Han har jobba hele livet i kommunen uten å streike. Nå kan det endre seg

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Mandag 22. april starter lønnsforhandlingene i Oslo kommune.

På Lakkegata skole forberedes det til 17. mai. Elever fra mellomtrinnet øver i skolegården, til takten fra en trommis i palestinaskjerf.

I ett av klasserommene i andre etasje setter Odd-Erik Fallet seg ned på huk.

{o}

Jo Straube

I over 26 år har han vært der for elever ved Lakkegata skole, som Axa.

{/o}

– Forventningene er skrudd i været foran dette oppgjøret. Ingen av mine medlemmer er fornøyde med lønna si, sier han.

Et samlet LO har ikke vært i streik i Oslo de siste 38 årene.

– I år er faren for streik større enn noen gang, sa forhandlingsleder Per Egil Johansen til Fagbladet nylig.

Streikevest klar

Berit Tevik, leder for Fagforbundet barn og oppvekst Oslo, er enig med Odd-Erik:

– De er jo lavtlønnet, slår hun fast.

{o}

Jo Straube

Ved pulten i Hausmanns gate 6 henger streikevesten fortsatt fremme etter fjorårets protester i barnehagesektoren.

{/o}

Den er hun klar til å bruke igjen.

Odd-Erik Fallet, derimot, har aldri streiket:

– Men jeg er klar nå hvis vi ikke får nok gjennomslag. Så er det et «men» her: Det vil jo ramme barna. Så det er ikke noe lystbetont, sier han.

LES OGSÅ: – I år er streikefaren større enn på lenge

SVINGDØR? Gjennomtrekket er stort blant skoleassistenter i Oslo kommune.

Jo Straube

En brattere stige

I 1988 startet han i Oslo kommune. De siste 26 årene har han vært på Lakkegata skole.

Det er ikke vanlig at folk står så lenge i jobben som skoleassistent. Han er vel den eneste, bortsett fra en lærer, med så lang ansiennitet på skolen.

– Gjennomtrekk er et stort problem, sier Fallet.

Derfor mener han at lønna må raskere opp enn i dag.

– Unge assistenter må vente i opp mot sju år før de rykker opp. Hvorfor er det sånn? Vil de ikke at folk skal bli i jobben sin? spør han.

Berit Tevik mener skolesektoren er en versting i Oslo kommune på avlønning, midlertidige stillinger og deltid. Hun skjønner godt kravet om en brattere lønnsstige.

– At gjennomtrekket er stort, henger også sammen med at det er umulig å leve av en deltidsstilling som skoleassistent, sier Tevik.

Stabilitet blant de ansatte er viktig først og fremst for barna, men også for arbeidsmiljøet og kollegene, mener de to.

LES OGSÅ: Krever cash og bedre kår: – Et spetakkel å få kabalen til å gå opp

LAV LØNN: Skoleassistenter i Oslo har lav lønn. Odd-Erik Fallet og Berit Tevik ønsker derfor kronetillegg i årets lønnsoppgjør.

Jo Straube

Vil ha kronetillegg

Fallet forteller om en lokal ordning de har på Lakkegata skole: Der har de en slags overgang for dem som både jobber på skolen og på Aktivitetsskolen (AKS), som skolefritidsordningen heter i Oslo kommune.

Et kvarter før AKS begynner, forlater de klasserommet, tar seg en pustepause og litt tid til småprating, før de går tilbake.

– Det kunne jeg ønske meg som tema i et lønnsoppgjør: Et samarbeid- og pustekvarter, sier Fallet.

I en del oppgjør i privat sektor blir det gitt et lavlønnstillegg for overenskomster der snittlønna er under rundt 485.000 kroner i året. Noe sånt har man ikke i Oslo eller resten av kommunesektoren.

– Men det er så å si ingen skoleassistenter som tjener så mye i Oslo, sier Fallet.

– Vårt svar på dette er jo kronetillegg, ikke tillegg i prosent. Det vil løfte de lavest lønte, sier Tevik.

Kronetillegg eller prosenttillegg: Hva er best for meg?

Tidligere oppgjør har likevel endt opp med et slags kompromiss: Kronetillegg opp til et visst lønnstrinn, så prosent over det.

– Vi skulle gjerne hatt vetorett her og sagt nei. Men det har vi altså ikke, sier Tevik.

TILSTEDE: Adamas tar imot hjelp når det trengs. Fallet er glad for kontakten med barn og unge. Den gjør at han føler at han henger med i tiden.

Jo Straube

– Mye jobb for lite penger

Fallet har vært med på mange lønnsoppgjør, og ikke alle har vært «like greie», som han sier. Etter de sentrale forhandlingene, legges det ut lokale potter som fordeles ut i virksomhetene.

– Potten er liten, og vi ser dessverre at det ofte blir det vi kaller «trynetillegg». Skjevheten blir stor, noen blir misfornøyde – alltid, sier Tevik.

Hun har sittet som hovedtillitsvalgt i lokale forhandlinger.

– Det er vanvittig mye jobb for ekstremt lite penger og skikkelig dårlig stemning etterpå. Derfor er Fagforbundet for at mest mulig tas i sentrale oppgjør, sier Tevik.

Fagbladet har bedt forhandlingssjefen til Oslo kommune om en kommentar til Teviks beskrivelser. Han skriver i en e-post:

– Jeg kan ikke gå inn på kommunens eller motpartenes forhandlingsposisjoner nå. Vi vil legge fram vårt krav/tilbud nummer én når forhandlingene begynner mandag, sier forhandlingssjef i Oslo kommune Harald Nævdal. 

VIL IKKE HA LOKALE FORHANDLINGER: – Det er vanvittig mye jobb for ekstremt lite penger og skikkelig dårlig stemning etterpå. Derfor er Fagforbundet for at mest mulig tas i sentrale oppgjør, sier Berit Tevik. Her sammen med Odd-Erik Fallet.

Jo Straube

Utsatt yrke

Mens vold og trusler har vært relativt stabilt i norsk arbeidsliv generelt, rapporteres det stadig om et økende problem i den norske skolen. Er det et tema som er relevant i sammenheng med lønnsoppgjøret?

– Det blir ikke mindre vold dersom jeg får mer lønn, men det handler om å bli verdsatt for den jobben vi gjør, sier Fallet.

Og nettopp dette med en krevende arbeidshverdag er kanskje mer et tema rundt lunsjbordet på norske skoler, enn i lønnsoppgjøret.

– Ja, det er mer det daglige det går i. Og det kan dessverre være: «Nå fikk jeg meg en på leggen», forteller Odd-Erik Fallet.

Så gjenstår det å se hvordan oppgjøret ender.

– Jeg er redd for at forventningene er skrudd veldig opp nå. Vi må jo gå offensivt ut, men vi må også være ærlige med medlemmene på at det ikke er så enkelt. Vi er mange rundt forhandlingsbordet, med sprikende ønsker, avslutter Tevik.

LES OGSÅ: Her er «alt» du lurer på om lønnsoppgjøret