KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Nå ber Christin Ø. Haslestad og Lars Vereide sentrale myndigheter sørge for at dette blir standardutstyr i hele landet.

Hjertekompresjonsmaskiner, også kalt brystkompresjonsmaskiner, kan holde blodstrømmen i gang under hjerte-og-lunge-redning (HLR).

{s1}

Dette er ikke obligatorisk utstyr i norske ambulanser, og det er opp til sjukehusene om de vil kjøpe inn dette. Men fordi det har vært og er innsamlingsaksjoner en rekke steder i landet, kommer dette nyttige hjelpemiddelet på plass i stadig flere ambulanser.

Et ferskt eksempel er tolv ambulanser som nylig fikk maskiner av typen Lucas 3, etter at ambulansearbeidere ved Sørlandet sjukehus (SSHF) dro i gang en innsamling for Agder.

De samlet inn nesten 1,6 millioner på sin fritid. I tillegg spyttet Fagforbundet Agder i drøyt 148.000 kroner, som tilsvarer det en maskin koster.

{f1}

Fra før var det samlet inn til ambulanser i Grimstad og Kristiansand i samme region. Dermed er det bare en håndfull av ambulansene på de 21 stasjonene under Sørlandet Sjukehus som nå mangler dette utstyret.

• Her jobber ambulansearbeiderne like mye på vannet som langs svingete veier

Unntak fra regelen

Leder i yrkesseksjon Helse og Sosial, Fagforbundet Agder, Christin Ø. Haslestad, understreker at Fagforbundet normalt ikke bevilger penger til formålet.

– Vi gjorde et unntak fordi det var ansatte som sto bak innsamlingen og fordi vi veit at utstyret er fornuftig og gir ambulansearbeiderne bedre arbeidsvilkår. Men prinsipielt mener vi dette bør være standard utstyr, finansiert av det offentlige, sier Haslestad og viser til at dette er velprøvd og svært nyttig utstyr for pasienter med hjertestans.

• Slik blir du framtidas brannkonstabel

Opplæring

Det mener også ambulansearbeider i Arendal, Lars Vereide som betegner det som en fallitterklæring at man må tigge for å få akuttmedisinsk utstyr.

– Men vi er veldig glade for den store givergleden. Folk har tatt ansvar for det som burde være myndighetens ansvar å finansiere.

Selv om SSHF ikke har prioritert innkjøp av slike maskiner, vil foretaket ta seg av nødvendig opplæring i bruk og vedlikehold av utstyret.

– Sjukehuset skal ha takk for at det har påtatt seg dette. Vi ser at maskinene gjør arbeidshverdagen så mye bedre for våre medlemmer, sier Haslestad.

• Solid økning av minstelønnssatsene for ambulansearbeidere

Sju millioner til UNN

I Nord-Norge, der avstandene til sjukehus ofte er lange, har flere lokalsamfunn skaffet penger til brystkompresjonsmaskiner.

Blant annet ble det samlet inn hele sju millioner kroner som finansierte 48 maskiner, gitt i gave til Universitetssjukehuset i Nord-Norge (UNN). Dermed fikk samtlige ambulansebiler i sjukehusets område hver sin brystkompresjonsmaskin, melder NRK. Akuttoverlege og doktor i medisin ved UNN, Mads Gilbert, var både overveldet og kritisk.

– Det er utrolig bra at folk donerer. Men det er uverdig at man må starte private innsamlingsaksjoner, sier han.

Rødgrønt ja

Lite tyder imidlertid på at dette blir et offentlig ansvar med det aller første. Kjersti Toppe i Senterpartiet stilte tidligere i høst spørsmål til helseminister Bent Høie i Stortinget, om regjeringen ville vurdere om brystkomprimeringsmaskin skal være standard og offentlig finansiert utstyr i alle ambulanser. Høie svarte da at det er helseforetakene som må vurdere og prioritere behov, innkjøp og investeringer.

