus.

ALENE: – Med en gang det oppsto noe alvorlig, hadde de ikke kompetanse, sier pårørende til den sterkt pleietrengende kvinnen, som bodde på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss. Her er kvinnens datter Gidske Kvilhaug og sønnen Trygve Anghus.

Øystein Windstad

Den syke og pleietrengende 91-åringen lå i flere timer med store smerter alene på rommet. Det forteller barna hennes om tiden på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss.

2017083019570020170831084605

yngvil@lomedia.no

oystein@fagbladet.no

Trygve Anghus og Gidske Kvilhaug ble triste da de leste om avsløringene i Fagbladet og FriFagbevegelse om mannen som fikk larver i sårene sine på Norlandias omsorgssenter i Moss. De ble triste på hans vegne og oppgitt over at forholdene fortsatt var som da deres mor bodde der et par år før ham.

Nå står de fram og forteller hva de opplevde da deres mor bodde der:

– Vi trodde at det ville være mer trygghet i å bo i omsorgssenter enn hjemme, men det var det ikke. Mor kunne heller blitt boende hjemme, forteller barna til en tidligere beboer på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss.

De opplevde at moren ikke fikk den pleien og omsorgen hun trengte.

SE VIDEO

– Det tok flere timer før noen kom

Moren hadde benskjørhet og slet med store smerter. Hun var avhengig av smertestillende ofte, forteller de to. Anghus og Kvilhaug forteller at hun ble liggende inntil fire timer i store smerter før noen kom å ga henne medisin.

«Hun ringte på, men ingen kom. Fikk hun tak i noen, sa de at de kom snart, men som regel tok det lang tid før noen kom, gjerne flere timer», skriver søsknene Gidske Kvilhaug, Trygve Anghus og Anne Katrine Moe Urbach i et innlegg i Radikal Portal etter avsløringene til FriFagbevegelse og Fagbladet om Norlandia Skoggata bo- og servicesenter.

– Vi tenkte på å skrive et avisinnlegg mens hun fortsatt levde. Men vi klarte ikke samle tankene den gangen, vi orket ikke, sier sønnen Trygve Anghus.

Åge fikk levende fluelarver i såret

Moren var sterkt pleietrengende

Mens hun fortsatt bodde hjemme hadde 91-åringen hjemmesykepleier som kom og så til henne flere ganger daglig. Hun følte seg likevel utrygg, forteller barna. Hun fikk tilbud om å flytte inn på det nybygde Skoggata bo- og servicesenter.

Det var betryggende for moren, og de pårørende, å vite at det skulle være sykepleier til stede i omsorgsboligen i Skoggata døgnet rundt. Da kunne sykepleier gjøre raske vurderinger når det var nødvendig. Før moren flyttet inn forsikret ledelsen på Skoggata henne og barna hennes om at det var nok ansatte der til å ta seg av moren ved akutt pleiebehov. Det var ikke noe problem, fikk de vite.

Moren led av benskjørhet og hadde over 30 brudd i ryggen som ga henne store smerter. Smertene kunne til tider gjøre henne forvirret, og dermed utrygg. Hun hadde pusteproblemer og var svimmel. Hun hadde også hjerteproblemer, nyreproblemer og flere urinveisinfeksjoner.

– Men med en gang det oppsto noe alvorlig, hadde de ikke kompetanse, sier datteren Gidske Kvilhaug og sønnen Trygve Anghus. De bor i Oslo.

UTRYGT: – Vi trodde at det ville være mer trygghet i å bo i omsorgssenter enn hjemme, men det var det ikke. Mor kunne heller blitt boende hjemme, forteller barna til en tidligere beboer på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss. Her bilder fra morens liv.

UTRYGT: – Vi trodde at det ville være mer trygghet i å bo i omsorgssenter enn hjemme, men det var det ikke. Mor kunne heller blitt boende hjemme, forteller barna til en tidligere beboer på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss. Her bilder fra morens liv.

Øystein Windstad

– Hadde smerter, men fikk ikke hjelp

En natt ringte hun til barna gråtende.

– Hun hadde store smerter, men fikk ikke smertestillende, og fikk ikke hjelp, forteller Kvilhaug og Anghus.

De to søsknene kjørte sammen fra Oslo til Moss for å se til henne. De var virkelig bekymret for at det nærmet seg slutten. De fikk tak i sykepleieren på vakt, som mente at hun ikke skulle ha så mye smertestillende som legen hennes hadde forskrevet.

– Vi skal ikke angripe den sykepleieren, men ledelsen som ikke sørget for at legens instruksjoner ble hørt, sier de to.

«Det var ganger vi kom på besøk, uten at noen så oss komme, vi var der to-fire timer uten at noen kom for å se til mor. Mange ganger ringte hun til oss om dagen fordi hun ikke fikk tak i sykepleier og smertestillende. Vi måtte ringe og høre hva som foregikk, uten at mor fikk raskere hjelp», skriver søsknene i leserinnlegget i Radikal Portal.

Gidske Kvilhaug forteller fra besøk hos moren at moren ringte etter hjelp fra sykepleierne. «Det er plageånden fra 3. etasje», sa hun.

– Hun oppfattet at de ofte syntes hun var plagsom og masete, forteller Kvilhaug.

– Det var for få ansatte

– Dette handler ikke om vond vilje hos de som jobbet der, men om at det var for få folk på jobb. Ansvaret for dette ligger hos Moss kommune og Norlandia, sier de to.

«Vi så at de ansatte var for få for oppgavene. Vi vet også at de hadde dårligere lønn enn de som var ansatt i kommunale stillinger. Vi skjønte etter hvert at ledelsen sviktet på mange punkter, noe det ble informert oss i fortrolighet. Kan manglende kompetanse hos de ansatte bero på at de måtte ta til takke med folk med mindre erfaring og kompetanse på grunn av lønns- og arbeidsvilkår?», skriver søsknene i innlegget sitt.

Ansatte i kommersiell velferd tjener mindre enn i den kommunale

De pårørende klagde flere ganger

Søsknene klagde flere ganger til ledelsen på Skoggata. Men ingenting ble bedre, forteller de to.

– Vi følte oss hjelpeløse, og at vi ikke ble hørt, sier de to søsknene.

De opplevde at morens situasjon ble så ille at de vurderte å klage til Fylkeslegen i Østfold. De sa dette til den daværende daglige lederen på Skoggata som igjen lovet at alt skulle bli bedre.

Moren ble overført til Fredrikstad sykehus. Hun døde der, 92 år gammel.

Norlandia: – Leit å høre det de pårørende forteller

FriFagbevegelse og Fagbladet ba direktør for Norlandias eldreomsorg i Norge kommentere påstandene i leserinnlegget til de pårørende.

– Vi verken kan eller ønsker å gå inn i detaljer, men på generelt grunnlag er det selvfølgelig veldig leit å høre det de pårørende her forteller, skriver Riikka Aubert i en epost.

– Ingenting er viktigere for oss enn å gi god omsorg og pleie for beboerne på bo- og servicesenteret. Vi kan forsikre om at både bemanning og kompetanse til de ansatte også den gang var i tråd med det oppdragsgiver Moss kommune definerte i kontrakten som ble inngått, skriver Aubert.

Moss kommune vil se nærmere på saken

Kommunalsjef Gro Gustavsen for helse- og sosialtjenester i Moss sier at det er svært trist å høre det de pårørende formidler.

– Personale innenfor omsorgstjenestene er sammensatt med utgangspunkt i brukernes behov. Det skal til enhver tid ligge en faglig forsvarlig vurdering til grunn for hva som anses som relevant kompetanse sett opp mot brukernes behov. Dette er også et krav de private leverandørene må innfri, sier Gustavsen.

Hun forklarer at kommunen gjennom kontraktsoppfølgingsmøter med de private leverandørene går igjennom kravene.

– Det vil være et kontraktbrudd hvis ikke de private leverandørene opererer med personell som har tilstrekkelig kompetanse i forhold til brukerne, påpeker Gustavsen.

Moss kommune vil også se nærmere på denne konkrete saken.

• Følg oss på Facebook

Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Daniel overlevde to års tortur i usbekisk fengsel – da han kom hjem til Norge var gjelda skyhøy og leiligheten tvangssolgt

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy