Frøydis Falch Urbye

redaksjonen@fagladet.no

– I natt våknet jeg og kom på at det kanskje var feil timelønn vi hadde regnet på hele tiden, sier Anita Dregelid (54). 

– Hva gjorde du da?

– Jeg stod opp og skrev en post it-lapp til meg selv.

54-åringen er på jobb når hun er på jobb og på jobb når hun er hjemme. Derfor har hun laget én enkel regel: Når hun er ute med venner eller sammen med familien, er rådgiverjobben på Kompetansesenteret i Stavanger et ikke-tema.

• Mening: Reduksjon i arbeidstid gir flere arbeid

I grenseland av hva de kan tåle

Fagforbundet har i dag 11 kompetansesentre, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. De utgjør en av forbundets viktigste seksjoner, mener Dregelids sjef Bernth-Harry Eliassen. 

– Vi er en kamporganisasjon for medlemmene, men i dag er det sånn at den største andelen av forbundets midler til ansatte og frikjøpte, går til det organisatoriske og politiske arbeidet.

ESSENSIELL: Arbeidet kompetansesentrene gjør, er noe av det viktigste fagforeningene driver med, mener leder for kompetansesenteret Stavanger, Bernth-Harry Eliassen.

Frøydis Falch Urbye

Han forteller om stort arbeidspress. Det gjør at han stadig er bekymret for Dregelid og de andre rådgiverne på kontoret. Derfor forsøker han å lette presset ved å løse en del av sakene selv. I tillegg har han hentet inn Riitta-Liisa Koskela, en kollega som egentlig har gått av med pensjon.

– Arbeidsmengden vår er så stor at jeg vil si at vi ligger i grenseland for å kalle rådgiverne overarbeidet. Dette er en spennende jobb med stor variasjon, men flere av de ansatte kommer nok også på jobb fordi de ikke har samvittighet til annet, sier han.

• Kontoransatt: – Jeg håper vi ikke blir erstattet av roboter

Svar eller søksmål

– Hvor lenge skal jeg vente på svar fra kommunen før jeg purrer på dem?

Den pensjonerte rådgiveren Koskela har allerede ventet i to lange uker på svar på spørsmål angående en ansatt som i flere år har mottatt terapeutlønn uten å være terapeut, og nå har blitt satt ned i lønn. Rundt møtebordet innerst i det romslige lokalet grubler kollegene.

– Personlig hadde jeg purret etter 14 dager. Gi dem en ny frist og beskjed om at hvis vi ikke hører noe, så sender vi saken til juridisk med tanke på å ta ut søksmål, svarer Eliassen bestemt, før han henvender seg til journalisten:

– Som du skjønner, er det enkelte kommuner vi alltid sliter med og som ofte gir oss gale opplysninger. Likevel er det kommunene vi aldri hører fra som gir oss flest bekymringer.

FAGPRAT: Diskusjonene går heftig på kompetansesenteret. Fra venstre: Riitta-Liisa Koskela, Anne Kristine Helleland, Anita Dregelid og Bernth-Harry Eliassen.

Frøydis Falch Urbye

Nytt system, eller ta med tidligere ansatte

Eliassen mener det tar minst et par år før man er en god rådgiver, fordi det er så mange tariffavtaler og så mye lovverk som må læres. Som den nyeste på kontoret får Dregelid tildelt saker innenfor en rekke saksfelt, for å opparbeide seg bredest mulig kompetanse.

De siste ukene har hun jobbet med en sak som i først ble presentert som et enkelt problem: En kommune hadde sagt opp avtalen med en arbeidsgiver som har brukerstyrt assistanse, som igjen har sagt opp de ansatte som var tilknyttet BPA-ordningen. De tre medlemmene som har tatt kontakt med kompetansesenteret mener de har gått i en ulovlig turnus, og vil kreve kompensasjon. Etter litt arbeid med saken kommer det frem ytterligere informasjon: Det er kommunen skal ta over brukeren, noe de ansatte tolker som en virksomhetsoverdragelse.

