LEIF MARTIN KIRKNES

leif.martin.kirknes@fagbladet.no

Et forlik betyr mindre venstrepolitikk i barnehagesektoren, frykter Hege Bae Nyholt. Mens Private Barnehagers Landsforbund mener «tvangs-kommunalisering» av barnehager er dårlig bruk av skattepenger.

Før Rødts Hege Bae Nyholtble valgt inn på Stortinget i fjor, jobbet hun i nettopp barnehage og har med stor interesse lest om kunnskapsminister Tonje Brennas tale overfor Fagforbundet og reaksjonen på Brennas budskap fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og Høyre (se undersak i Brenna-artikkelen). Nå hiver hun seg med i debatten.

– Et bredt barnehageforlik, slik Venstre har foreslått og Høyre har fulgt opp, vil vi på det sterkeste advare mot. Det var barnehageforliket som fikk oss i situasjonen vi er i nå, med noen få kommersielle barnehageeiere som henter ut veldig mye penger, sier hun.

  Nyholt legger til at hun har hørt Brenna snakke i flere forsamlinger. Budskapet har etter Nyholts vurdering framstått som litt tvetydig, og litt varierende etter hvilken forsamling Brenna har talt i.

 – Hvorvidt kommersielle aktører skal kunne tjene penger på velferd i Norge er både et praktisk og prinsipielt spørsmål. Jeg ser Brenna i møte med Fagforbundet går ganske langt i å si at det bør begrenses hva private kan ta ut av profitt. Det støtter vi. Samtidig kan Brenna også være litt tvetydig og utydelig i perioder, sier Nyholt.

Utydelig

 – I Stortinget har hun sagt at hun er usikker på hva profitt er, og at det må være greit med lønn. På landsmøtet til PBL gikk hun et stykke andre veien og sa at det kanskje må kunne være greit med noe profitt. Så det blir spennende å se hva som faktisk kommer!

– Hva er det du frykter med et «bredt barnehageforlik»?

– Jeg er redd for at det betyr at man inngår så mange kompromisser at ting blir utydelig. Vi er i ferd med å miste demokratisk kontroll over en ganske viktig del av utdanningsløpet, velferdsstaten og med tanke på beredskap, sier Nyholt, som heller ønsker å trekke regjeringen inn i et samarbeid med venstresiden og viser til at det er et stort flertall i befolkningen ikke ønsker at kommersielle skal ta ut profitt på velferd.

– Skal regjeringen være tro mot egne løfter, egne velgere, fagbevegelsen og stortingsflertallet, og sikre at penger bevilget til velferd går til velferd, så må de gå til venstre, sier Nyholt.

– Ideelle skvises ut av kommersielle

Hun poengterer at det tas ut ganske store summer av de store barnehagekjedene, såpass store summer at flere av eierne troner høyt på skattelistene. Samtidig selges det barnehagetomter, noen av dem ut av landet. Det er da snakk om tomter og eiendommer som har vært gitt bort eller solgt svært rimelig til barnehageformål, selv om mange av dem har svært attraktiv plassering og sånn sett også høy reell verdi.

• Norske barnehager involvert i finans-angrep

Ellers mener hun PBLs tilsvar til Brennas uttalelser på Fagforbundets landsstyremøte godt får fram hvor deres lojalitet ligger.

 – De avslører sitt samme ansikt for hvem de bryr seg om, og det er de kommersielle kjedene. De små ikke-kommersielle kjedene tror jeg taper på PBLs store omsorg og bekymring for de kommersielle barnehagene, sier Nyholt.

 – Men PBL og Høyre har jo noen argumenterer de har lagt på bordet, om blant annet om at konkurranse i barnehagesektoren generelt vil være sunt og skjerpende for sektoren?

 – Rødt er for en miks av offentlige og ideelle barnehager. Men de ideelle skvises ut av de kommersielle. Slik vi også nå ser når det gjelder flyktningmottak. Så tenker jeg også at det ikke er sånn at barnehagesektoren trenger konkurranse for å bli bedre, men mer penger til bemanning og bedre rammer å jobbe innenfor. Det er ikke konkurranse som gjør barnehagen god, det er de ansatte. Dessuten er ikke barn det samme som bananer, og vi kan ikke forholde oss til at barnehager og basale velferdstjenester som om det skulle være varer som selges på et marked, mener Nyholt.