Ap vil ruste opp

Men på rødgrønn side har ambulansearbeiderne gehør. Arbeiderpartipolitiker og medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tuva Moflag, sier til Fagbladet at partiet har programfestet at det ønsker å sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og i ambulansebasene.

Tuva Moflag

Kathrine Geard

– Hjertekompresjonsmaskinene vil være et eksempel på det. Arbeiderpartiet setter av 200 millioner kroner i vårt alternative budsjett til prehospitale tjenester.

Redde liv

Moflag er imponert over hvordan fra frivillige, Fagforbundet og andre aktører i det ganske land har samlet inn store midler for å ruste opp ambulansene.

– Mange har bidratt til å heve kvaliteten flere steder, men staten må ta ansvar for å heve standarden og sikre et likeverdig tilbud for alle. Det kan ikke være en tilfeldig innsamling som avgjør om man kan redde liv eller ikke, sier Moflag.

Verdifullt hjelpemiddel

Det foreligger ikke forskningstall som entydig viser at brystkompresjonsmaskiner gir bedre levedyktighet etter hjertestans. Men Vereide veit av praktisk erfaring at Lucas 3 er et verdifullt hjelpemiddel. Når ambulansearbeidere rykker ut til en pasient med hjertestans, har veldig ofte publikum allerede satt i gang med hjertekompresjon. Mye fokus på slik uunnværlig livredning i seinere år har hatt den gledelig effekten at både voksne og barn begynner å kunne dette, påpeker ambulansearbeideren.

– Men alle som har utført hjertekompresjon, opplever at det er ekstremt krevende i lengden. Det gjelder oss også. Derfor sender vi gjerne to biler slik at fire personer kan gjøre jobben. Fordelen med en hjertekompresjonsmaskin er at den holder kontinuerlig frekvens og riktig dybde. Det betyr god kvalitet og stor effekt, sier Vereide.

Under transport

Det er andre fordeler også. Maskinen gjør at de kan gi livreddende kompresjoner i bil under transport til sjukehus. Det gjøres av og til manuelt også, men det innebærer at ambulansearbeiderne må ta av sikkerhetsselen under kjøring som egentlig ikke er lov.

– Det slipper vi nå. I stedet kan vi konsentrere oss om luftveier og medisinering. Det er som natt og dag, mener ambulansearbeideren, som også er klinikktillitsvalgt ved prehospitale tjenester SSHF.

Funn i masteroppgave

Dette påpekes også i masteroppgaven «Bruk av mekanisk brystkompresjonsmaskin ved hjertestans utenfor sykehus i ambulansetjenestene i Tromsø og Narvik: Er det nyttig?», skrevet av Marie Jakola Skansen og Ingrid Anette Hustad Olsen i 2019.

De kunne fortelle at åtte av ti ambulansearbeidere rapporterte at brystkompresjonsmaskin var enkel i bruk. «Ingen rapporterte at monteringen på pasienten hadde gått på bekostning av nødvendige tiltak som tidlig igangsatt HLR og tidlig defibrillering».

Konklusjonen var blant annet at «innføringen har muliggjort transport av denne pasientgruppen til videre livreddende sykehusbehandling under trygge og forsvarlige forhold for både pasient og ambulansearbeidere. Overlevelsen ved prehospital hjertestans for pasienter i denne studien var høyere enn landsgjennomsnitt».

Innført andre steder

I USA og en del europeiske land er hjertekompresjonsmaskin obligatorisk i ambulansene. Det samme gjelder i norske ambulansefly. I ambulansehelikoptertjenesten har alle basene en slik maskin.

Vereide og Haslestad mener det er på tide at helsemyndighetene sørger for at det også blir en del kravspesifikasjonene til ambulansene på veien, akkurat som hjertestartere i sin tid ble det.

– De var heller ikke noe must – det kom vel ikke nasjonale krav til hjertestartere før i 2002. Men nå er det helt uaktuelt med ambulanser uten det.