Advokat: – Han har vært svært uheldig
VANSKELIG: – Det er i ettertid som en detektiv-jobb å bevise hva som faktisk skjedde på jobb, sier advokat Håkon Laugerud, som lenge bisto Arne Skarseth i hans sak.
Foto: Advokatfirmaet Campbell & Co
Advokat Håkon Laugerud bisto Arne Skarseth i flere år, og har erfaring fra liknende saker: – For mange blir dette en fortvilet situasjon.
vigdis.alver@fagbladet.no
Håkon Laugerud er en av advokatene Arne Skarseth (71) har fått bistand fra etter et fall på isen mens han var på jobb.
– Jeg kom på banen etter at saken hadde pågått en stund, og etter at Skarseth hadde fått vite at han var for sent ute med å melde inn yrkesskaden, sier advokat Laugerud, i advokatfirmaet Campell & co.
I flere år og i flere klagerunder bisto han Skarseth, som har kjempet for at skaden han fikk etter fallet skal ses på som yrkesskade.
• Les artikkelen: I snart 20 år har Arne (71) kjempet for sin egen sak.
Saken på 1-2-3
Ulykke på jobb: Arne Skarseth skadet seg i 2005 da han falt på isen mens han jobbet. Han gikk ikke til lege rett etterpå, og meldte ikke skaden til Nav.
Manglende godkjenning: Ifølge Nav er en av hovedårsakene til at skaden ikke blir godkjent som yrkesskade han meldte for sent fra om den.
Kamp mot systemet: Skarseth har kjempet i flere år for å få skaden godkjent som yrkesskade, inkludert møter med Nav, saker i Trygderetten med advokat og kontakt med leger.
Økonomiske utfordringer: Etter skaden måtte han avvikle firmaet sitt, noe som førte til økonomiske problemer og gjeld.
Råd til andre: Skarseth oppfordrer andre til å oppsøke lege raskt etter en skade på jobb.
Oppsummeringen er laget av KI, og kvalitetssikret av Fagbladet.
Advokat Laugerud mener at opplysnings- og veiledningsplikten ikke ble oppfylt ovenfor Skarseth fra starten av saken, og at han ikke har visst helt hvordan han skal gå fram.
Dessuten:
– Skarseth svevde lenge i troen om at saken skulle ordne seg, og om at han hadde gjort som han skulle når det gjaldt å melde den inn som yrkesskade.
– Han var i kontakt med Nav flere ganger rett etter skaden, og har selv fått en oppfatning om at det har vært snakket om den som en yrkesskade, sier Laugerud.
– Han har vært svært uheldig og har falt mellom to stoler, mener Laugerud.
– Detektivjobb
Advokaten beskriver det slik: Tiden går, og når Skarseth oppdager at Nav ikke har behandlet saken hans som en yrkesskade i det hele tatt, da slår paragraf 13-14 i Folketrygdloven inn.
– Den paragrafen forutsetter at yrkesskaden er meldt inn til Nav innen et år etter at den skjedde, sier advokaten.
Han understreker at det selv om skademelding ikke er gitt innen denne fristen, kan det gis unntak når det er klart at forholdet er en yrkesskade.
– Men det er i ettertid som en detektivjobb å bevise hva som faktisk skjedde på jobb når det har gått flere år. Det blir nesten umulig, beklager Laugerud.
§ 13-14 Melding av yrkesskade
• Arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende stilling plikter snarest å sende skademelding til Arbeids- og velferdsetaten når en arbeidstaker, elev, student, tjenestepliktig i Forsvaret osv. blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.
• En person kan selv melde skaden, dersom det ikke gjøres av arbeidsgiver eller annen meldepliktig. Frilansere og selvstendig næringsdrivende må melde skaden selv.
• Kreftregisteret kan sende melding til Arbeids- og velferdsdirektoratet om sykdomstilfeller som det er grunn til å tro er yrkesbetinget. Taushetsplikten hindrer ikke dette.
• Et vilkår for rett til yrkesskadedekning er at yrkesskaden er meldt til Arbeids- og velferdsetaten innen ett år. En yrkessykdom må være meldt innen ett år etter at den syke eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen.
• Selv om skademelding ikke er gitt innen meldefristen, kan det gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid.
(kilde: lovdata.no)
Advokaten viser til prosess-skriv i saken der det argumenteres for nye opplysninger som er sendt inn i saken før behandling i Trygderetten. Det dreier seg blant annet ny legevurdering av datert i februar 2018.
«I nærværende sak har rådgivende lege etter en samlet gjennomgang konkludert med at «det er tilstrekkelig dokumentert årsakssammenheng og brosymptomer(*1) fra fallet i 2005,"», står det i prosess-skrivet sendt til Trygderetten fra advokaten.
Trist at det ikke holdt i Trygderetten.
– Jeg argumenterte for at det bevisbildet vi sendte inn skulle være nok. Det er trist at det ikke holdt i Trygderetten, sier advokaten.
Laugerud opplyser at han også har jobbet med liknende saker som Skarseth sin, og beskriver dem som ofte omfattende og vanskelige.
– Det alltid er et nåløye å nå fram når sakene går et stykke bak i tid. For mange blir dette en fortvilet situasjon, sier advokaten.
• Les også: Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning
– Faller utenfor
Han mener at politikere nok har valgt bevisst i forhold til lovverket når det gjelder yrkesskade-meldinger i etterkant.
– Det er et bevisst valg fra lovgivers side at det skal være vanskelig å fremme en yrkesskade når det er gått mer enn et år.
– Jeg tror ikke det er tilsiktet politisk sett, men dette betyr også at en del mennesker faller utenfor i en gråsone. Det blir det vanskelig for den som rammes, påpeker Laugerud.
*1 Krav om brosymptomer betyr at det må være en sammenheng mellom de plagene som oppstod akutt da personen ble skadet og de vedvarende plager vedkommende har i dag. (Kilde: Langseth advokatfirma)