• Private Barnehagers Landsforbund: – Viktig at barnehager måles på kvalitet, ikke på eierskap og organisasjonsform

 «Skinn-debatt»

Hun understreker at hun mener det gjøres godt arbeid av ansatte også i kommersielle barnehager, og at barn får gode dager også i kommersielle barnehager. Likevel mener hun altså at det ikke er til fordel for samfunnet at det finnes barnehager som drives som ordinære bedrifter og der eiere kan ta ut overskudd.

 – Men hvor går grensa mellom ideell og kommersiell? Er det ikke riktig, slik noen sier, at det er bra å gå med overskudd slik at de for eksempel kan sette av en «buffer» til vanskelige dager i bedriften?

– Lekeapparater i barnehager koster svimlende summer, men det er stor forskjell på å spare seg opp en buffer så man tåler alt fra vannlekkasje til oppgradering, og det å ha et helt tydelig profittprosjekt der penger reinvesteres i alt fra oljeindustrien til bygg. Jeg tenker at det der er en litt skinn-debatt. Folk skal ha lønn, og selvfølgelig skal man kunne ha en buffer. Men det klarer også de ideelle barnehagene i dag, der overskuddet føres tilbake til barnehagen. Der er ikke noe hokuspokus, sier Nyholt.

 Utover det ser hun generelt fram til arbeidet med ny barnehagelov. Spørsmål rundt barnehagetilbud og kommersialisering i sektoren er en av Rødts store saker og også en av sakene som står hennes eget hjerte nært.

 – Det blir nesten uhorvelig spennende. Det er ekstremt viktig, og kanskje også en mulighet til et veiskille i norsk politikk, sier hun.

• Fikk offentlig støtte for å bygge barnehager: Nå har eierne tjent milliarder på å selge bygningene til utlandet

Mangfold

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, sier via en epost til Fagbladet at påstanden om at PBL bryr seg om mer om noen private barnehager enn andre er helt feil.

– For PBL er det en grunnleggende kvalitet med norsk barnehagesektor at den har et stort mangfold av tilbud, organisasjonsformer og eiere. Det vil være et tap for alle parter om dette mangfoldet svekkes. Det er derfor viktig at alle typer barnehager blir godt ivaretatt, både internt i PBL og i politiske prosesser som berører barnehagesektoren, sier han.

Han mener man ikke kan starte med forskjellsbehandling av barnehager når det skal være likebehandling av barn. Det er viktig med forutsigbare rammebetingelser for alle private barnehager, uavhengig av kommune, størrelse, organisasjonsform og eierskap, mener han.

Moderat

– Slik tilskuddssystemet i dag fungerer, er det dessverre store forskjeller – noe som rammer barnehager ut ifra hvilken kommune de tilhører og ikke ut ifra hvilken organisasjonsform barnehagen har valgt. Dette må det ryddes opp i for å sikre god kvalitet i alle barnehager i fremtiden, sier Schjelderup.

Han hevder fortjenesten på drift av barnehager er høyst moderate. Årsresultat-gjennomsnittet for ordinære private barnehager var på 1,8 prosent i 2020, påpeker han. En av tre private barnehager har over år gått med underskudd, og i 2022 er situasjonen ytterligere forverret, legger han til.

– Utviklingen akkurat nå er urovekkende. Tilskuddene følger ikke lønns- og prisveksten, og et vedtatt kutt i pensjonspåslaget fjerner i praksis hele det samlede årsresultatet for hele sektoren. Foreløpige tall for 2021 og 2022 indikerer at den økonomiske bærekraften i sektoren er truet, sier Schelderup.

Rimelig omfang

PBL er uenig med rødt i at eiere av private barnehager skal fratas eiendomsretten på verdiene de har skapt. Mange av dem sluttet i trygge jobber for å satse på egen virksomhet, og har gjennom en årrekke lagt ned en betydelig innsats for å bygge opp velfungerende barnehager med gode tilbud, gode arbeidsmiljø og godt vedlikeholdte eiendommer, framhever han.

– Det er helt rimelig om disse gründerne kan høste litt av det de har sådd, men i et omfang som står i forhold til hva som ellers er rimelig innenfor tilsvarende virksomheter, sier han.

Tvangs-kommunalisering av private barnehager som leverer minst like god velferd, men for en lavere kostnad for det offentlige, er ikke god bruk av norske skattepenger, ifølge PBL.

De mener nivået på privat fortjeneste heller skal reguleres på en måte hvor retten til tilskudd knyttes opp mot klare kvalitetskrav. Barnehager som ikke oppfyller vedtatte normer eller ordnede lønns- og pensjonsvilkår for ansatte, bør ikke ha krav på like høyt driftstilskudd som andre barnehager.