Aleris-rettssaken: Her er retningslinjene for konsulentbruk som Aleris har holdt hemmelig

Eirik Dahl Viggen

I 2017 fikk Aleris nye retningslinjer for konsulentbruk fra Skatteetaten. Nå publiserer vi dokumentet som Aleris nektet å legge fram for retten.

2019013019271720190410203756

tori@lomedia.no

I fjor høst ble det kjent at Aleris Ungplan & BOI inngikk et forlik med Skatt øst i 2017 etter fem år med bokettersyn hvor konsulentbruken ble gjennomgått.

Skatt Øst startet en kontroll med flere sider av driften i 2012 for å undersøke om selskapet kunne ha unndratt seg skatter og avgifter.

Forliket har blitt et tema i rettssaken hvor 24 selvstendig næringsdrivende konsulenter har saksøkt selskapet med krav om å bli ansett som fast ansatte.

Forrige uke forklarte styreleder Pål Christian Stange i retten at de 17 millionene Aleris betalte Skatt Øst som en del av forliket, var arbeidsgiveravgift for halvparten av konsulentene selskapet hadde i 2010 og 2011, årene bokettersynet gjaldt.

Dette måtte Aleris betale fordi Skatt Øst mente at konsulentene var feilklassifisert som oppdragstakere, og skulle vært innrapportert som ansatte.

Stange forklarte også at Skatteetaten utarbeidet nye retningslinjer for konsulentbruk i bransjen i etterkant av forliket, og at Aleris mottok dem og startet arbeidet med å rette seg etter dem i mai 2017.

Men hittil har Aleris avvist å legge fram retningslinjene, til tross for at saksøkerne har krevd dem fremlagt.

Nå starter rettssaken mot Aleris: – Vi er rettsløse som oppdragstakere

– Lett å forstå motivet

– Det er lett å forstå at Aleris ønsker å unndra denne informasjonen for domstolen. Retningslinjene slår langt på vei utvetydig fast at saksøkerne betraktes som arbeidstakere av Skatt Øst, skriver saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen i en e-post til FriFagbevegelse etter å ha sett gjennom retningslinjene.

Han retter også skarp kritikk mot Aleris for å ha nektet å legge fram retningslinjene tidligere.

– Samtidig som det er lett å forstå motivet i rettssaken, er det vanskelig å omfavne den holdning at ikke relevant informasjon som dette legges fram for retten når det etterspørres av egne ansatte i en rettssak. Jeg er ikke vant med slik atferd blant norske arbeidsgivere, som normalt opptrer langt mer samarbeidsorientert, skriver Edvardsen.

Han mener at en skattemessig klassifisering som arbeidstakere også må bety at de samme konsulentene må anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven, ferieloven, pensjonslovgivning og overenskomst med NHO, og spurte også Stange i retten om Aleris delte dette synet.

– Det er vanskelig å svare på, svarte Stange da.

Saksøkernes advokat: Aleris bryter de fleste standarder i arbeidslivet for å tjene mest mulig penger

Har redusert konsulentbruken

Retningslinjene er gjengitt i sin helhet i undersaken. Her lister Skatteetaten opp en rekke kriterier for når noen er å anse som ansatte, for eksempel at de er underordnet arbeidsgivers instruksjonsmyndighet, at de utfører arbeidet på arbeidsgivers sted, at de ikke har ansvar for driftsutgifter og resultat, og at de ikke kan sette inn vikar uten at det er godkjent av arbeidsgiver.

Skatteetaten bruker også et eksempel som ser ut til å gjelde den typen virksomhet Aleris Ungplan & BOI driver:

«Når en mottaker av godtgjørelsen kun har én oppdragsgiver, utfører arbeidet i lokalene til oppdragsgiver og ikke har ansvar for arbeidsresultatet ut over å stille sin arbeidskraft til disposisjon, blir utbetalingen ansett som lønn i skattemessig henseende. Dette vil typisk gjelde for personer som jobber i en bolig på linje med ansatte».

Aleris bekrefter overfor FriFagbevegelse at retningslinjene er de samme som de mottok fra Skatteetaten i 2017.

