Pål Andreassen
nina.hanssen@lomedia.no
Posten og Fagforbundet Post og finans har forhandlet ferdig det lokale oppgjøret for rundt 8000 ansatte.
Resultatet av B-delsforhandlingene er et tillegg på 23.300 kroner per år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn kroner 517.778. Da er det sentrale tillegget på 20.475 kroner inkludert.
De som tjener over dette, får et tillegg på 4,5 prosent. De fikk i utgangspunktet 14.625 kroner gjennom de sentrale forhandlingene med Spekter.
Gerd Øiahals, leder av Fagforbundet Post og finans, er fornøyd med årets resultat.
– Vi har med dette nådd frontfagets ramme og samtidig sikret en lavlønnsprofil. I år handlet oppgjøret kun om penger, og dette ble bra, sier hun.
Øiahals sier at de i fjor krevde mer av kaka, ettersom bedriften gikk bra.
– I år er ikke utsiktene og situasjonen som i fjor. Arbeidsgiverne er rammet av den samme prisveksten, økning på drivstoff og sliter med de samme utfordringene som arbeidstakerne, så da er vi fornøyd med det vi fikk til, sier hun.
• Kommuneoppgjøret: Alle ansatte får minst 26.300 kroner i tillegg
Raske forhandlinger
Ifølge Øiahals gikk forhandlingene greit og partene ble relativt raskt enige.
– Det gis et generelt tillegg fra 1. april 2023, som inkluderer tillegget avtalt i de innledende sentrale forhandlingene, presiserer hun.
• Også de ansatte i Oslo fikk mer enn i industrioppgjøret
I praksis så betyr det 23.300 kroner ekstra per år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn kroner 517.778 i Posten.
De som tjener mer enn dette, vil få et prosenttillegg på 4,5 prosent. Lønnstilleggene er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessige tillegg.
Gerd Øiahals sier hun er fornøyd med årets oppgjør og håper også medlemmene i Fagforbundet Post og finans er det.
FORHANDLINGER: Gerd Øiahals (t.h., Fagforbundet Post og finans) og Nina Christin Yttervik (Posten) startet de lokale forhandlingene 27. april, og kom i havn med en lavtlønnsprofil Øiahals er fornøyd med.
Alf Ragnar Olsen
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.
Colourbox
Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.
Frøydis Falch Urbye