Uheldige Arne (71) falt på isen. Det ble starten på et smertehelvete og 20 års kamp

VIGDIS ALVER OG PER FLAKSTAD

vigdis.alver@fagbladet.no

per.flakstad@fagbladet.no

{o}

Per Flakstad

– Jeg har tenkt mange ganger at jeg må prøve å legge denne saken bak meg. Men jeg har ikke greid det.

{/o}

Det meste gikk galt etter at Arne Skarseth (71) falt på isen mens han var på jobb i 2005.

I flere år har han vært som viklet inn i en floke han ikke vet hvordan han skal knyte opp. 

71-åringen som i dag er alderspensjonist, sitter nå hjemme i sin egen stue i Ringsaker kommune.

Utenfor vinduene, ved jordene nedenfor huset på den andre siden av veien vokste han opp. 

Skarseth er samboer, men denne formiddagen er ikke hun hjemme. Han har også to voksne sønner fra tidligere ekteskap, og flere barnebarn.

I mange år var Skarseth en aktiv lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, og han satt i kommunestyret i tolv år. 

Saken har preget ham i flere livsfaser. Gjennom åra har han samlet alle dokumenter om den i ringpermer.

Nå har han hentet flere av dem inn hit i stua der han også har dekket på kaffebordet.

Han gir Fagbladet tilgang til dokumenter i saken som gjelder en yrkesskade som aldri er blitt registrert og godkjent, noe Skarseth er sterkt uenig i.

Mens han blar i papirene foran seg, forteller han om det som har satt preg på livet hans siden fallet på isen mens han var på jobb en februardag i 2005.

Ifølge Nav er hovedårsaken til at skaden ikke blir godkjent at skademeldingen ble levert for sent, og at det ikke er sendt inn noen medisinske opplysninger som kan bekrefte at han ble skadet på jobben.

Se mer om Navs vurdering av saken lenger ned i artikkelen.

I retten, i møter, hos leger

Flere ganger i åra som har gått, har Skarseth vært i Trygderetten, men saken og påfølgende anker har ikke ført fram for ham. 

Flere ganger har Skarseth ringt til og hatt møter med Nav og trygdekontoret.

Flere ganger har han snakket med leger og spesialister for ulike plager.

– Jeg kan sette meg ned og grine, forteller han om hvordan han kan ha det nå på en helt vanlig dag.

Selv mener han det skyldes skaden han fikk på jobb for snart 20 år siden.

  Smertene han sier han fikk i nakke, knær og rygg gikk ikke over etter fallet på isen, forteller han. 

– Jeg har fortsatt vondt i ryggen, og nakken har jeg konstant vansker med.

Skarseth sier dette om konsekvensene av skaden i dagliglivet sitt nå: 

– Jeg kan stå opp, spise og må legge meg igjen. Eller jeg tar traktoren og freser litt, og må snu på hodet mens jeg gjør det. Da går jeg fullstendig tom.

Han har skrevet leserinnlegg i lokalavisa om sin egen sak, og i 2019 ville han arrangere fakkeltog på hjemstedet for å belyse den. 

– Jeg kunne satt meg ned og bare hevet trygd, men jeg synes det er et nederlag å ikke gjøre noe. 

• Les også: Advokat: – Et nåløye å nå fram

DOKUMENTER: Arne Skarseth tar vare på alle dokumenter i sin egen sak, han samler dem i ringpermer i hyller ved kjøkkenet hjemme hos seg selv.

Per Flakstad

Skadet også som ung

Livet har ikke alltid vært så snilt med Skarseth. 

I 1968 var han involvert i en motorsykkelulykke og fikk høyre arm hardt kvestet. Han lå seks måneder på sykehus og hadde flere operasjoner. 

Han viser fram hvordan fingrene på høyre hånd fortsatt er bøyd innover mot håndflata, og forteller at krafta ikke er som i den andre armen.  

På 1990-tallet ble han operert for prolaps i ryggen.

Men 71-åringen forteller også at han alltid likevel har hatt mye energi og et stort pågangsmot. Da han fikk jobb i Posten noen år etter motorsykkelulykken, trodde han det var jobben hans fram til pensjonsalderen.

Slik gikk det ikke.

Han fikk først halv uførepensjon på grunn av armen. 

Så kom det nedbemanninger i Posten, og han mistet jobben etter 29 års tjeneste.

– Jeg har et mål i livet, og det er å klare meg selv uten å være noen til byrde.

Startet eget firma

Skarseth tok sats da postjobben forsvant.

Ved hjelp av blant annet pengestøtte fra Nav, gitt som rente- og avdragsfritt lån på 660.000 kroner, og pantsetting av huset slik at han fikk lån til resten, bygget han opp sin egen og unike hogstbil med høy kran som rakk opptil 20 meter. Han opprettet firmaet «Arnes Trefelling».

Fra høsten 2003 kunne han slik påta seg vanskelige trefellinger i hjemdistriktet.