– Retningslinjene har ligget til grunn for det betydelige arbeidet Aleris Ungplan & BOI har foretatt med å redusere bruken av konsulenter etter at vi mottok dem fra Skatt Øst. Vi har ikke ytterligere kommentarer til dette mens rettsaken pågår, skriver administrerende direktør Erik Sandøy i en e-post til FriFagbevegelse.

Sandøy er nå formelt administrerende direktør i Stendi, som er det nye navnet på Aleris Omsorg. Aleris Ungplan & BOI er en del av dette selskapet.

Aleris-advokat: – Konsulentene har ansett det som en fordel å være oppdragstakere

Mistet jobben etter gjennomgang

Høsten 2017 måtte konsulentene i Aleris fylle ut et skjema med en rekke spørsmål som skulle avdekke om de var reelle oppdragstakere eller ikke. Skjemaet hadde tittelen «Sjekkliste for klassifisering som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Aleris», og ba konsulentene oppgi hvorvidt de hadde flere oppdragsgivere, om de selv sørger for vikar ved sykdom, om de er en del av grunnturnus og om de selv kan bestemme hvordan de skal gjennomføre oppdraget.

Dette skjemaet har blitt omtalt i retten som en del av prosessen Aleris satte i gang etter forliket med Skatteetaten.

Aleris bekrefter også at retningslinjene var en del av grunnlaget da skjemaet ble utformet.

Ifølge Fagforbundet mistet sju av konsulentene som saksøker Aleris jobben etter å ha svart «feil» på skjemaet. De fikk beskjed om at de ikke kvalifiserte som oppdragstakere. Tre av dem har tidligere uttalt seg til Dagbladet om prosessen.

– Jeg ble arbeidsledig på dagen og hadde ikke mange bein å stå på. Det er dårlig stil, sa den ene konsulenten til Dagbladet i fjor høst.

I tillegg gikk to av de 24 inn i en vikaravtale etter prosessen, og fortsatte å jobbe som før, ifølge Fagforbundet.

Aleris ønsker ikke å kommentere prosessen rundt de sju som mistet jobben i etterkant av skjemaet.

– Dette er spørsmål som vil bli gjennomgått i rettsaken og vi ønsker derfor ikke å kommentere dette nå, skriver Sandøy.

Aleris-direktør Erik Sandøy: – Vi våknet opp til påstander vi ikke kunne forestilt oss i egen fantasi

Saken fortsetter under bildet.

Ole Palmstrøm

Her er Skatteetatens retningslinjer i sin helhet:

Lønnstaker eller selvstendig næringsdrivende?

Hovedregelen er at den som utbetaler vederlag for arbeid skal behandle utbetalingen som lønn. Dette gjelder også utbetalinger til ikke ansatte arbeidstakere, såkalte frilansere. Den som utbetaler har plikt til å foreta skattetrekk etter skattebetalingsloven og skal innberette beløpet i A-meldingen og beregne arbeidsgiveravgift. Unntak gjelder dersom mottaker er selvstendig næringsdrivende. Utbetaler må derfor forsikre seg om at vilkårene for næringsvirksomhet er oppfylt i hvert enkelt tilfelle når det betales etter faktura.

Viktige momenter i vurderingen

Typiske karaktertrekk ved lønn:

• Mottaker har ikke risikoen for arbeidsresultatet ut over det å stille sin arbeidskraft til rådighet.

• Eventuelle reklamasjoner på utførelsen av arbeidet er arbeidsgivers/oppdragsgivers ansvar

• Mottakeren er underordnet arbeidsgivers/oppdragsgivers ledelse, instruksjon og kontroll, faglig og praktisk

• Mottakeren vil være underordnet også når vedkommende har høy kompetanse i relasjonelt arbeid. Høy kompetanse fratar ikke utbetalingen karakter av å være lønn. Vurderingen er den samme selv om mottakeren har en korttidskontrakt/-engasjement

• Mottaker kan ikke sette inn vikar for egen regning uten at denne er godkjent av arbeidsgiver/oppdragsgiver

• Mottakeren får betalt for selve arbeidet og har ikke ansvar for å dekke driftsutgifter eller andre utgifter for eksempel til brukernes behov

