Berit Baumberger og Per Flaksted

berit.baumberger@fagbladet.no og per.flakstad.no

Det største lønnsoppgjøret i Norge, som bestemmer lønna til nærmere 450.000 arbeidstakere i kommunal sektor, startet i forrige uke.

Når partene forhandler om lønna, kan de sette av noen penger i en lokal pott, som forhandles lokalt.

Dette skjedde sist i 2021 – og nå skjer det igjen. Det ble partene nemlig enige om allerede i fjor.

Størrelsen på potten er foreløpig uavklart. Det er ett av temaene de sitter og svetter over rundt forhandlingsbordet akkurat nå.

Jobb for tillitsvalgte

For hovedtillitsvalgte kan lokale forhandlinger bety betydelig hodebry.

– Vi ser dessverre at det ofte blir det vi kaller «trynetillegg». Det er vanvittig mye jobb for ekstremt lite penger og skikkelig dårlig stemning etterpå, sa Berit Tevik i Fagforbundet i Oslo nylig.

KRITISK: Berit Tevik i Fagforbundet barn og oppvekst Oslo er lite gira på lokale forhandlinger.

Jo Straube

I Oslo kommune – som er et eget tariffområde – er det fortsatt uklart om det blir lokale forhandlinger i år. LO Kommune Oslo krever at det ikke skal skje.

{u1}

Mer sjelden med lokal pott

I årets rapport fra det tekniske beregningsutvalget i kommunesektoren (TBSK) gjengis tall for sentralt avsatte midler til lokale forhandlinger. Utviklingen er slik:

• De siste ti årene har det vært lokale forhandlinger i bare tre år.

• I tiåret før det var det avsatt lokal pott ved seks av ti oppgjør.

• Og i perioden før det igjen var det lokal pott i ni av ti oppgjør.

For Oslo kommune sin del har det ikke vært lokal pott siden 2018.

Arbeidsgiver vil ha de

Fafo-forsker Kristine Nergaard forklarer dynamikken slik:

– Arbeidsgiver mener at de har behov for lokale potter med jevne mellomrom, blant annet for å kunne tilpasse lønn til lokale behov, som å belønne ansvar, ekstra kompetanse, gode resultater eller bidra til å beholde kvalifisert arbeidskraft, sier Nergaard.

FAFO: Kristine Nergaard forklarer hvorfor arbeidsgiver vil ha lokale forhandlinger.

Martin Guttormsen Slørdal

De siste 30 årene har de sett en tendens med at de lokale pottene brukes mer sjelden, forklarer Nergaard.

– De senere årene har det vært lavere rammer og dermed mindre penger å fordele. Til dels har man blitt enig om å bruke pengene på andre ting, som at man vil løfte lavtlønte eller helsepersonell, sier Nergaard.

– Utviklingen kan også ha sammenheng med endringer i tariffavtalen, fra regulativ til minstelønnsavtale og egne kapitler med kun lokal lønnsdannelse for ledere og akademikere, sier hun.

– Strevsomme dager

Deler av fagbevegelsen, som Fagforbundet, stritter veldig imot lokale forhandlinger.

– Den frustrasjonen Berit Tevik lufter i intervju med Fagbladet, om «trynetillegg» og «dårlig stemning», er den representativ for tillitsvalgte?

– Dette varierer litt. Lokale forhandlinger er strevsomme dager for tillitsvalgte. Særlig når det er små potter, opplever de at det er mye jobb for lite penger. Men det er også noen som mener det er bra med lokale forhandlinger, for eksempel blant Akademikerne, sier Nergaard.

Fagforbundet og Utdanningsforbundet er de som flagger misnøyen med lokale forhandlinger og individuelle tillegg høyest, mener Fafo-forskeren.

– Men det er ulike syn her. Det som veldig belastet blir kalt «trynetillegg» av noen, kan andre se på som belønning av noen som har gjort en god jobb, fått mer kompetanse eller tatt ekstra ansvar, sier Nergaard.

Mer lokalt i Staten

Staten har hatt to hovedtariffavtaler siden 2016, da Akademikerne fikk en egen avtale. I 2022 sluttet Unio seg til den. De to avtalene fordeler seg slik: Én med LO og YS, og én med Akademikerne og Unio.

– I den sistnevnte praktiseres kun lokal lønnsdannelse. Sånn sett kan man si at det har vært en utvikling i retning større lokale potter i Staten, mens man i kommunesektoren ikke har sett samme utvikling, sier Nergaard.

– En forklaring er at flere grupper på KS-området har hatt lokal lønnsdannelse siden tidlig på 2000-tallet. Oslo kommune har derimot beholdt regulativet, og der er det press fra forbund i Akademikerne for å gå fra sentral til lokal lønnsdannelse, sier Nergaard. 

Staten vil nå gå tilbake til én tariffavtale, slik det var før 2016.

FAGFORBUNDETS FOLK: Conny Lamberg i Bergen, Anniken Lien Van Marion i Trondheim og Eivor Annie Haukland i Tromsø.

Eivind Senneset/Privat/Kathrine Geard

Tillitsvalgte før lokale forhandlinger: – Slik unngår vi «trynetillegg»

Conny Lamberg, hovedtillitsvalgt i Bergen

– Vi hadde jo håpet at det ikke ble lokale forhandlinger, for det er vanskelige forhandlinger. Selv om vi sender ut skjema for krav til hvert enkelt medlem, mener vi det er grupper som må løftes. Så det blir ikke helt individuelle forhandlinger. I 2021 fikk vi løftet instruktører for lærlinger, i år blir det kanskje de med ansvarsvakt innen helse.

Anniken Lien Van Marion, hovedtillitsvalgt i Trondheim

– Vi er forberedt på lokale forhandlinger, ja! I Trondheim har vi et litt eget system: Vi har bygd «lokale fagstiger» som premierer blant annet ansvar og kompetanse. Vår jobb blir å få mest mulig av den lokale potten inn i disse stigene. Slik unngår vi «trynetillegg»! Vi er likevel enige i at det beste hadde vært å fordele pengene sentralt.

Eivor Annie Haukland, hovedtillitsvalgt i Tromsø

– Det er et forferdelig stort arbeid som skal gjøres lokalt, så vi mener det er bedre med sentrale forhandlinger. Det har vi ment i mange år. Men vi må jo gjøre det beste ut av saken. 

FORNØYD: Hege Mygland mener det er positivt at partene i fjor ble enige om å sette av en pott til lokale forhandlinger i årets hovedoppgjør. 

KS

KS-topp: – Lokal pott for å løse lokale utfordringer 

Hege Mygland, direktør i forhandlingsavdelingen i KS, vektlegger behovet for å rekruttere og beholde arbeidstakere.

– Hvorfor mener KS det er viktig med lokal pott, særlig i år?

– Partene er enige om at kommuner og fylkeskommuner skal ha en lokal lønnspolitikk, som en del av en lokal arbeidsgiverpolitikk, sier Hege Mygland.

– I det sentrale tariffoppgjøret i kommunesektoren avtaler vi lønnstillegg for alle ansatte, blant annet for å ivareta den generelle kjøpekraften, fortsetter hun.

I tariffoppgjøret i kommunen kan man til en viss grad ta høyde for utfordringer med å beholde og rekruttere kompetanse som er felles for sektoren, men kompetansebehovet varierer veldig mellom kommuner.

– En lokal pott gir mulighet til å løse lokale utfordringer, både knyttet til å rekruttere og beholde, men også for å ta hensyn til for eksempel lokale lønnsrelasjoner. Derfor er det positivt at partene i fjor ble enige om å sette av en pott til lokale forhandlinger i årets hovedoppgjør, mener Mygland.

– Hvorfor har det vært sjeldnere lokale forhandlinger de siste par tiårene?

– KS ønsker som arbeidsgiverorganisasjon å gi kommuner og fylkeskommuner et visst lønnspolitisk handlingsrom. Våre medlemmer ønsker da at den lokale potten er av en viss størrelse, slik at det er noe å forhandle om når de setter i gang et stort apparat, sier Mygland.

Ifølge henne, har de økonomiske rammene i tariffoppgjørene vært såpass lave det siste tiåret at det har vært vanskeligere å finne plass til en stor nok lokal pott.

– Om det skal settes av midler til lokal pott, er et forhandlingsspørsmål, og flere av arbeidstakerorganisasjonene er skeptiske til lokale forhandlinger, sier hun.