Ofte fikk han også med seg trærne etterpå. Fra stua peker han oppover mot et skogholt på en bakketopp som var i familiens eie. Der skaffet han seg ekstrainntekt ved å lage ved for salg etter hogsten. 

Han har gjennom alle åra vært medlem av Postkom, som nå er en del av Fagforbundet. 

PÅ JOBB: Her er Arne Skarseth med hogstbilen han fikk bygget da jobben i Posten forsvant. Bildet ble tatt da bladet Norsk Utemiljø laget reportasje i 17 minusgrader om Skarseth og firmaet hans. Før han skle på isen og før skaden.

Arve Nordlie

Da det gikk galt

Februardagen i 2005 mente Skarseth at det ikke var mer snø igjen i Hamar enn at det var trygt å utføre en jobb med å ta ned høye bjørketrær.  

Med konsollen for krana på magen stilte han seg opp i gata, slik han pleide, for å fjernstyre mot de høye toppene. Visiret på hjelmen var åpent – 71-åringen forteller at han trengte god sikt opp til tretoppene. 

– Så glir bena rett under meg, det var is.

På stuegulvet sitt viser han nå hvordan han falt forover, og beskriver det slik at han med en gang kjente smerte i nakken, knær og ryggen. 

«Jeg falt rett på kne og fikk ikke tatt meg føre og slo hodet rett i asfalten, så visiret på hjelmen bøyde seg og ble ubrukelig», står det i eposten fra ham som er gjengitt i kjennelsen fra en ankesak i Trygderetten i 2017.

Saken førte ikke fram for hans del.  

71-åringen setter seg tilbake i lenestolen og forteller mer om skadedagen og at han ville fullføre jobben likevel: 

– Jeg børstet av meg på knærne og fant igjen brillene mine. 

– Jeg har hatt mye vondt i livet, så jeg tenkte at jeg skal i alle fall får gjort ferdig jobben, så det gjorde jeg. Det var ingen stor jobb.

Han sier at han etter fallet og smertene likevel fortsatte med å hugge ved, og med småjobber, men han kom liksom ikke i havn, som han kaller det. 

Det fortsatte utover våren 2005, husker han. 

– Jeg kunne stå opp, føle meg bra, så plutselig var jeg fullstendig tom. Jeg tenkte ikke på at det kunne skyldes fallet på jobb. Hvis jeg hadde visst at det betydde noe, hadde jeg gjort noe med det, hevder Skarseth.

Han oppsøkte ikke lege rett etter fallet. Han tenkte etter hvert at han var blitt utbrent, og at det var forklaringen på at jobbingen ikke lenger gikk som det pleide. Det var mye snakk om utbrenthet blant menn rundt ham på denne tida, sier han. 

– Jeg tenkte det kunne gjelde meg også.

– Men jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg skulle være utbrent. Jeg som hadde en jobb jeg trivdes med og nesten ikke konkurrenter.

Måtte avvikle firmaet

Til slutt greide han ikke å jobbe mer, og noen måneder senere ble det søkt om fulltids uføretrygd for Arne, noe han fikk innvilget i juni 2006.

«Jeg sto der med mange ordre og stor gjeld, men orket ingenting. Det endte med at jeg måtte avvikle firmaet, selge bilen og motta trygd. (..)», heter det i eposten gjengitt i ankesaken som ble avgjort i Trygderetten i juni 2017.

Da han fikk full uføretrygd, og firmaet ble avviklet, ville Nav i kjølvannet av dette ha igjen sju tideler av pengestøtten han hadde fått for å utvikle hogstbilen. 

Skarseth sier at han hadde investert cirka 1,6 millioner kroner i bilen, og at han bare fikk cirka 800.000 kroner da han solgte den. Resten av investeringen hans ble igjen som gjeld.

– Jeg fikk ganske dårlig råd helt brått, sier han. 

Samme måned som han ble fullt ufør så han et TV-program om HMS og nakkeskade. 

– I programmet fortalte de hvor farlig det var med slike hjelmer med lang skygge på visiret som jeg hadde brukt da jeg falt. Da gikk det opp et lys for meg, at jeg ikke orket noe fordi jeg hadde fått en nakkeskade. 

Både før og etter dette startet en hel rekke uheldige omstendigheter for ham.

Flere runder

Et hovedspørsmål i saken hans er når skaden fra februardagen i 2005 har blitt meldt inn som yrkesskade.

 I 2021 begjærte Arne en gjenopptakelse av 2017-saken fra Trygderetten. I kjennelsen der denne begjæringen ble avvist heter det, med henvisning til 2017-rettsaken: 

«Hovedspørsmålet i saken er når skaden var meldt. Skarseth mente han hadde meldt skaden på et møte hos NAV 4. august 2005. Retten kom til at Skarseth først hadde meldt skaden 24. februar 2015, noe som var etter fristen på et år for å melde skaden i folketrygdloven (…)», står det i kjennelsen.