• Arbeidet utføres i hovedsak på arbeidsgiver/oppdragsgivers sted

Typiske karaktertrekk ved næringsvirksomhet:

• Virksomheten drives for oppdragstakers regning og risiko:

- Oppdragstaker holder egne driftsmidler og dekker utgiftene til sådanne

- Oppdragsgiver kan reklamere på dårlig utført arbeid

- Oppdragstaker har ikke krav på vederlag hvis arbeidet ikke er utført i henhold til kontrakten og kan bli erstatningsansvarlig overfor oppdragsgiver for mangelfullt utført arbeid

• Oppdragstaker skal utføre et nærmere angitt oppdrag som er avgrenset i tid

• Oppdragsgiver har ikke faglig eller administrativ instruksjonsmyndighet

• Oppdragstaker kan stille med andre enn seg selv, for eksempel egne ansatte, og for egen regning

• Oppdragstaker har ikke krav på flere oppdrag fra oppdragsgiver

• Oppdragstaker selger regelmessig sine tjenester til flere oppdragsgivere

• Oppdragstaker driver virksomheten fra eget sted

Eksempler:

• Når en mottaker av godtgjørelsen kun har en oppdragsgiver, utfører arbeidet i lokalene til oppdragsgiver og ikke har ansvar for arbeidsresultatet ut over å stille sin arbeidskraft til disposisjon, blir utbetalingen ansett som lønn i skattemessig henseende. Dette vil typisk gjelde for personer som jobber i en bolig på linje med ansatte

• Ved engasjement i ledig stilling - utbetalingen anses som hovedregel som lønn

• Utbetaling til «ringevikar» vil typisk være lønn

• En person kan være lønnstaker i en sammenheng, og næringsdrivende i en annen. Dette kan være tilfelle når personen jobber f eks som miljøterapeut på en boenhet (lønn) og i tillegg driver regelmessig kursvirksomhet over tid med flere oppdragsgivere (næring)

• En person som bare av og til holder kurs for andre enn sin faste arbeidsgiver, regnes som arbeidstaker også når det gjelder inntekter fra kurs

• Enkeltstående, tilfeldige oppdrag (ekstraarbeid) er i seg selv ikke nok til å si at mottakeren driver næringsvirksomhet. Utbetaling i et slikt tilfelle vil ofte være lønnsinntekt. For at det skal være næringsinntekt er det krav om at virksomheten må ha en viss varighet og et visst omfang og drives for egen regning og risiko

• Utbetaling til et AS for kjøp av en tjeneste etter faktura vil i utgangspunktet være næringsinntekt for selskapet under forutsetning av at selskapet driver virksomhet (feks utleie av arbeidskraft). Er det eieren av selskapet som utfører tjenesten, vil det bli spørsmål om eieren er rette mottaker av utbetalingen og rett skattesubjekt. Dersom denne eieren utfører arbeid på en boenhet på linje med ansatte og har mottatt en inntekt for dette arbeidet, vil utbetalingen typisk være lønnsinntekt for eieren. En lønnstaker kan ikke med skattemessig virkning velge å overføre arbeidsinntekt til sitt eget selskap slik at inntekten i stedet skattlegges på selskapets hånd.

En selvstendig næringsdrivende vil kunne ha en ansvarsforsikring som dekker erstatningsansvar for mangelfullt utført arbeid. Andre type forsikringer har liten betydning i vurderingen av om en utbetaling skal anses som lønnsinntekt eller næringsinntekt for mottakere. Ikke-ansatte arbeidstakere (frilansere som er lønnstakere iht skatteloven) vil på linje med personlig næringsdrivende kunne ha behov for tilleggstrygd for å dekke tap av inntekt i de sykedagene som ikke dekkes av folketrygden. Det samme gjelder frivillig yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring. I tillegg nevnes at det objektive arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven omfatter frilansere, men ikke næringsdrivende, men her er det et vidt arbeidsgiverbegrep slik at også noen næringsdrivende kan være omfattet for at en skadelidt skal oppnå tilstrekkelig vern. Vi viser til HRD Rt. 2015 s 475 hvor et advokatfirma ble ansett for å ha objektivt arbeidsgiveransvar for en av partnerne som var selvstendig næringsdrivende.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy