Nå skal to milliarder fordeles. Slik unngår denne kommunen «trynetillegg»
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
En stor andel av pengene i det lokale oppgjøret i Trondheim sluses rett inn i en såkalt fagstige. – Det blir forståelige kriterier for hvorfor noen grupper løftes, sier Knut Erik Elnæs i Fagforbundet.
berit.baumberger@fagbladet.no
Lokale forhandlinger?
Det fører til hodebry og tenners gnissel i mange norske kommuner.
– Vi ser dessverre at det ofte blir det vi kaller «trynetillegg». Det er vanvittig mye jobb for ekstremt lite penger og skikkelig dårlig stemning etterpå, sa Berit Tevik i Fagforbundet i Oslo før lønnsoppgjøret.
Stemningen er bedre i Trondheim, i alle fall hvis vi skal tro på lokale tillitsvalgte.
LES OGSÅ: I år blir det lokale forhandlinger: – Strevsomme dager for tillitsvalgte
To milliarder i spill
Partene ble enige i lønnsoppgjøret i kommunesektoren i år, og arbeidsgiverorganisasjonen KS har fordelt to milliarder kroner over det ganske land. Det er penger til lokale forhandlinger.
62 millioner kroner av dem går til Trondheim kommune. Der sitter tillitsvalgte som er temmelig fornøyde med sin lokale fagstige.
Det hele startet i 1998. Bakgrunnen var at man trengte å rekruttere feiere og driftsoperatører til kommunale bygg.
– Man ville endre minstelønna ut over KS-tariffen for å rekruttere til disse to gruppene. Siden den gang har vi bygget systemet stein på stein. Nå er nesten alle ansatte i kommunen, over 10.000 personer, innplassert på et eller annet trinn i vår lokale fagstige, forklarer forhandlingsleder Knut Erik Elnæs.
ENIGE: Fagforbundene og ledelsen har sammen utviklet modellen. – Vi er veldig enige om systemet, men det er uenigheter rundt hvor man ønsker å legge trykket, om man for eksempel skal prioritere de høyt på stigen eller de lavt nede, forklarer Anniken Lien van Marion.
Berit Baumberger
– Mer forståelig for ansatte
Alle stillinger og alle faglige nivåer har altså sin egen pott som kommer på toppen av KS-tariffen. Den potten vokser hver gang det er lokale forhandlinger – hvis dette trinnet på stigen løftes.
– Vår største jobb er å få mest mulig av potten slusa rett inn i de lokale fagstigene. Tidligere år har vi klart å få mellom 60 og 80 prosent av potten inn i fagstigen, sier hovedtillitsvalgt Anniken Lien van Marion.
– Og sånn unngår dere trynetillegg?
– Ja, det blir forståelige kriterier som ligger til grunn for hvorfor noen grupper løftes. Alle får etter hvor på stigen de står. Med «trynetillegg» menes ofte at man gir etter andre kriterier enn det som er faglig begrunnet, sier Elnæs.
STØTTER STIGEN: Anniken Lien van Marion rapporterer om stor grad av enighet mellom partene.
Berit Baumberger
God stemning
– Hos oss er det egentlig god stemning, både mellom fagforeningene og arbeidsgiver, men også mellom de ulike fagforeningene. Vi får ting til i fellesskap, og det handler mye om fagstigene, mener Lien van Marion.
Nylig møtte Trondheims-gjengen kolleger fra de andre storbyene, og ingen der hadde lignende erfaringer med lokale fagstiger, i alle fall ikke de siste ti årene.
Fagforbundet sentralt kjenner heller ikke til andre kommuner med tilsvarende ordninger, og det gjør de heller ikke i KS:
– Vi har ikke oversikt eller detaljkunnskaper over hver enkelt kommunes lønnspolitikk, men det finnes utallige varianter av individuelle og generelle tillegg og andre løsninger. Kommunens lønnspolitikk er like mangfoldig som det er antall kommuner, sier Karsten Kragh Langfeldt, spesialrådgiver i KS.
SJEKK HVOR MYE DIN KOMMUNE FÅR I ÅRETS LOKALE FORHANDLINGER!
Rettferdig lønn
På arbeidsgivers side av bordet i Trondheim sitter Sigrid Fritzvold.
– Vi har etablert fagstiger for å kunne gi lønn til ansatte ut fra den kompetansen de har, som for oss er relevant og i bruk. Vi har gjort det for at ansatte skal få lønn for kompetanse og ansvar, sier Fritzvold.
Hun har jobbet med lønnsforhandlinger i Trondheim siden 2006 og er nå forhandlingsleder for kommunen.
– Arbeidsgiver og fagforening kommer nok alltid til å ha litt ulikt syn på individuelle tillegg, men enigheten som vi har skapt rundt fagstigen, handler om at vi har utviklet den sammen over veldig mange år. Den er lett å forholde seg til for ansatte, og den er et godt virkemiddel for å rekruttere og beholde ansatte, sier hun.
Lik lønn på tvers av sektorer
Ett eksempel er at stillinger med krav om treårig utdannelse, som bibliotekar, miljøterapeut og vernepleier, gir et garantibeløp på 12.000 kroner ut over KS-tariff. Her kan du lese mer om summene.
– Etter hvert har vi fått lik lønn for lik lengde på utdanning, på tvers av sektorene. Slik kan for eksempel sykepleiere og barnehagelærere med lik lengde på utdanning få samme lønn, forklarer Fritzvold.
Hun kan ikke si noe om årets lokale oppgjør, siden resultatet først er offentlig i november.
– Det spesielle med Trondheim er at vi har beholdt systemet lenge. Da lønnssystemet til KS ble lagt om i 2015, var det et brekkpunkt for mange kommuner. Vi klarte heldigvis å holde på fagstigen vår. Når vi snakker med andre kommuner nå, sier de at det er for dyrt å bygge opp et slikt system. Men vi har klart å bygge stein på stein, forklarer Fritzvold.