Norge får ny regjering:
– Vi får en erkeliberalistisk høyrepolitikk, mener SVs Kirsti Bergstø
Opposisjonen spår økte forskjeller med den nye regjeringen
Erlend Angelo
Opposisjonen mener Venstre befester sin posisjon på høyresiden i norsk politikk, og ser ikke mye sentrumspolitikk i den nye regjeringsplattformen.
helge@lomedia.no
Søndag ettermiddag ble Høyre, FrP og Venstre enige om en regjeringsplattform som gir landet en ny regjering. En blå-grønn regjering, ifølge de tre partilederne.
De rødgrønne partiene i opposisjonen er ikke enig.
– Det er tydelig at det er tre høyrepartier som er blitt enige om en samfunnsutvikling i retning av fortsatte skattekutt, mer konkurranse og privatisering på flere velferdsområder og svekkede rettigheter for arbeidstakere. Dette mener Arbeiderpartiet er feil retning, som vil gi et mer urettferdig Norge, sier Jonas Gahr Støre i sin kommentar.
Han er positiv til blant annet signalene som kommer om flere politifolk og økt pappaperm og mener plattformen er preget av mange uforpliktende formuleringer.
– Det kan gjøre gjennomføringsevnen svak, mener han.
Støre er særlig bekymret for arbeidslivspolitikken, med låsing av både fagforeningsfradraget og av statens andel i AFP-ordningen, fortsatt midlertidighet og økt jobbing på søndager.
Som nybakt lottomillionær kan Beate endelig flytte hjem til sønnene og sette seg på skolebenken
UTVIDER: Erna Solberg utvider regjeringen med ett parti - Venstre.
Jan-Erik Østlie
Forsterket høyrepolitikk
Fungerende SV-leder, Kirsti Bergstø, er enig med Jonas Gahr Støre.
– Det jeg leser er bare en forsterking av høyrepolitikken. Venstre og FrP finner hverandre og får ut det verste hos hverandre. Det passer Høyre godt. Da får vi en erkeliberalistisk høyrepolitikk, sier hun til frifagbevegelse.no.
I den ferske regjeringsplattformen leser Kirsti Bergstø en politikk for økte forskjeller.
– Plattformen viser en politikk som vil bidra til økte forskjeller, og som på ingen måte tar klimautfordringen på alvor. Det er tre blå partier som sier de vil forsterke innsatsen mot fattigdom gjennom en målrettet politikk. I praksis betyr det behovsprøving og et angrep på universelle ordninger som er selve planken i velferdsstaten, sier Bergstø.
– Behovsprøving er en fattigdomsfelle som innebærer at du i sum blir værende på et lavt nivå, poengterer hun.
– Gavepakke til velferdsprofitører
– Regjeringsplattformen er en gavepakke til velferdsprofitører. Gründere skal inn i velferdssektoren. I praksis gir det mer konkurranseutsetting og privatisering. Det gir mer skattepenger på avveie og økt konkurranse, sier Bergstø.
17 historier om ulikhet i Norge
Hun ser ett lyspunkt på arbeidslivsfeltet:
– Regjeringen skal vurdere å begrense adgangen til innleie. Men det er såpass vagt og uforpliktende at det er vanskelig å se hva som ligger i det. Samtidig leser jeg at bemanningsbransjen skal få en mer sentral rolle i forhold til Nav og arbeidsformidling. Det kan føre til mer løsarbeid og at færre får fast tilknytning til arbeidslivet, sier Kirsti Bergstø.
Hun viser til at regjeringen ønsker «flere private tilbydere» og vil styrke samarbeidet med sosiale entreprenører, frivillige og andre aktører som kan bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er også enig:
– Dette er tre partier som får fram det verste i hverandre. Det er i møte mellom disse partiene at vi har fått sentraliseringen i politiet, kommunetvangsreformen og en regionreform som ingen ønsker. Det er mer av denne typen sentraliserende politikk som nå kommer til å bli resultatet, kommenterer han til NTB.
Trepartssamarbeid
Den nye regjeringsplattformen ønsker et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid, og mener vi har et av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder.
– Vi vil videreutvikle det beste i den norske modellen, og mener det er en konkurransefordel for Norge med et likestilt og inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad, heter det i plattformen.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener likevel Venstre vil vise seg fra sin mest fagforeningsfiendtlige side, mens Frp i enda større grad vil føre en politikk for den økonomiske eliten.
– På viktige områder er ikke dette et skritt mot sentrum, tvert imot. For arbeidsfolk, syke og ledige frykter jeg vi nå vil se en mer ytterliggående regjering, sier han i en kommentar til NTB.
Dette sier de om planene
Regjeringsplattformen bærer bud om en skjerpelse av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.
– Regjeringen vil styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid ved blant annet å videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer, vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft og styrke Arbeidstilsynet, heter det i plattformen.
Regjeringen lover også å gjennomgå strafferammene og lovverket for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Regjeringen vil også effektivisere en praksis med inndragning for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Mange av formuleringene er kjente fra før:
• Fast ansettelse skal fortsatt være hovedregelen i arbeidsmiljøloven. Og det skal arbeides for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor.
• Regjeringen vil styrke innsatsen mot langtidsledighet og ungdomsledighet.
• Regjeringen vil videreføre og styrke effektive ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
• Trygde- og skattesystemet skal stimulere til arbeid.
• Regjeringen vil utrede fast aktivitetsplikt og arbeid for trygd eller sosiale ytelser.
• Skattenivået skal senkes, mens formueskatten skal reduseres. Også den kommunale eiendomsskatten skal minimeres.
• Og private tilbydere skal få konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.
• Følg oss på Facebook
Hovedpunktene i regjeringsplattformen
Seks hovedpunkter fra plattformen:
1. Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på.
2. Oppfylle Norges klimaforpliktelser, slik at vi tar vår del av ansvaret for å løse klimautfordringen.
3. Skape et inkluderende arbeidsliv. Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men utfordrer også eksisterende arbeidsplasser og den enkeltes kompetanse.
4. Sikre gode velferdsordninger. Det er gledelig at flere lever lenger, men bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive lenger.
5. Redusere fattigdom. For mange rammes av fattigdom og utenforskap, uten mulighet til å skape seg sitt eget, gode liv.
6. Gjennomføre et integreringsløft. Den internasjonale migrasjonen er svært lite forutsigbar, og vi må ha en høy beredskap for raske skiftninger. Vi må lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet. Det er helt sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger.