Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

– Dette handler ikke bare om fire timer. Det handler om hvem som får definere behovet. Hvem vi velger å tro på. Og om hvilket samfunn vi ønsker å være, skriver leder i organisasjonen Ammefri – råd og rettigheter, Lisa Gabrielsen Nybrott i et debattinnlegg i Dagsavisen sammen med fire andre.

De skriver om helsefagarbeideren som søkte om fire timer ulønnet ammefri på kveldsvakt. Saken ble nylig behandlet i Tvisteløsningsnemnda. Der ga flertallet arbeidsgiver medhold i at behovet for fire timer ulønnet ammefri ikke var godt nok dokumentert.

• Nektes fire timer ammefri: – Veldig stressende

Organisasjonen Ammefri mener Fagforbundet og LO bør ta saken til retten. I skrivende stund har de samlet inn mer enn 5400 underskrifter.

Vil styrke fagforeningene

De ber også forbundene om å ta ammefri på alvor – noe de mener ikke skjer i stor nok grad i dag.

– Vi ber alltid kvinner om å ta kontakt med sine tillitsvalgte. Vi ønsker jo egentlig ikke å eksistere – vi vil at kvinner skal få hjelp av fagforeningene. Men dessverre opplever vi altfor ofte at kvinner ikke har fått hjelp av verken lokal tillitsvalgt eller hovedtillitsvalgt. Vi opplever ikke at Fagforbundet, eller andre forbund tar ammefri på alvor, sier Nybrott.

Kunnskapen og interessen for ammefri er for dårlig, mener hun.

– Sakene blir ikke tatt videre. Beskjeden når ikke fagforeningstoppene. De har ikke peiling på hva som foregår. Slitne småbarnsmødre gir opp og opplever ikke at forbundet er der for dem, sier Nybrott.
De mener forbudene burde hatt en ammefri-ekspert internt, som kan bistå tillitsvalgte.

Da de nylig spurte sine medlemmer på Facebook, svarte 98 av dem følgende:
• 40 prosent sa de fikk lite eller ingen støtte av fagforening eller tillitsvalgte i sin ammefri-sak.

• 27 prosent tok ikke kontakt med sin tillitsvalgt fordi de fikk inntrykk av at tillitsvalgt manglet kunnskap om ammefri.

• 33 prosent mente de fikk god hjelp.

Fagforbundet: – Våre tillitsvalgte hjelper til

Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsen vil ikke blankt utelukke å ta saken videre, men ber helsefagarbeideren gå gjennom lokal tillitsvalgt først.

– Dette er en lokal sak, som håndteres av tillitsvalgt lokalt. Hvis den skal til retten, så skal den behandles videre i vårt system først, og bli vurdert på normalt vis, sier Green Nilsen.

I tillegg til å være forhandlingsleder sitter hun i Fagforbundets politiske ledelse.

– Er du enig i at Fagforbundet bør bli bedre på å gi medlemmer hjelp i spørsmål om ammefri?

 – Jeg har ingen opplevelse av at vi ikke har god nok kompetanse på ammefri. Våre tillitsvalgte hjelper til hvis våre medlemmer har spørsmål de har behov for å avklare. De vurderer sakene som kommer inn, og jeg stoler på at systemet vårt fungerer.

– Burde Fagforbundet ansette en egen ammefri-ekspert?

– Vi har mer 17.000 tillitsvalgte som forvalter de ulike tariffavtalene vi har. Når de trenger råd og hjelp, har de kompetansesentrene de kan henvende seg til. Vi skal ikke ha eksperter på enkeltområder. Hvor mange skulle vi hatt da? Ammefri er en viktig rettighet for oss, akkurat som alle andre arbeidsvilkår er viktige.

 – Er du bekymret for at medlemmer skal miste tillit til Fagforbundet?

– Vi håper og tror at folk får den hjelpen de skal. Utgangspunktet vårt er at vi skal dekke medlemmenes behov. Men med så mange medlemmer vi har, så er det ikke sikkert at vi bare har fornøyde medlemmer. Det er heller ikke sikkert at medlemmene har krav på det de tror. I saker vi ikke kan gjøre noe med, håper vi at vi kan bidra med kunnskap. 