– Hvis det ikke skal regnes som virksomhetsoverdragelse, må de lage et helt nytt system, sier Dregelid, før hun utdyper:

– Vi mener tilbudet er akkurat det samme som denne arbeidsgiveren hadde, og da har de ansatte krav om å bli med over til den nye arbeidsgiveren, som er kommunen.

Dersom hun ikke klarer å få til en enighet mellom de ansatte og kommunen, må hun ta kontakt med forbundsadvokaten og hevde virksomhetsovertagelse.

– Vi får noen sånne komplekse saker innimellom, som involverer flere arbeidsgivere og flere mulige brudd, sier Dregelid.

Ikke alltid enig med medlemmene

Rådgiverne på kompetansesenteret i Stavanger sentrum går på jobb for Fagforbundets lokale medlemmer. Likevel hender de at de som jobber her får en viss forståelse for motpartens avgjørelser, for eksempel arbeidsgivere som forsøker å kvitte seg med trøblete ansatte.

– Vi har hatt medlemmer som har utført handlinger på sin arbeidsplass som ligger langt utenfor det akseptable, sier Eliassen.

For rådgiverne møter et tverrsnitt av landets arbeidstagere. Blant dem finnes også arbeidstagere som ender opp i slåsskamp med kolleger eller gjør andre ting som gjør dem utfordrende å jobbe sammen med. Men selv om noen havner i trøbbel med arbeidsgiveren med god grunn, kan de likevel ha en sterk tro på at kompetansesenteret og tillitsvalgte skal klare å rydde opp i situasjonen.

– Man kan kanskje si at noen av dem i noen tilfeller har framvist en oppførsel som gjør arbeidsgivers avgjørelse forståelig, legger Eliassen til.

En årelang kamp for medlemmene

I april, da Fagbladet var på besøk, hadde Dregelid og de tre kollegene hennes 162 løpende saker. Det var omtrent like mange som 54-åringen selv behandlet i løpet av hele 2019. Rekorden på kontoret er 170. Ikke at er en konkurranse.

Enkelte saker er ferdigbehandlet i løpet av en dag, andre saker går gjennom hele rettssystemet og kan ta flere år før de kan avsluttes. Heldigvis er det ett viktig ledd mellom de fire rådgiverne, de to kontoransatte og hele fylkets medlemsmasse: De tillitsvalgte.

Kompetansesentrene fungerer nemlig slik: Ett av Fagforbundets snart 400.000 medlemmer tror hen har fått utbetalt for lite lønn, er usikker på om de er tvunget til å ta ut hele ferien i juli eller opplever seg trakassert av en kollega.

Første stopp er arbeidsplassens tillitsvalgte. Mange saker løser seg allerede her. Men hva som den tillitsvalgte ikke vet svaret eller den ansatte ikke stoler på at den tillitsvalgte har gitt riktig svar? Da kan enten den tillitsvalgte eller den ansatte ringe sitt lokale kompetansesenter. I snitt skjer akkurat det omtrent 25 ganger hver eneste uke.

De tillitsvalgte spiller også en annen, svært viktig rolle for kompetansesentrene. Når en av rådgiverne slutter, er det uten unntak blant tillitsvalgte Eliassen finner nye kolleger.

– Etter oljekrisen fikk vi mange søkere med både universitets- og høyskoleutdannelse. De er sikkert kjempekompetente og dyktige saksbehandlere, men de har jo ikke noen erfaring med det vi driver med. Vi tok ikke noen av dem til intervju, de ante jo ikke hva slags verden de skulle til, sier Eliassen.

I stedet endte han opp med å ansatte Time kommunes hovedtillitsvalgt, Anita Dregelid.

Den tidligere hjelpepleieren og hovedtillitsvalgte har omtrent samme bakgrunn som sine kolleger: En yrkesutdannelse, noen års erfaring fra yrkeslivet og til slutt en periode som tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt.

– Klart det er viktig at vi som jobber her, har arbeidsbakgrunn fra å jobbe der ute. Vi har kjent det på kroppen og på alle andre plan, sier Dregelid.