Skarseth rister på hodet hjemme i egen stue. 

Han føler han ikke har blitt trodd.

I prosess-skrivet sendt inn fra hans daværende advokatkontor da saken ble krevd gjenopptatt, vises det blant annet til en utskrift fra HELFO som dokumenterer at han har vært i kontakt med lege og behandlingsinstitusjoner en rekke ganger i 2005. 

Det vises også blant annet til nye opplysninger i saken.

I kjennelsen i 2021 skriver derimot retten « (…) etter rettens vurdering er ikke de nye opplysningene egnet til å kaste nytt lys over tidspunktet for når Skarseth meldte skaden, om han ble utsatt for en «arbeidsulykke eller om hans plager skyldes hendelsen. Ingen av de nye opplysninger er egnet til å føre til et annet resultat(..)»

Skarseths mening er at han har snakket om det som skjedde på jobbdagen i februar 2005 som en yrkesskade, men at dette ikke er dokumentert og ikke kommer fram av papirene. 

Han mener fortsatt at han har gitt opplysningene som trengs. Men Nav og Trygderetten legger til grunn noe annet enn det han står fast på. 

– Oftere og oftere lå jeg våken om natta for å tenke på hvordan jeg kunne angripe saken.

Skarseth sier at han i perioder har vært svært langt nede på grunn av saken, så langt nede at han har tenkt på vitsen med det hele.  

I 2008 nådde han en av bunnene.

• Les også: Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

NAV: - Svært beklagelig

I 2019 ble Arne Skarseth intervjuet av lokalavisa Ringsaker blad, og i den forbindelse svarte Nav på kritikken fra Skarseth i et intervju i lokalavisen:

– Det er svært beklagelig at han føler han har blitt urettferdig behandlet hos Nav. Nav ønsker å møte alle med forståelse og respekt, og sikre at enhver får riktige vedtak med de ytelser de har krav på etter gjeldende regler, skrev kontorsjef Liv T. Espedal i en e-post til Ringsaker Blad.

Samtidig har Nav et strengt regelverk som de er forpliktet til å følge blant annet for å sikre likebehandling av alle søkere.

Ifølge Espedal ble det ikke registrert noen skademelding fra Skarseth før i februar 2015. 

– For å ha rett til å få en skade godkjent som yrkesskade hos Nav, må skaden meldes innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. At Skarseth meldte skaden etter meldefristen, er likevel ikke hovedårsaken til at han har fått avslag. Selv om en skade er meldt for sent, kan Nav godkjenne den som yrkesskade dersom det er klart at forholdet er en yrkesskade. 

– Ifølge saksdokumentene tok han opp spørsmålet om yrkesskade med Nav første gang den 25. januar 2008. Han ble da orientert om at han måtte sende inn skademelding til NAV med bekreftelse fra lege om at han hadde oppgitt skaden som årsak da han søkte legehjelp.

• Les også: Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

I et nytt møte med Nav den 22. februar 2008 tok han igjen opp spørsmålet om yrkesskade, og det er da notert at legen han hadde snakket med ikke hadde registrert noe om yrkesskade. Han har ikke sendt inn noen medisinske opplysninger til NAV som kan bekrefte at han ble skadet den 15. februar 2005. Dette er hovedårsaken til at han ikke har fått godkjent skaden som yrkesskade, skrev Espedal videre.

Fagbladet har vært i kontakt med Nav og fått følgene tilbakemelding: Nav har stor forståelse for at Skarseth har hatt mange vanskelige møter med det offentlige gjennom årene. Men siden saken er ferdigbehandlet, viser Nav til svarene de ga i forbindelse med saken i Ringsaker Blad. 

USIKKER: Arne Skarseth (71) har ennå ikke bestemt seg for hva han skal foreta seg eller ikke framover, når det gjelder sin egen sak.

Per Flakstad

Vurderer veien videre

Skarseth har klart å reise seg igjen, men har ikke klarte å legge saken bak seg.

– Er dette en sak jeg skal glemme? Dette kan gjelde flere.

 Nå vet ikke 71-åringen helt hva han skal foreta seg videre. 

Han ser framfor seg i stua og tygger litt på det. 

Han ønsker egentlig å ta saken videre til Lagmannsretten, men det er en stor avgjørelse å ta for en pensjonist med gjeld.

– Jeg vurderer å søke om et lån på 100.000 kroner for å gjøre det, sier Skarseth.

I hverdagen nå holder han på litt utenfor huset og på tomta med traktor. Han har også i åra som har gått bygget en indre trapp i huset, og har bygget et påbygg.

Mye av tankene hans dreier seg likevel rundt det som skjedde på jobb den dagen i februar 2005.

Arne Skarseth har et eneste råd til andre som skader seg på jobben.

– Gå til lege med en gang. Få kopi av yrkesskademeldingen.