• Småbarnsmor Nora (29) slår alarm: Ber Fagforbundet kreve bedre amme-avtale

Etterlyser mer tillit

Helsefagarbeideren hadde lagt fram en legeerklæring der det sto at «det anbefales at arbeidsgiver tilrettelegger slik at ovennevnte pasient får nødvendig tid til amming.»

Arbeidsgiver mente det holdt med to timer, og at legeerklæringen ikke var konkret på at hun trengte mer tid enn det.

I arbeidsmiljøloven står det at «kvinner som ammer sitt barn, kan kreve den fri hun av den grunn trenger.»

I forarbeidene til loven står det at arbeidsgiver kan be om dokumentasjon på at tiden faktisk brukes til amming, hvis de har en begrunnet tvil.

I underskriftskampanjen skriver Ammefri: «Vi må gå rettens vei – for at arbeidsgivere i fremtiden ikke kan nekte både lønnet og ulønnet ammefri basert på subjektiv vurdering av noens amming.»

– Kan ikke arbeidstakere bare skaffe en mer detaljert legeerklæring i de tilfellene der arbeidsgiver er i tvil?

– Kvinnen i denne saken hadde en legeerklæring. Den ble veid, og funnet for lett. Hvor mye informasjon skal man gi fra seg, og hvor skal grensen gå? Denne ordningen er basert på tillit. Hvor ble det av tilliten? sier Nybrott.

Loven ble endret i 2014. Da stilte også Norsk Sykepleierforbund spørsmål i sitt høringssvar ved hvordan amming skulle dokumenteres.

Nybrott frykter at avgjørelsen til Tvisteløsningsnemnda vil føre til økt kontroll over ammefri. Organisasjonen er ifølge henne blitt kontaktet av mange kvinner som er blitt bedt om å dokumentere behovet for amming.

Ikke skjedd før

– Når det gjelder Tvisteløsningsnemnda for arbeidstidssaker, er det meg bekjent første gang at de «overprøver» den ammende kvinnens vurdering av behovet for amming, sier Tine Eidsvaag.

Hun er førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Nemnda har behandlet spørsmål om ammefri fem ganger. I 2020 fikk en spesialsykepleier enstemmig medhold. Hun søkte om 1,5 time ulønnet ammefri. Arbeidsgiver ville bare gi 1 time, og begrunnet avslaget med driftshensyn.

«Loven setter ingen grense for hvor lenge eller hvor ofte en kvinne kan amme sitt barn i arbeidstiden. Utover at kvinnen faktisk må amme, oppstilles heller ingen betingende vilkår for retten til fri.» uttalte nemnda.

• Når kan du ta fri med lønn for å amme? – ⁠ Lovløse tilstander rundt puppen

Amming, eller?

Helsefagarbeideres sak er den første hvor nemnda skal vurdere om tiden faktisk brukes til amming. Flertallet i vedtaket konkluderte med at arbeidstakeren ikke har klart å dokumentere eller sannsynliggjøre det.

Nemndas mindretall fant ikke grunnlag for å overprøve arbeidstakers vurdering.

– Er det garantert at de hadde godtatt fire timer ulønnet ammefri hvis legeerklæringen var mer detaljert?

– Tvisteløsningsnemnda står fritt til å vurdere bevisene i saken. Men det skal nok en del til for at en overprøver en mer detaljert legeerklæring, sier Eidsvaag.

Hun tviler på at dette vedtaket vil føre til at nemnda vil fatte samme vedtak i lignende saker.

Kvinnens vurdering

Dersom helsefagarbeideren tar saken til retten, mener Eidsvaag at hun har to alternativer.

– Eventuelt en kombinasjon av de to. Det første alternativet er å hevde at hun hadde rett på ammefri. Hvis kvinnen får medhold, kan hun få erstatning, men bare for økonomisk tap. Ettersom hun søkte om ulønnet ammefri, har hun neppe hatt noe særlig økonomisk tap. Den andre muligheten er at en går til søksmål og hevder at den manglende tilretteleggingen for amming utgjør diskriminering i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Hvis en her får medhold, kan en også kreve erstatning for ikke-økonomisk tap, sier hun.

– Hvordan kan hun argumentere for at hun har rett på ammefri?

– Hun kan argumentere for at det er kvinnens egen vurdering av behovet som er avgjørende. Det er ikke gitt at hun ville nådd fram med dette.

• «Det føltes som om alle kvinner jeg kjente jobbet konstant, og hvis de ikke var på jobb, hentet de i barnehagen eller ammet»